(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.2.2025)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Det juridiske rammeverket for harmonisert, elektronisk bompengeinnkreving i Europa har frem til vedtagelsen av det nye EETS-direktivet bestått av to sett rettsakter: Direktiv 2004/52/EC om elektronisk bompengeinteroperabilitet i Europa (EFC-direktivet) og Kommisjonsbeslutning 2009/750/EC om definisjonen av den europeiske elektroniske bompengetjenesten (EETS) og tilhørende tekniske elementer.

EETS-regelverket skal legge til rette for at elektroniske betalingssystemer på veg skal kunne kommunisere med hverandre (interoperabilitet). Regelverket bygger opp under en visjon om at trafikanten skal kunne kjøre gjennom betalingssystemer i hele Europa med én avtale, bompengebrikke og faktura, ved at innkrevingen håndteres av en utsteder som er godkjent som EETS-utsteder. Dette kalles en europeisk elektronisk betalingstjeneste (EETS: European Electronic Toll Service). EETS skal ikke påvirke nasjonal avgiftspolitikk, avgiftsnivå eller bruk av inntekter. Forslaget til revidert EETS-regelverk ble presentert av Europakommisjonens DG MOVE (heretter KOM) 31. mai 2017 som et av mange regelverkstinitiativ i del 1 av Kommisjonens Mobilitetspakke ("Europe on the Move"). Pakken favner bredt, og omfatter i tillegg til revisjonen av EETS-regelverket bl.a. revisjon av Eurovignettdirektivet. Ettersom EETS gir de tekniske rammene for den praktiske gjennomføringen av Eurovignettdirektivet, er det viktig å se de to regelsettene i sammenheng.

Fra KOMs side var en intensjon bak Mobilitetspakken å foreslå en helhetlig løsning for mer effektiv prising av infrastruktur, utrulling av intelligente transportløsninger og økt energieffektivitet. Kommisjonen viser til at for å reflektere prinsippene om «forurenser betaler» og «bruker betaler» mer effektivt, er det ønskelig å utvikle standarder for samvirkende europeisk bompengesystemer i EU, forenkle markedet til nye bompengetjenester og redusere de totale systemkostnadene.

Med endringene som ble foreslått for EETS, ønsket KOM å: 

• bidra til at det blir enklere å få godkjenning som EETS-utsteder
• gjøre det vanskeligere å diskriminere EETS-utstedere til fordel for nasjonale utstedere
• gjøre det enklere å kreve inn ubetalte fordringer på tvers av landegrenser
• utvide direktivets virkeområde til også å omfatte systemer som er basert på annen teknologi enn brikketeknologi.

De viktigste endringene i direktivet og konsekvenser er:

Virkeområde

• Direktivets virkeområde utvides til også å omfatte teknologiske systemer som ikke baserer seg på avlesning av betalingsbrikker. Konkret innebærer dette at systemer for automatisk videoavlesning av bilens kjennemerke; sk. ANPR ("Automatic Number Plate Recognition") er inkludert.
• Direktivets virkeområde utvides til å omfatte tilrettelegging av grensekryssende utveksling av kjøretøydata knyttet til kjøretøy og kjøretøyets eier der det foreligger manglende betaling av bompenger innenfor EU gjennom bruk av det felleseuropeiske systemet for kjøretøy- og førerkortinformasjon (EUCARIS).

Bompengeinnkreverens rettigheter og plikter

• Krav om at EETS-brikke må kunne tas i bruk i alle medlemsland innen 24 mnd er erstattet med krav om å dekke fire land innen 36 måneder.
• Krav om at EETS-utstederere behandles likt med nasjonale utstedere både med hensyn til godkjennings- og testprosedyrer og med hensyn til økonomisk kompensasjon for tjenesten (godtgjørelse).
• EETS-utstedere gis fleksibilitet til kun å håndtere tunge eller lette kjøretøy i stedet for å måtte håndtere alle typer kjøretøy.
• Mulighet ut år 2027 til kun å tilby mikrobølgebaserte brikker (tilsvarende AutoPASS), deretter må utsteder tilby en bompengeenhet som også kan leses av andre typer teknologier, som f.eks. satellittbaserte løsninger.
• Krav til separat regnskap for utstedertjenester og annen forretningsaktivitet og forbud mot å kryssubsidiere på tvers av aktivitetene. Kravet gjelder alle utstedere.

