Kommisjonsforordning (EU) 2019/649 av 24. april 2019 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 med hensyn til andre transfettsyrer enn dem som forekommer naturlig i fett av animalsk opprinnelse
Berikingsforordningen om tilsetting av vitaminer og mineraler til næringsmidler: endringsbestemmelser om transfett
Commission Regulation (EU) 2019/649 of 24 April 2019 amending Annex III to Regulation (EC) No 1925/2006 of the European Parliament and of the Council as regards trans fat, other than trans fat naturally occurring in fat of animal origin
Norsk forskrift kunngjort 1.11.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2019)
Sammendrag av innhold
Transfettsyrer er et stoff som det er konstatert at har helseskadelige effekter. Et høyt inntak av transfettsyrer øker i alvorlig grad risikoen for hjertesykdom, mer enn noe annet næringsstoff pr. kalori. Koronar hjertesykdom er den hyppigste dødsårsaken i Unionen. Utredninger viser at en lovbestemt maksimumsgrense for industrielle transfettsyrer i næringsmidler, synes å være det mest effektive tiltaket for folkehelsen, forbrukerbeskyttelsen og hensynet til det indre marked. Grensen er satt til maksimum 2 gram transfett pr 100 g fett i næringsmidler som er beregnet for sluttforbrukeren eller til detaljhandel.
I forordning (EF) nr. 1925/2006 vedlegg III, oppføres stoffer som det er forbudt å bruke i næringsmidler, eller hvis bruk skal begrenses eller som skal under EU-overvåkning. Et slikt stoff må utgjøre en potensiell risiko for forbrukerne, jf. artikkel 8, stk. 1 i forordningen. En slik oppføring kan Kommisjonen gjøre på eget initiativ. Transfettsyrer bør plasseres i del B i vedlegg III til forordning (EF) nr. 1925/2006. På bakgrunn av den foreliggende vitenskapelige og tekniske kunnskapen, bør det bare være tillatt å tilsette transfettsyrer til næringsmidler eller bruke det i fremstillingen av næringsmidler, under de betingelsene som gis i vedlegget.
For å lette anvendelsen av den nye forordningen, er det hensiktsmessig å pålegge en opplysningsplikt på driftsansvarlige for næringsmiddelvirksomheter, som leverer næringsmidler til andre driftsansvarlige for næringsmiddelvirksomheter, bortsett fra til detaljhandel. De skal sikre at opplysning om mengden transfettsyrer, leveres til den driftsansvarlige som mottar næringsmidlene. Dette gjelder hvis innholdet av transfettsyrer overstiger 2 gram pr. 100 gram fett, men ikke hvis transfettsyrene er naturlig forekommende i animalsk fett.
Næringsmidler som ikke er i henhold til kravet, kan settes på markedet frem til 1. april 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forskrift om transfettsyrer i næringsmidler har vært i kraft siden 16. januar 2014 i Norge, jfr Lovdatas forskrift; https://lovdata.no/forskrift/2014-01-16-34.
I praksis regulerer forskriften det samme som den nye forordningen, dvs. innholdet av industrielt fremstilte transfettsyrer i næringsmidler beregnet på sluttforbruker. Vår nasjonale forskrift gir ingen anvisning om plikten til overlevering av opplysninger i tidligere ledd i matkjeden, slik den gjøre i artikkel 2 i den nye forordningen. Denne nasjonale forskriften må oppheves ved implementeringen av EU-forordningen.
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for hverken myndigheter, næringen eller forbrukere fordi vi allerede har et tilsvarende nasjonalt krav.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Transfettsyrer er et stoff som det er konstatert at har helseskadelige effekter. Et høyt inntak av transfettsyrer øker i alvorlig grad risikoen for hjertesykdom, mer enn noe annet næringsstoff pr. kalori. Koronar hjertesykdom er den hyppigste dødsårsaken i Unionen. Utredninger viser at en lovbestemt maksimumsgrense for industrielle transfettsyrer i næringsmidler, synes å være det mest effektive tiltaket for folkehelsen, forbrukerbeskyttelsen og hensynet til det indre marked. Grensen er satt til maksimum 2 gram transfett pr 100 g fett i næringsmidler som er beregnet for sluttforbrukeren eller til detaljhandel.
I forordning (EF) nr. 1925/2006 vedlegg III, oppføres stoffer som det er forbudt å bruke i næringsmidler, eller hvis bruk skal begrenses eller som skal under EU-overvåkning. Et slikt stoff må utgjøre en potensiell risiko for forbrukerne, jf. artikkel 8, stk. 1 i forordningen. En slik oppføring kan Kommisjonen gjøre på eget initiativ. Transfettsyrer bør plasseres i del B i vedlegg III til forordning (EF) nr. 1925/2006. På bakgrunn av den foreliggende vitenskapelige og tekniske kunnskapen, bør det bare være tillatt å tilsette transfettsyrer til næringsmidler eller bruke det i fremstillingen av næringsmidler, under de betingelsene som gis i vedlegget.
For å lette anvendelsen av den nye forordningen, er det hensiktsmessig å pålegge en opplysningsplikt på driftsansvarlige for næringsmiddelvirksomheter, som leverer næringsmidler til andre driftsansvarlige for næringsmiddelvirksomheter, bortsett fra til detaljhandel. De skal sikre at opplysning om mengden transfettsyrer, leveres til den driftsansvarlige som mottar næringsmidlene. Dette gjelder hvis innholdet av transfettsyrer overstiger 2 gram pr. 100 gram fett, men ikke hvis transfettsyrene er naturlig forekommende i animalsk fett.
Næringsmidler som ikke er i henhold til kravet, kan settes på markedet frem til 1. april 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forskrift om transfettsyrer i næringsmidler har vært i kraft siden 16. januar 2014 i Norge, jfr Lovdatas forskrift; https://lovdata.no/forskrift/2014-01-16-34.
I praksis regulerer forskriften det samme som den nye forordningen, dvs. innholdet av industrielt fremstilte transfettsyrer i næringsmidler beregnet på sluttforbruker. Vår nasjonale forskrift gir ingen anvisning om plikten til overlevering av opplysninger i tidligere ledd i matkjeden, slik den gjøre i artikkel 2 i den nye forordningen. Denne nasjonale forskriften må oppheves ved implementeringen av EU-forordningen.
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for hverken myndigheter, næringen eller forbrukere fordi vi allerede har et tilsvarende nasjonalt krav.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.