BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2024)

Sammendrag av innhold

EØS-notatet omhandler Europakommisjonens direktiverom bindende standarder for likestillingsorganer og oppheving av artikkel 13 i direktiv 2004/42/EF og artikkel 12 i direktiv 2004/113/EF. Direktiv 200/43/EF (ikke-diskrimineringsdirektiv) er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men er tatt hensyn til i likestillings- og diskrimineringsloven. Direktiv 2004/113/EF (likebehandling av kvinner og menn i forbindelse med tilgang til varer og tjenester) og direktiv 2006/54/EF (likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med tilsetting og arbeidsvilkår) er innlemmet i EØS-avtalen.

Europakommisjonens initiativ til å styrke håndhevingsapparatet for likestilling og ikke-diskriminering (Equality Bodies) i Europa gjennom innføring av felles bindende standarder ble fremsatt 7. desember 2022 og består i realiteten av to parallelldirektiver (EU) 2024/1500 og (EU) 2024/1499. Forslagene er identiske, men har forskjellig rettsgrunnlag og forskjellige beslutningsprosedyrer i EU-systemet. (EU) 2024/1500 og som regulerer likestilling mellom kvinner og menn, og (EU) 2024/1499 som omfatter de øvrige diskrimineringsgrunnlagene med vekt på etnisk bakgrunn, funksjonsevne og seksuell orientering LHBTIQ+. Europakommisjonen betrakter det siste som en nyvinning i europeisk kontekst i arbeidet med å styrke sårbare minoriteters rettigheter. Europakommisjonen betrakter således direktivene som ett forslag.

Europakommisjonen ønsker med dette initiativet å sikre en bedre praksis og håndhevelse av EUs diskrimineringsregelverk. Målet er å sikre alle borgere i EU likebehandling og et felles minimumsnivå av beskyttelse mot forskjellsbehandling. Direktivene omhandler mandat, struktur, tilgjengelighet, uavhengighet, ressurser, oppgaver og myndighet. Formålet er å styrke det rettslige rammeverk for likestillingsorganene i EU således at disse skal 1) kunne engasjere seg i forebygging av diskriminering, fremme likebehandling og bevisstgjøring av borgernes rettigheter gjennom informasjon og kommunikasjon samt 2) kunne behandle og undersøke saker om omhandler diskriminering og bistå personer utsatt for diskriminering.

Begge direktivforslagene består av 26 bestemmelser, som i all hovedsak er like. I det følgende redegjøres det for innholdet i de enkelte bestemmelsene:

Artikkel 1: Direktivets formål og anvendelsesområde

1. Direktivet fastsetter minimumskrav til likestillingsorganenes funksjon for å forbedre organenes effektivitet og garantere for deres uavhengighet for å styrke praktiseringen av likebehandlingsprinsippet, jf. direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU.
2. Medlemslandenes forpliktelser og likestillingsorganenes oppgaver i henhold til direktivet omfatter de rettigheter og forpliktelser, som følger av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU.
3. Direktivet berører ikke mer specifikke bestemmelser i direktiv (EU) 2023/970 (likelønnsdirektivet).

Artikkel 2: Likestillingsorganer skal utpekes

1. Medlemslandene skal oppnevne et eller flere likestillingsorganer, som skal utøve den myndighet som er fastsatt i direktivet.
2. Dette direktivet berører ikke arbeidstilsynets eller andre håndhevende organers kompetanser og arbeidsmarkedets parters rettigheter og fullmakter i samsvar med nasjonal lov og praksis, herunder med hensyn til kollektive avtaler og representasjon og forsvar i rettssaker.

Medlemslandene skal peke ut et eller flere likestillingsorganer, som skal utøve den myndighet som er fastsatt i direktivet. Likestillingsorganene kan være en del av de institusjoner, som på nasjonalt plan har som oppgave å forsvare menneskerettighetene eller beskytte enkeltpersoners rettigheter.

