EØS-notatet omhandler Europakommisjonens direktiv forslag KOM(2022)688 om bindende standarder for likestillingsorganer (Equality bodies: Håndhevingsapparatet for likestilling og ikke-diskriminering) på området likebehandling av menn og kvinner når det gjelder tilsetting og arbeidsvilkår, og oppheving av artikkel 13 i direktiv 2004/42/EF og artikkel 12 i direktiv 2004/113/EF. Kommisjonen har ikke merket forslaget som EØS-relevant. Direktiv 200/43/EF (ikke-diskrimineringsdirektiv) er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men er tatt hensyn til i likestillings- og diskrimineringsloven. Direktiv 2004/113/EF (likebehandling av kvinner og menn i forbindelse med tilgang til varer og tjenester) og direktiv 2006/54/EF (likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med tilsetting og arbeidsvilkår) er innlemmet i EØS-avtalen.

Europakommisjonens initiativ til å styrke håndhevingsapparatet for likestilling og ikke-diskriminering (Equality Bodies) i Europa gjennom innføring av felles bindende standarder ble fremsatt 7. desember 2022 og består i realiteten av to parallell direktiver KOM(2022) 688 og 689. Forslagene er identiske, men har forskjellig rettsgrunnlag og forskjellige beslutningsprosedyrer i EU-systemet. Litt forenklet kan man forstå KOM (688) som regulerer likestilling mellom kvinner og menn mens KOM (689) som omfatter de øvrige diskrimineringsgrunnlagene med vekt på etnisk bakgrunn, funksjonsevne og seksuell orientering LHBTIQ+. Europakommisjonen betrakter det siste som en nyvinning i europeisk kontekst i arbeidet med å styrke sårbare minoriteters rettigheter. Europakommisjonen betrakter således direktivene som ett forslag.

Europakommisjonen ønsker med dette initiativet å sikre en bedre praksis og håndhevelse av EUs diskrimineringsregelverk. Målet er at alle borgere i EU sikres likebehandling og får et felles minimumsnivå av beskyttelse mot forskjellsbehandling. Direktivene omhandler mandat, struktur, tilgjengelighet, uavhengighet, ressurser, oppgaver og myndighet. Formålet er å styrke det rettslige rammeverk for likestillingsorganene i EU således at disse skal 1) kunne engasjere seg i forebygging av diskriminering, fremme likebehandling og bevisstgjøring av borgernes rettigheter gjennom informasjon og kommunikasjon samt 2) kunne behandle og undersøke saker om omhandler diskriminering og bistå personer utsatt for diskriminering.

Begge direktivforslagene består av 22 bestemmelser, som i all hovedsak er like. I det følgende redegjøres det for innholdet i de enkelte bestemmelsene:

Artikkel 1: Direktivets formål og anvendelsesområde

1. Direktivet fastsetter minimumskrav til likestillingsorganenes funksjon for å forbedre organenes effektivitet og garantere for deres uavhengighet for å styrke praktiseringen av likebehandlingsprinsippet, jf. direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU.
2. Medlemslandenes forpliktelser og likestillingsorganenes oppgaver i henhold til direktivet omfatter de rettigheter og forpliktelser, som følger av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU  

Artikkel 2: Likestillingsorganer skal utpekes

Medlemslandene skal peke ut et eller flere likestillingsorganer, som skal utøve den myndighet som er fastsatt i direktivet. Likestillingsorganene kan være en del av de institusjoner, som på nasjonalt plan har som oppgave å forsvare menneskerettighetene eller beskytte enkeltpersoners rettigheter.

Artikkel 3: Likestillingsorganenes uavhengighet

Medlemslandene skal sikre at:

1. Likestillingsorganene er uavhengige og ikke er underlagt påvirkning utenfra når de utøver sine oppgaver/myndighet, det gjelder for eksempel rettslig struktur, ansvarlighet, budsjett, personale og organisatoriske anliggender.
2. Det er transparente regler og garantier med hensyn til utvelgelse, utpeking, tilbakekall og mulige interessekonflikter for likestillingsorganenes personale, særlig for personer i ledende stillinger.
3. Den interne strukturen i likestillingsorganene garanterer en uavhengig utøvelse av mandat og myndighet.
4. Det innføres passende garantier i den interne strukturen for organer med flere mandater for at sikre selvstendig utøvelse av likestillingsmandatet.

