• Legge til rette for bedre informasjonstilgang til borgere, arbeidsgivere og arbeidslivsorganisasjoner om rettigheter og plikter knyttet til arbeidsmobilitet, samt koordinere EURES (artikkel 6 og 7).
• Legge til rette for samarbeid og utveksling av informasjon mellom medlemsland knyttet til konsistent og effektiv anvendelse og håndheving av relevant EU-lovgivning (artikkel 8)
• Koordinere og støtte felles og samordnet tilsyn mellom medlemsland (artikkel 9 og 10).
• Utføre analyser og risikovurderinger på tema knyttet til arbeidsmobilitet (artikkel 11).
• Støtte medlemslandene med kapasitetsbygging når det gjelder effektiv anvendelse og håndheving av EU-reglene på området (artikkel 12).
• Støtte samarbeid mellom medlemsland i arbeidet med å bekjempe svart/uformelt arbeid (artikkel 12a)
• Megle ved uenighet mellom medlemslandene om anvendelsen av relevant EU-regelverk (artikkel 13)

Forøvrig undestrekes følgende:

• Det fremgår at ELA ikke skal gripe inn i medlemslandenes kompetanse og partenes autonomi. Det skal således ikke skje noen myndighetsoverføring fra statene til ELA.
• Det er angitt konkret og uttømmende hvilke EU-regelverk på arbeidsmobilitetsområdet som er relevante for ELAs arbeid (bl.a. regelverk innen utsending av arbeidstakere, trygdekoordinering, fri bevegelighet av arbeidstakere og EURES).
• I bestemmelsene om felles tilsyn mellom medlemsland legges det vekt på at ELAs rolle i slike tilsyn er frivillig og ikke-bindende. Medlemsstatene vil f.eks. ikke være forpliktet til å gi andre lands inspektører samme kompetanse/myndighet som deres egne inspektører. Eventuelle inspeksjoner i regi av ELA skal skje i samsvar med nasjonal lovgivning/praksis.
• Når det gjelder meklingsordningen i ELA, legges det opp til en frivillig prosedyre med ikke-bindende beslutninger i alle faser.
• EUs arbeidsformidlingstjeneste EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid blir en del av ELA.

I det opprinnelige forslaget var det lagt opp til at flere av arbeidsgruppene knyttet til trygdekoordinering (Teknisk kommisjon og Revisjonsutvalget) der Norge deltar, og den eksisterende meklingsordningen på trygdeområdet, skulle overføres til ELA. I den endelig vedtatte forordningen er disse arbeidsgruppene og meklingsordningen likevel ikke tatt inn i ELA, men beholder sin selvstendighet. Når det gjelder meklingsordningen skal det etableres en avtale mellom Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger og ELA for å regulere samarbeidet dem imellom om dette. På trygdeområdet får således ELA kun et ansvar for informasjon.

Om ELAs organisering:

• ELA skal ha ca. 140 ansatte med et årlig budsjett ca. 51 mill EUR.
• ELA skal bemannes bl.a. med en "liaison officer" fra hvert medlemsland – som skal fungere som et bindeledd mellom nasjonale myndigheter og ELA.
• ELA skal styres av et "Management Board" bestående av en representant pr. medlemsland og to representanter fra Kommisjonen, samt en uavhengig ekspert utpekt av Parlamentet og fire representanter fra arbeidslivsorganisasjoner på EU-nivå. Bare representantene fra medlemslandene og Kommisjonen vil ha stemmerett. Tredjeland, herunder EFTA-statene, som anvender den aktuelle EU-retten, kan delta i Management Board med observatørstatus (dvs. uten stemmerett). Også representanter fra Eurofound, EU-OSHA, Cedefob og European Training Foundation inviteres som observatører
• ELA startet opp driften i oktober 2019 fra Brussel, og byrået skal ha kapasitet til å gjennomføre sitt eget budsjett innen 2 år fra forordningen trer i kraft, dvs. 1. august 2021 (artikkel 44). 
• ELA skal ha sete i Bratislava (fra 2020).

Ved Commission Decision EU 2018/402 opprettet Kommisjonen en rådgivende gruppe med representanter for blant annet medlemslandene og partene på europeisk nivå for å få råd om opprettelsen av arbeidsmarkedsbyrået og om dets fremtidige oppgaver. Norge har deltatt i denne gruppen.