Artikkel 3: Uavhengighet

Medlemslandene skal sikre at:

1. Likestillingsorganene er uavhengige og ikke er underlagt påvirkning utenfra når de utøver sine oppgaver/myndighet, det gjelder for eksempel rettslig struktur, ansvarlighet, budsjett, personale og organisatoriske anliggender.
2. Det er transparente regler og prosedyrer med hensyn til utvelgelse, utpeking, tilbakekall og mulige interessekonflikter for likestillingsorganenes personale, særlig for personer i ledende stillinger.
3. Den interne strukturen i likestillingsorganene garanterer en uavhengig utøvelse av mandat og myndighet.
4. Det innføres garantier for den interne strukturen for organer med flere mandater for å sikre selvstendig utøvelse av likestillingsmandatet.

Artikkel 4: Ressurser

Medlemslandene skal sikre at hvert likestillingsorgan har tilstrekkelige menneskelige, tekniske og finansielle ressurser, som er nødvendige for å ivareta oppgaver og utøve myndighet effektivt på de områder som er omfattet av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU – også slik at det tas høyde for av flere oppgaver, flere klager og bruk av automatiserte systemer.

Artikkel 5: Bevisstgjøring, forebyggelse og fremme 

Medlemslandene skal:

1. Øke bevisstheten i befolkningen - med særlig vekt på personer og grupper, som har risiko for forskjellsbehandling etter rettighetene i direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU, og om eksistensen av likestillingsorganene og deres tjenester.
2. Sikre at likestillingsorganene har myndighet til å utføre aktiviteter for å forebygge diskriminering og fremme likebehandling, jf. direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU.
3. Likestillingsorganene tar hensyn til hvilke kommunikasjonsverktøy og -formater som er passende for den enkelte målgruppe. Det skal fokuseres særlig på grupper som kan ha vanskelig tilgang til denne informasjonen, for eksempel på grunn av deres usikre økonomiske status, alder, funksjonsnedsettelse, lese- og skriveferdigheter, nasjonalitet eller oppholdsstatus, eller på grunn av manglende tilgang til nettbaserte verktøy.

Artikkel 6: Bistand til ofre

Medlemslandene skal sikre at :

1. Likestillingsorganene er i stand til at yte bistand til ofre. Med ofre menes i direktivet personer som mener at de har vært udsat for forskjellsbehandling i henhold til artikkel 4 i direktiv 2006/54/EF eller artikel 4 i direktiv 2010/41/EU.
2. Likestillingsorganene kan motta klager over forskjellsbehandling.
3. Likestillingsorganene yter bistand til ofre i første omgang ved å informere dem om a) de rettslige rammene og tilby målrettet veiledning, b) de tjenester likestillingsorganet tilbyr, c) tilgjengelige rettsmidler,  d) regler om konfidensialitet og taushetsplikt og e) om mulighetene for å få psykologisk eller annen form for relevant støtte fra andre organer eller organisasjoner.
4. Likestillingsorganene skal iinnen rimelig tid underrette klager om hvorvidt de vil henlegge klagen, eller om det er grunn til å forfølge saken videre.

Artikkel 7: Alternativ tvisteløsning

Likestillingsorganene skal gi partene mulighet til alternativ tvisteløsning. Prosessen skal godkjennes av partene og kan ledes av likestillingsorganet selv, eller av et annet organ og slik at likestillingsorganet kan gi innspill. Deltakelse i en slik prosess skal ikke være til hinder for at partene tar saken til domstolene.