Artikkel 4: Likestillingsorganenes ressurser

Medlemslandene skal sikre at hvert likestillingsorgan har tilstrekkelige menneskelige, tekniske og finansielle ressurser, som er nødvendige for å ivareta oppgaver og utøve myndighet effektivt på de områder som er omfattet av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU – også slik at det tas høyde for av flere oppgaver, flere klager og bruk av automatiserte systemer.

Artikkel 5: Forebygge diskriminering, fremme likestilling og bevisstgjøring.

Medlemslandene skal:

1. Vedta en strategi for å øke bevisstheten i befolkningen - med særlig vekt på personer og grupper, som har risiko for forskjellsbehandling etter rettighetene i direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU, og om eksistensen av likestillingsorganene og deres tjenester.
2. Sikre at likestillingsorganene engasjerer seg i forebygging av forskjellsbehandling og fremme av likebehandling.

Artikkel 6: Bistand til ofre

Medlemslandene skal sikre at :

1. Likestillingsorganene er i stand til at yte bistand til ofre.
2. Likestillingsorganene kan motta klager over forskjellsbehandling muntligt, skriftligt og online.
3. Likestillingsorganene yter bistand til ofre bl.a. ved å informere dem om de rettslige rammene, og tilby målrettet veiledning som er tilpasset ofrenes spesifikke situasjon. Likestillingsorganene skal også informere ofrene om: Regler om konfidensialitet, taushetsplikt og om mulighetene for å få psykologisk eller annen form for relevant støtte fra andre organer eller organisasjoner.
4. Likestillingsorganene skal foreta en foreløpig vurdering av en klage på grunnlag av opplysninger, som partene frivillig har gitt. Medlemslandene skal fastsette de nærmere reglene for hvordan likestillingsorganet skal foreta en slik foreløpig vurdering.

Likestillingsorganene skal i tillegg underrette klager om deres foreløpige vurdering og om de vil henlegge klagen, eller om det er grunn til å forfølge saken videre, herunder via prosedyrer i artiklene 7, 8 og 9.

Artikkel 7: Forlik

Likestillingsorganene skal gi partene mulighet til å søke en forliksløsning av saken. Prosessen skal godkjennes av partene og kan ledes av likestillingsorganet selv, eller av et annet organ og slik at likestillingsorganet kan gi innspill. Deltakelse i en slik prosess skal ikke være til hinder for at partene tar saken til domstolene.

Artikkel 8: Uttalelser og avgjørelser

Artikkelen beskriver hvordan:

1. Medlemslandene skal sikre, at likestillingsorganene, når de på grunnlag av en klage eller på eget initiativ avdekker at prinsippet om likebehandling i direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU kan være overtrådt, har anledning/myndighet til å undersøke saken nærmere.
2. Medlemslandene skal etablere en hjemmel, som gjør det mulig for like-stillingsorganene at foreta undersøkelser. Hjemmelen skal gi likestillingsorganene adgang til opplysninger som er nødvendige for å fastslå hvorvidt det har funnet sted forskjellsbehandling, herunder også regulere samarbeidet med andre relevante offentlige organer.
3. Medlemslandene kan også fastsette at den som er anklaget, og enhver tredjepart er pliktig til å fremlegge de opplysninger og bevismateriale som et likestillingsorgan ber om.
4. Medlemslandene skal sikre, at likestillingsorganene skriftlig registrerer sin vurdering av saken, herunder fastlegging av de faktiske omstendigheter og konklusjonen av hvorvidt der foreligger forskjellsbehandling. Medlemslandene avgjør, om dette skal skje ved hjelp av ikke-bindende uttalelser eller bindende vedtak.

Artikkel 9: Domstolsbehandling

Medlemslandene skal sikre at:

1. Likestillingsorganer har myndighet til delta i rettssaker vedr. gjennomføringen av prinsippet om likebehandling som er fastsatt i direktiv 2006/54/EF og 2010/41/EU, jf. punkt 2-5
2. Retten til at delta i rettssaker skal omfatte:

       a. likestillingsorganets rett til å opptre som part i saker om fuldbyrdelse eller domstolsprøving av et vedtak, truffet i henhold til artikel 8, punkt 4                                                                                                                                                                                                                                                     

       b. likestillingsorganets rett til å fremsette bemerkninger til domstolen som ”rettens venn”

       c. likestillingsorganets rett til å anlegge eller delta i rettssaker på vegne av eller til støtte for et eller flere ofre; dersom ofrene godkjenner det.

       3. Likestillingsorganet kan anlegge rettssaker i eget navn, særlig for å imøtegå strukturell og systematisk forskjellsbehandling i saker som plukkes ut av likestillingsorganet på grunn av antall saker, alvorlighetsgrad eller behovet for en juridisk avklaring.