^[1] EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europa-kommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits).

Merknader
Rettslige konsekvenser

ELA skal primært være et samarbeidsorgan, og forordningen vil neppe kreve omfattende endringer i norsk regelverk. Forordningen gir ikke nye, materielle regler på arbeidsmobilitetsområdet. Det kan likevel ikke utelukkes at mindre lov-/forskriftsendringer vil være påkrevet. Dette utredes nå nærmere, i samarbeid med berørte departementer og etater.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norsk deltakelse i ELA vil ha budsjettmessige konsekvenser i form av operasjonelle kostnader (årlig kontingent) og administrative kostnader (b.la. national liaison officer) og nasjonal oppfølging i Arbeidstilsynet. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktivitetene. Arbeids- og sosialdepartementet finansierer allerede i dag aktiviteter (EURES) som skal overføres til ELA, og det legges opp til at finansieringen skal følge aktivitetene når disse overføres ELA. Det er lagt til rette for finansiering av Norges deltagelse i budsjettforslaget for 2020, jf. Prp. 1 S (2019-2020) ASD.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært forelagt Arbeidstilsynet, som i hovedsak er positive til etableringen av ELA. Tilsynet har blant annet vist til at en egen myndighet som er konsentrert om mobile arbeidstakere, som blant annet skal fasilitetere og støtte opp under samarbeid mellom myndighetene og utarbeide analyser, risikovurderinger og beste praksis, vil ha god effekt for Arbeidstilsynets innretting av tilsyn og håndheving av mobile arbeidstakeres rettigheter overfor utenlandske arbeidsgivere. Det er også etablert dialog med NAV vedr. EURES, og med Samferdselsdepartementet vedr. grenseoverskridende veitransport.

Departementet har også hatt møter med partene i arbeidslivet om saken. Organisasjonen er i hovedsak positive til etableringen av ELA.

Den konsultative komité for EØS har i sin resolusjon fra 23. mai 2019 oppfordret EFTA-statene til å anse ELA forordningen som EØS-relevant og til å inkorporere denne så raskt som mulig. Komitéen oppfordret videre EFTA-statene til å søke fulle deltakelsesrettigheter og til EU om å innvilge slike rettigheter, med unntak av retten til å stemme, på alle relevante nivåer i byrået.

Vurdering

Forslaget hører under både SU trygd og SU personbevegelighet, men av praktiske årsaker er SU personbevegelighet satt som ansvarlig spesialutvalg. 

Vurdering vedr. innlemmelse i EØS-avtalen

Rettsakten vurderes som EØS-relevant.

Når det gjelder EØS/EFTA-statenes rolle og deltakelse i ELA, pågår det et arbeid i EFTA med å vurdere ulike sider ved dette, herunder hvordan forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. EFTA-statene kan allerede nå delta i Management Board (med observatørstatus, dvs. uten stemmerett), men for å kunne ta del i ELAs operative aktiviteter forutsettes det at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen. 

Generell vurdering

Overordnet mener departementet det er grunn til å anta at byrået kan bidra til en mer samordnet og effektiv kamp mot arbeidslivskriminalitet. Departementet mener forslaget passer godt sammen med statsministerens initiativ overfor EU-kommisjonen om styrket samarbeid mot arbeidslivskriminalitet.

Norge deltar allerede på en rekke europeiske samarbeidsarenaer innenfor arbeidsmobilitet, f.eks. knyttet til fri bevegelighet av personer, EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid (undeclared work). Disse skal skal legges inn under og videreføres i ELA. Formålet er å få til en mer helhetlig tilnærming til arbeidsmobilitet, som i dag preges av mange ulike organer med nokså smale ansvarsområder. Slik departementet vurderer forordningen vil ikke dette være til hinder for fortsatt norsk deltagelse.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Forordningen ble vedtatt 20. juni 2019 og trådte i kraft 31. juli 2019. ELA er nå under etablering. Det første møtet i Management Board ble avholdt i Brussel i oktober 2019. Fra 2020 har ELA  sete i Bratislava. Norge deltar som observatør i Management Board.