Artikkel 8: Undersøkelser

1. Medlemslandene skal sikre at likelikestillingsorganene har myndighet til å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut om det har skjedd et brudd på prinsippet om likebehandling i direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU.
2. Det skal etableres et rammeverk for gjennomføring av undersøkelser som gjør det mulig for likebehandlingsorganene å innhente opplysninger. Dette rammeverket skal særlig gi likebehandlingsorganene effektiv rett til tilgang til opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å fastslå om det har forekommet diskriminering. Det skal også inneholde passende mekanismer for likebehandlingsorganene til å samarbeide med relevante offentlige organer for dette formålet.
3. Det kan også overføres myndighet etter punkt 1 og 2 til et annet kompetent organ i samsvar med nasjonal lov og praksis. Når et slikt kompetent organ har avsluttet sin undersøkelse, skal det på anmodning fra likestillingsorganet gi dette informasjon om resultatene.
4. Det kan fastsettes at undersøkelser i henhold til punkt 1 i denne artikkelen og artikkel 9 ikke kan igangsettes eller fortsettes mens det pågår en rettssak om samme sak.

Artikkel 9: Uttalelser og avgjørelser

Artikkelen beskriver hvordan:

1. Medlemslandene skal sikre, at likestillingsorganene har anledning/myndighet til å undersøke saken nærmere.
2. Hvis det er relevant, skal både ikke-bindende uttalelser og bindende avgjørelser inneholde spesifikke tiltak for å avhjelpe ethvert konstatert brudd på prinsippet om likebehandling og for å forebygge ytterligere tilfeller.
3. Likestillingsorganene skal, som et minimum, offentliggjøre sammendrag av de av deres uttalelser og avgjørelser som de mener er av særlig relevans.

Artikkel 10: Domstolsbehandling

Medlemslandene skal sikre at:

1. Likestillingsorganer har myndighet til delta i rettssaker vedr. gjennomføringen av prinsippet om likebehandling som er fastsatt i direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU.
2. Likestillingsorganenes rett til å opptre i rettssaker omfatter retten til å fremme bemerkninger for domstolen i samsvar med nasjonal lov og praksis.

3. Likestillingsorganets rett til å opptre i rettssaker omfatter også minst én av følgende: 

   a)retten til å innlede rettssaker på vegne av ett eller flere ofre

   b) retten til å delta i rettssaker til støtte for ett eller flere ofre, eller

   c) retten til å innlede rettssaker i eget navn for å forsvare samfunnets interesser.

4. Likestillingsorganets rett til å opptre i rettssaker omfatter retten til å opptre som part i saker om fullbyrdelse eller domstolsprøving av bindende avgjørelser, hvis likebehandlingsorganer har myndighet til å treffe slike avgjørelser i henhold til artikkel 9, punkt 1.

Artikkel 11: Rettssikkerhetsgarantier

Medlemslandene skal sikre at de involvertes – både fysiske og juridiske personer - rettigheter etter artikkel 6 - 10 ivaretas. De bindende avgjørelsene som er omhandlet i artikkel 9, skal kunne prøves ved domstolene i overensstemmelse nasjonal rett

Artikkel 12: Lik adgang

Medlemslandene skal sikre:

1. Lik adgang til likestillingsorganenes tjenester og publikasjoner – og at det ikke er noen hindringer for å fremme klager, f eks ved at klager  kan mottas muntlig, skriftlig og online.
2. At likestillingsorganene yter alle tjenester gratis til alle klagere

Artikkel 13: Tilgjengelighet og rimelige tilpasninger for pesroner med funksjonsnedsettelser

Medlemsstatene skal sikre tilgjengelighet og sørge for rimelige tilpasninger for personer med funksjonsnedsettelser for å garantere dem lik tilgang til alle likelikestillingsorganenes tjenester og aktiviteter, herunder bistand til ofre, klagebehandling, alternativ tvisteløsning, informasjon og publikasjoner samt aktiviteter for forebygging, fremme og bevisstgjøring.

Artikkel 14: Samarbeid

Medlemslandene skal sikre, at likestillingsorganene har innført mekanismer for samarbeid med andre likestillingsorganer i landet, og med relevante offentlige og private enheter, herunder sivilsamfundsorganisasjoner, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og i andre medlemsland og på EU-nivå og internasjonalt nivå.