       4. Med unntak av saker omhandlet 2 a) og b), skal medlemslandene sikre, at likestillingsorganet ikke fremlegger bevismateriale i retten, som det har innhentet ved utøvelsen av beføyelser i henhold til artikkel 8, stk. 3.

       5. Medlemslandene skal sikre, at undersøkelser i henhold til artikkel 8, punkt 2 og 4, ikke innledes eller fortsettes, mens det pågår en rettssak om samme sak.

Hvis relevant, skal uttalelser og vedtak inneholde pålegg for å avhjelpe de lovovertredelser som konstateres og for å forebygge ytterligere overtredelser. Medlemslandene skal innføre mekanismer til å følge opp uttalelser, f.eks. feedbackforpliktelser, og tvangsfullbyrding av vedtak.

Likestillingsorganene skal offentliggjøre anonymiserte sammendrag av sine uttalelser og vedtak.

Artikkel 10: Rettssikkerhetsgarantier

Medlemslandene skal sikre at de involvertes – både fysiske og juridiske personer - rett til beskyttelse sikres av de prosedyrer som er skissert i artikkel 6, 7, 8 og 9. Medlemslandene skal videre sikre at likestillingsorganene garanterer vitner og whistleblowere, og så vidt mulig klagere, konfidensialitet. De avgjørelsene som er omhandlet i artikkel 8 punkt 4, skal kunne prøves ved domstolene i overensstemmelse nasjonal rett.

Artikkel 11: Adgang, tilgjengelighet og tilpasninger i rimelig omfang

Medlemslandene skal sikre:

1. Lik adgang til likestillingsorganenes tjenester og publikasjoner – og at det ikke er noen hindringer for å fremme klager.
2. At likestillingsorganene yter alle tjenester gratis til alle klagere
3. Tilgjengelighet og tilpasninger for personer med funksjonsnedsettelser for å garantere disse lik adgang til likestillingsorganenes tjenester og aktiviteter.

Artikkel 12: Samarbeid

Medlemslandene skal sikre, at likestillingsorganene har innført mekanismer for samarbeid med andre likestillingsorganer i landet, og med relevante offentlige og private enheter, herunder sivilsamfundsorganisasjoner, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og i andre medlemsland og på EU-nivå og internasjonalt nivå.

Artikkel 13: Høring

Medlemslandene skal innføre transparente prosedyrer for å sikre, at regjeringen og andre offentlige institusjoner rettidig hører likestillingsorganene om lovgivning, politikk, prosedyrer, programmer og praksis vedr. de rettigheter og forpliktelser som følger av direktiv 2006/54/EF og 2010/41/ EU.

De sikrer at likestillingsorganene har rett til å fremsette henstillinger om disse spørsmål, til å offentliggjøre dem og til å kreve feedback fra de berørte myndigheter.

Artikkel 14: Datainsamling og adgangen til likestillingsdata

Medlemslandene skal sikre at:

1. Likestillingsorganene samler inn data om sine aktiviteter til utarbeidelse av rapporter som er omhandlet i artikkel 15 b) og c).
2. Dataene skal inndeles etter de grunner og områder som er omfattet av direktiv 2006/54/EF og direktiv 2010/41/EU, og i overensstemmelse med de indikatorer som er omhandlet i artikkel 16. Personoplysninger anonymiseres eller, hvis det ikke er mulig, pseudonymiseres.
3. Likestillingsorganene kan få adgang til statistikker vedr. de rettigheter og forpliktelser, som følger av direktiv 2006/54/EF og direktiv 2010/41/EU, som innhentes av offentlige og private enheter, herunder offentlige myndigheter, fagforeninger, virksomheter og sivilsamfundsorganisasjoner, hvis de finner, at disse statistikkene er nødvendige for å kunne foreta en samlet vurdering av situasjonen mht. forskjellsbehandling i medlemslandet og for at utarbeide rapport som omhandlet i artikkel 15 c).
4. Likestillingsorganene kan fremsette henstillinger om hvilke data som skal samles inn i forbindelse med de rettigheter og forpliktelser som følger av direktiv 2006/54/EF og direktiv 2010/41/EU til offentlige og private enheter, herunder offentlige myndigheter, fagforeninger, virksomheter og sivilsamfundsorganisasjoner. Medlemslandene gir også likestillingsorganene mulighet til å innta en koordinerende rolle i innsamlingen av likestillingsdata.
5. Likestillingsorganene kan gjennomføre uavhengige undersøkelser vedr. forskjellsbehandling.