Prosedyrer for utveksling av data mellom landene

• Det innføres prosedyrer for mer effektiv håndtering av manglende bompengebetaling på tvers av landegrenser. Ved manglende betaling i et annet land enn det kjøretøyet er registrert i, kan eierinformasjon søkes opp ved hjelp av registreringsnummeret hos den myndigheten hvor kjøretøyet er registrert (ved bruk av EUCARIS-systemet).

Merknader

Rettslige konsekvenser

Dagens EFC-direktiv mv. er gjennomført nasjonalt i forskrift 14. desember 2018 nr. 1917 om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften) med hjemmel i veglova § 62 og yrkestransportloven § 35. EETS-direktivet, inkludert delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/203 av 28. november 2019 om klassifisering av kjøretøyer, forpliktelser for brukere av den europeiske elektroniske bompengetjenesten, krav til interoperabilitetskomponenter og minstekriterier for valg av meldte organer) og kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/204 av 28. november 2019 om detaljerte forpliktelser for leverandører av europeiske elektroniske bompengetjenester, minstekrav til innholdet i den europeiske elektroniske bompengetjenestens områdeerklæring, elektroniske grensesnitt og krav til interoperabilitetskomponenter, og om oppheving av vedtak 2009/75 0/EF av 19. oktober 2021, vil også bli gjennomført i utstederforskriften. I henhold til veglova § 27 femte ledd kan Statens vegvesen, bompengeselskapene og utstederne også behandle personopplysninger på bompengeområdet. Disse virksomhetene kan også levere ut opplysninger til tredjeparter når internasjonale rettsakter eller avtaler som Norge er bundet av åpner for slik utlevering. I medhold av veglova § 27 sjette ledd kan departementet i forskrift også gi nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

- Teknologi

Det ventes å ville påløpe kostnader for EETS-utstedere forbundet med krav om GNSS-brikke fra 2027. Det antas imidlertid at dette er en tilstrekkelig tidshorisont for en naturlig utskiftingssyklus av eksisterende brikker. Disse kan eksempelvis erstattes med en hybridløsning som kombinerer dagens teknologi og GNSS, eller en ren GNSS-teknologi. Kostnadene knyttet til såkalte hybridbrikker er ventet å gå ytterligere ned som følge av EU-kravet og påfølgende økte volumer som vil kunne gi lavere enhetskostnader. Det vil ikke påløpe kostnader for EETS-operatørene (bompengeselskapene) fordi direktivet ikke setter noen krav om at Norge skal endre teknologi for å registrere kjøretøy som skal betale.

- Tekniske forhold

EETS-gjennomføringsforordningen gir utfyllende bestemmelser knyttet til utstederes plikter, minstekrav til innhold i områdeerklæring for elektronisk bompenge-/veiavgifttjenester, elektroniske grenseflater og krav til interoperabilitetskomponenter. Revisjonen av denne rettsakten har blitt gjort i EU-kommisjonens komité for veibruksavgifter/bompenger, der både Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet har deltatt. Alle endringer har vært vurdert av Statens vegvesen underveis i revisjonsprosessen og utfallet er i samsvar med en felles forståelse i EU av behov for regelverk for å understøtte interoperabilitet mellom elektroniske bompenge/veibruksavgiftssystemer for å kunne etablere en felles, europeisk betalingstjeneste i Europa. Det har ikke vært identifisert særskilte utfordringer for norske forhold.

EETS-delegasjonsforordningen gir utfyllende bestemmelser knyttet til klassifisering av kjøretøy, tjenestebrukernes forpliktelser, krav til interoperabilitetskomponenter og minimumskrav for valg av notifiseringsorganer. Endringer har vært vurdert av Statens vegvesen underveis i revisjonsprosessen og utfallet er i samsvar med en felles forståelse i EU av behov for regelverk for å understøtte interoperabilitet mellom elektroniske bompenge/veibruksavgiftssystemer i Europa. Det har ikke vært identifisert særskilte utfordringer for norske forhold.