Artikkel 15: Høring

Medlemslandene skal sikre transparente prosedyrer for å sikre, at regjeringen og andre offentlige institusjoner rettidig hører likestillingsorganene om lovgivning, politikk, prosedyrer, programmer og praksis vedr. de rettigheter og forpliktelser som følger av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/ EU.

De skal videre sikre at likestillingsorganene har rett til å fremsette henstillinger om disse spørsmål, til å offentliggjøre dem og til å kreve feedback fra de berørte myndigheter.

Artikkel 16: Datainnsamling og adgangen til likestillingsdata

Medlemslandene skal sikre at:

1. Likestillingsorganene samler inn data om sine aktiviteter til utarbeidelse av rapporter som er omhandlet i artikkel 15 b) og c).
2. Dataene skal inndeles etter de grunner og områder som er omfattet av direktiv 2006/54/EF og direktiv 2010/41/EU, og i overensstemmelse med de indikatorer som er omhandlet i artikkel 16. Personoplysninger anonymiseres eller, hvis det ikke er mulig, pseudonymiseres.
3. Likestillingsorganene kan få adgang til statistikker vedr. de rettigheter og forpliktelser, som følger av direktiv 2006/54/EF og direktiv 2010/41/EU, som innhentes av offentlige og private enheter, herunder offentlige myndigheter, fagforeninger, virksomheter og sivilsamfundsorganisasjoner, hvis de finner, at disse statistikkene er nødvendige for å kunne foreta en samlet vurdering av situasjonen mht. forskjellsbehandling i medlemslandet og for at utarbeide rapport som omhandlet i artikkel 15 c).
4. Likestillingsorganene kan fremsette henstillinger om hvilke data som skal samles inn i forbindelse med de rettigheter og forpliktelser som følger av direktiv 2006/54/EF og direktiv 2010/41/EU til offentlige og private enheter, herunder offentlige myndigheter, fagforeninger, virksomheter og sivilsamfundsorganisasjoner. Medlemslandene gir også likestillingsorganene mulighet til å innta en koordinerende rolle i innsamlingen av likestillingsdata.
5. Likestillingsorganene kan gjennomføre uavhengige undersøkelser vedr. forskjellsbehandling.

Artikkel 17: Rapporter og strategisk planlegging

Medlemslandene skal sikre at likestillingsorganene:

1. Vedtar et flerårig program med prioriteringer og kommende aktiviteter.
2. Utarbeider og offentliggjør en årlig aktivitetsrapport, som skisserer årlig budsjett, personale og regnskap
3. Offentliggjør éneller flere rapport med anbefalinger minst hvert fjerde år om situasjonen med hensyn til likebehandling og forskjellsbehandling, herunder mulige strukturelle spørsmål.

Artikkel 18: Overvåkning og rapportering

1. Kommisjonen skal i en gjennomføringsrettsakt lage en liste over felles indikatorer til måling av de praktiske virkninger av direktivet. Indikatorene skal dekke likestillingsorganenes ressurser, uavhengige funksjon, aktiviteter og effektivitet samt utviklingen i deres mandat, myndighet eller struktur og sikre, at de data som samles inn på nasjonalt plan er sammenlignbare, objektive og pålitelige.
2. Medlemslandene skal, senest 19. juni 2031 og deretter hvert femte år forelegge for Kommisjonen alle relevante opplysninger om direktivets anvendelse og praktiske virkning – det skal da tas hensyn til de rapportene som likestillingsorganene utarbeider i henhold til artikkel 17 b) og c).
3. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om anvendelsen og virkningene av direktivet på grunnlag av opplysningene fra medlemslandene og relevante data innsamlet på EU nivå, særlig fra Den Europeiske Unions Agentur for Grunnleggende Rettigheter og Det Europeiske Institutt for Likestilling mellom Menn og Kvinner.