Artikkel 15: Rapporter og strategisk planlegging

Medlemslandene skal sikre at likestillingsorganene:

1. Vedtar et flerårig program med prioriteringer og kommende aktiviteter, herunder den strategien som er skissert i artikkel 5 b)
2. Utarbeider og offentliggjør en årlig aktivitetsrapport, som skisserer årlig budsjett, personale og regnskap
3. Offentliggjør en rapport med anbefalinger minst hvert fjerde år om situasjonen med hensyn til likebehandling og forskjellsbehandling, herunder mulige strukturelle spørsmål i deres medlemsland.

Artikkel 16: Overvåkning

1. Kommisjonen skal i en gjennomføringsrettsakt lage en liste over felles indikatorer til måling av de praktiske virkninger av direktivet. Indikatorene skal dekke likestillingsorganenes ressurser, uavhengige funksjon, aktiviteter og effektivitet samt utviklingen i deres mandat, myndighet eller struktur og sikre, at de data som samles inn på nasjonalt plan er sammenlignbare, objektive og pålitelige.
2. Medlemslandene skal, senest fem år etter gjennomføringstidspunktet og deretter hvert femte, forelegge for Kommisjonen alle relevante opplysninger om direktivets anvendelse og praktiske virkning – det skal da tas hensyn til de rapportene som likestillingsorganene utarbeider i henhold til artikkel 15 b) og c).
3. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om anvendelsen og virkningene av direktivet på grunnlag av opplysningene fra medlemslandene og relevante data innsamlet på EU nivå, særlig fra Den Europeiske Unions Agentur for Grunnleggende Rettigheter og Det Europeiske Institutt for Likestilling mellom Menn og Kvinner.

Artikkel 17: Minimumskrav

1. Medlemslandene kan innføre eller opprettholde bestemmelser som er gunstigere enn de minimumskravene som er fastsatt i direktivet.
2. Gjennomføring av direktivet må ikke forringe medlemslandenes eksisterende beskyttelsesnivå mot forskjellsbehandling i de anliggender som er omfattet av direktivet.

Artikel 18: Behandling af personoplysninger

Medlemslandere skal sikre at

1. Likestillingsorganer bare samler inn personopplysninger, hvis det er nødvendig for å utføre en oppgave i henhold til direktivet.
2. Det er foranstaltninger som beskytter grunnleggende rettigheter og interesser, når likestillingsorganene behandler særlige kategorier av personopplysninger, særlig opplysninger om rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering.

Artikkel 19 fastsetter at artikkel 20 i direktiv 2006/54/EF og artikkel 11 i direktiv 2010/41/EU utgår. Henvisninger til ”organer til fremme av likebehandling» i disse artiklene gjelder som henvisninger til likestillingsorganene i dette direktivet.

Artikkel 20 fastsetter at direktivene skal gjennomføres 18 måneder etter at direktivene trer i kraft.

Artikkel 21 fastsetter at direktivene trer i kraft på tyvendedagen etter offentliggjørelse i Den Europeiske Unions Tidende.

Artikkel 22 fastsetter at direktivene retter seg mot medlemslandene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Formålet  er å styrke likestillingsorganenes rolle og uavhengighet i henhold til de eksisterende direktiver på likestilling- og ikke-diskrimineringsområdet. Målet er derfor ikke å innføre lovgivning på et nytt område, men snarere å endre eller erstatte gjeldende lovgivning for å gjøre den mer effektiv og således styrke rammen for likestillingsorganenes evne til å fremme likebehandling i EU.

Direktivet  KOM2022(688) vurderes som EØS-relevant. 

Direktivforslaget KOM2022(688) og KOM2022(689) vil kunne få konsekvenser både for det nasjonale regelverket og håndhevningsapparatet på diskrimineringsområdet. Spørsmålet om hvilke endringer som må eller bør foretas ved en gjennomføring av direktivet, må utredes nærmere.

Regjeringen har, uavhengig av gjennomføringen av dette direktivet, besluttet at det skal igangsettes en gjennomgang av det nasjonale håndhevingsapparatets rammer og verktøy.  Det vil være naturlig å se på eventuelle behov for endringer – både i regelverk og i håndhevingsapparatet - i forbindelse med denne gjennomgangen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Andre opplysninger

Dansk departementsnotat av 31.1.2023

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Europakommisjonen fremmet sitt direktivforslag 7. desember 2022.

Direktivet er til behandling i EFTAs arbeidsgruppe for likestilling, ikke-diskriminering og familiepolitikk (WG-GEADFP)  og er forankret i Spesialutvalget for personbevegelse (AID).