- Områdedekning

Det nye kravet til områdedekning innebærer en vesentlig oppmyking i forhold til tidligere krav. De fleste utstedere i Norge dekker allerede tre områder og kravet må derfor anses å ikke innebære vesentlige utfordringer for utstederne.

- Bruk av EUCARIS-systemet

Tilgang til EUCARIS-systemet vil øke bompengeselskapenes mulighet til å drive inn bompenger fra utenlandske kjøretøy som passerer i norske bomanlegg uten brikkeavtale.

- Forbudet mot kryssubsidiering og krav til regnskapsmessig skille

En viktig del av begrunnelsen for kravet om regnskapsmessig skille og forbudet mot kryssubsidiering har vært et ønske om å hindre at nasjonale selskaper som både er operatør (bompengeselskap) og utsteder kryssubsidierer utstedervirksomheten sin med bompengeinntekter, for på denne måten å hindre andre utstedere fra å komme inn på markedet. Forbudet er således først og fremst rettet mot virksomheter som er både operatør og utsteder, hvilket ikke er tilfellet for det norske utstedermarkedet.  Forvaltnings-myndigheten bør etter dette søke å praktisere forbudet etter sitt formål.

Sakkyndige instansers merknader

Posisjonsnotatet ble utformet i samråd med Vegdirektoratet.

SD avholdt 21. juni 2017 et informasjonsmøte om mobilitetspakken med aktører innen transportnæringen. Det fremkom i møtet ingen motforestillinger til KOMs forslag til endringer i EETS-regelverket. 

Statens vegvesen har gjennomført høring av forslag til endringer i utstederforskriften for nasjonal gjennomføring av nytt EETS-regelverk. Statens vegvesen mottok kun ni høringssvar. Flere av høringsinstansene informerer kort om at de enten støtter forslaget eller at de ikke har kommentarer til det. Kun bompengeselskapene Fjellinjen, Vegamot og Nord, ferjeselskapet Norled, Foreningen for AutoPASS-utstedere og en privatperson har materielle kommentarer til forslaget. Kommentarene vurderes nå i forbindelse med den endelige utforming av forskriftsendringene i utstederforskriften.  

Vurdering

EØS-relevans

Direktivet er EØS-relevant.

Akspetabilitet

Direktivet er akseptabelt.

Virkeområde

Forslaget om å åpne for systemer som ikke baserer seg på avlesning av betalingsbrikker vurderes ikke som utfordrende for Norge. Selv om brikketeknologien eventuelt skulle bli avviklet, vil en fortsatt måtte forholde seg til direktivet og den strukturen EETS fastlegger med hensyn til markedsadgang for EETS-utstedere. Direktivets utvidede hjemmel til å forfølge bompengekrav i utlandet vil også kunne anvendes dersom brikketeknologien avvikles.

Teknologi og tekniske krav

Direktivet pålegger EETS-utstedere å tilby sine personbilkunder brikke som kan leses av mobil- og satellitteknologi fra 2027. Kravet er basert på en forventning om større spredning av denne teknologien i EU fremover, blant annet som følge av antatt økende omfang av distansebasert bompengeinnkreving (veiprising). 

For å teste ny teknologi må EU-landene innhente tillatelse fra Kommisjonen og EFTA-landene i EØS tillatelse fra EFTAs overvåkningsorgan, jf. kravet i dagens utstederforskrift § 14 annet ledd. Statens vegvesen fremhever at Norge, som et ledende land på bompengeteknologi, har interesse av å ikke svekke innovasjon og utvikling på området. Statens vegvesen har derfor innhentet synspunkter og vurderinger fra sentrale næringsaktører i sektoren. Den unisone tilbakemeldingen fra disse er at et slikt krav ikke er til hinder for innovasjon og utvikling av ny teknologi for bompengeinnkreving. En viktig forklaring her er at sektoren i all hovedsak er internasjonal og at Europa uansett er tjent med en samkjørt utvikling.

Utstederforskriften er i stor grad teknologinøytral med unntak av referanser til EETS. Inkludering av ANPR-systmerer vil således ikke medføre endring i utstederforskriften. 