Artikkel 19: Dialog om likestillingsorganenes virke

1. Innenfor rammen av overvåkings- og rapporteringsøvelsen i henhold til artikkel 18, og for å styrke dialogen mellom EU-institusjonene og sikre mer åpenhet, kan Europaparlamentet årlig oppfordre Kommisjonen til å diskutere de spørsmålene som er nevnt i nevnte artikkel, om hvordan likestillingsorganer, som er utpekt i henhold til dette direktivet, fungerer.
2. Europaparlamentet kan gi uttrykk for sine synspunkter i beslutninger vedrørende de spørsmålene som er nevnt i artikkel 18.
3. Kommisjonen tar, alt etter hva som er relevant, hensyn til alle elementene som følger av synspunktene som kommer til uttrykk gjennom den dialogen som finner sted i henhold til denne artikkelen, inkludert Europaparlamentets eventuelle beslutninger vedrørende de spørsmålene som er nevnt i artikkel 18, også ved gjennomgangen av hvordan dette direktivet fungerer.

Artikkel 20: Minimumskrav

1. Medlemslandene kan innføre eller opprettholde bestemmelser som er gunstigere enn de minimumskravene som er fastsatt i direktivet.
2. Gjennomføring av direktivet må ikke forringe medlemslandenes eksisterende beskyttelsesnivå mot forskjellsbehandling i de anliggender som er omfattet av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU.

Artikel 21: Behandling af personoplysninger

Medlemslandere skal sikre at

1. Likestillingsorganer kun samler inn og behandler personopplysninger, hvis det er nødvendig for å utføre en oppgave i henhold til direktivet.
2. Det er fastsatt passende og spesifikke foranstaltninger som beskytter grunnleggende rettigheter og interesser, når likestillingsorganene behandler særlige kategorier av personopplysninger.

Artikkel 22 fastsetter utvalgsprosedyrer for kommisjonen.

Artikkel 23 Endringer av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU

Artikkel 20 i direktiv 2006/54/EF og artikkel 11 i direktiv 2010/41/EU oppheves.

Henvisninger til organer for fremme av likebehandling i disse artiklene skal anses som henvisninger til de likebehandlingsorganene som er omhandlet i artikkel 2, punkt 1 i dette direktivet.

Artikkel 24 skisserer gjennomføringen for EU-statene, herunder frist for gjennomføring 19. juni 2026.

Artikkel 25 fastsetter at direktivene trer i kraft på tyvendedagen etter offentliggjørelse i Den Europeiske Unions Tidende.

Artikkel 26 fastsetter at direktivene retter seg mot medlemslandene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Formålet  med direktivet er å styrke likestillingsorganenes rolle og uavhengighet i henhold til de eksisterende direktiver på likestilling- og ikke-diskrimineringsområdet. Målet er derfor ikke å innføre lovgivning på et nytt område, men snarere å endre eller erstatte gjeldende lovgivning for å gjøre den mer effektiv og således styrke rammen for likestillingsorganenes evne til å fremme likebehandling i EU.

Direktivene  vurderes som EØS-relevant. 

Direktivene vil kunne få konsekvenser både for det nasjonale regelverket og håndhevningsapparatet på diskrimineringsområdet. Spørsmålet om hvilke endringer som må eller bør foretas ved en gjennomføring av direktivet, må utredes nærmere.

Regjeringen har, til orientering, uavhengig av gjennomføringen av dette direktivet, hentet inn en juridisk utredning som har gått gjennom det nasjonale håndhevingsapparatets rammer og verktøy.  Det vil være naturlig å se eventuelle behov for endringer opp mot denne utredningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Andre opplysninger

Dansk departementsnotat av 31.1.2023

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Europakommisjonen fremmet sitt direktivforslag 7. desember 2022.

Direktivene ble vedtatt 29. mai 2024.

Direktivet er til behandling i EFTAs arbeidsgruppe for likestilling, ikke-diskriminering og familiepolitikk (WG-GEADFP)  og er forankret i Spesialutvalget for personbevegelse (AID).