Utstederens plikter

Det er forventet at de nye kravene vil gjøre det enklere å bli godkjent som utsteder. Det betyr at selskap som kun tilbyr enkle mikrobølgebaserte brikker (tilsvarende AutoPASS) kan operere og få status som EETS-utsteder, med tilhørende rettigheter. Dette åpner opp for at flere aktører potensielt kan få rett til å drive som utsteder i Norge. Det åpner også for mer realistiske muligheter til at norske selskaper, med bakgrunn i utstedervirksomhet i Norge kan registrere seg som EETS-utsteder i Norge, med påfølgende virksomhet i andre EU/EØS-land. Det vises i den forbindelse til at bompengereformen har ført til etablering av et privat utstedermarked med flere utstederselskap nasjonalt.  

Utstederen er sikret godtgjørelse for EETS-tjenesten på lik linje med nasjonale utstedere. Dette vil etter Statens vegvesen sin vurdering bidra til å utvikle et velfungerende marked for utstedertjenester med både nasjonale utstedere og EETS-utstedere.

Krav til regnskapsmessig skille og forbud mot kryssubsidiering mellom utstedervirksomhet og annen forretningsvirksomhet framgår av det reviderte EETS-direktivets artikkel 9. Kravene gjelder både separate og integrerte utstedere, det være seg om de er nasjonale eller EETS-utstedere. Kravene vil innebære at utstedere må dekke inn kostnadene for bompengeinnkrevingen gjennom utstedergodtgjørelse, annen godtgjørelse fra operatør i forbindelse med bompengevirksomheten eller andre inntekter eller gebyrer fra brukeren knyttet til bompengeinnkrevingen.

Prosedyrer for utveksling av data mellom landene

Direktivet, jf. artikkel 23 (b) forplikter medlemslandene til bruk av EUCARIS-systemet for utveksling av kjøretøysinformasjon mellom landene. Norge tar sikte på å etablere denne ordningen når det nye direktivet er innlemmet i EØS-avtalen.

Utfyllende bestemmelser

Statens vegvesen har fulgt KOMs EETS ekspertgruppe sitt arbeid med utarbeidelse av delegerte rettsakter for å ytterligere spesifisere EETS-brukerens rettigheter og plikter, samt tekniske detaljer på enkelte områder.

Status

Europaparlamentets og Rådets direktiv 2019/520 om interoperabilitet mellom elektroniske bompengesystemer og tilrettelegging for utveksling over landegrensene av opplysninger om manglende betaling av bompenger ble vedtatt 19. mars 2019. Direktivet ble kunngjort i Official Journal 29. mars 2019 og trådte i kraft 18. april 2019.

Arbeidet med innlemmelse av EETS-direktivet i EØS-avtalen har tatt tid. Det skyldes behovet for å enes om en tilpassingstekst i EØS-komitebeslutningen om innlemmelse av direktivet, både med Island, Liechtenstein og Kommisjonen. Det er nå oppnådd enighet om en slik tekst, der det presiseres at prosedyrene for informasjonsutveksling i direktivets artikkel 23, som legger til grunn EUCARIS og som viser til Rådsbeslutning 2008/616/JHAs krav til datasikkerhet og tekniske forhold for datautvekslingen, skal forstås som en referanse til prosedyrene i avtale mellom EU og Norge og Island om bruk av EUCARIS innenfor justis- og politisamarbeidet. Tilpassingsteksten er tatt med fordi den aktuelle rådsbeslutningen er hjemlet i TFEU kapittel V (justis/politisamarbeid), som ikke er del av EØS-avtalen. I lys av den oppnådde enigheten ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 7. februar 2025.  

Direktivet vil tre i kraft i EFTA-landene i EØS en måned etter at Liechtenstein har informert EFTA-sekretariatet om at de løftet sitt parlamentsforbehold (såkalt artikkel 103-forbehold) på direktivet. Liechtenstein har tidligere informert om at de ikke ser for seg å kunne løfte dette forbeholdet før innen utgangen av år 2025. Forbeholdet er blitt tatt opp bilateralt mellom Liechtenstein og Norge, og transportministeren i Liechtenstein har forsikret om at man vil gjøre sitt ytterste derfra for å sikre en rettidig innlemmelse og anvendelse av direktivet så snart det er tatt inn i EØS-avtalen.