Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2025/2434 av 26. november 2025 om Det europeiske maritime sikkerhetsbyrået (EMSA) og om oppheving av forordning (EF) nr. 1406/2002
Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) (2025)
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 29.12.2025
Tidligere
- Europaparlamentets plenumsbehandling 12.3.2024
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) vedtatt av Rådet 18.6.2024
- Europaparlamentets plenumsbehandling (enighet med Rådet; endelig vedtak) 13.11.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.5.2026)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2025/2434 om Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA er en av fem rettsakter i skipsfartspakken som ble fastsatt i 2024 og 2025. Overordnet er målene med pakken å modernisere EU-regelverket knyttet til maritim sikkerhet og hindring av forurensning fra skip. Selv om den maritime sikkerheten i EU er høy, rapporteres det fortsatt om over 2000 maritime ulykker og hendelser hvert år. De nye rettsaktene understøtter målsettingen om ren og moderne skipsfart, legger til rette for å øke digitaliseringen, og tilpasser EU-regelverket til internasjonale reguleringer.
Etter flere alvorlige ulykker i europeiske farvann ble EMSA opprettet i 2002 gjennom forordning 1406/2002. EMSA støtter EU-kommisjonen og EØS-statene i arbeidet med å sikre et høyt nivå for maritim sikkerhet i Europa.
De spesifikke målene med revisjonen av EMSA-forordningen var å (a) sikre at forordningen gir mandat til og reflekterer EMSAs mål og oppgaver, (b) sikre at forordningen er fleksibel nok til å kunne håndtere fremtidige behov for endringer i EMSAs oppgaver og (c) sikre at EMSA har tilstrekkelig økonomi og personell til å oppfylle rollen byrået har.
Hovedendringene i den nye forordningen gjennomgås under.
EMSAs mandat
I forordningen kapittel II videreføres EMSAs mandat, noe utvidet og i et annet format enn tidligere. Forordningen deler oppgavene til byrået inn i følgende tematiske bestemmelser: horisontal teknisk støtte, maritim sikkerhet, bærekraft, avkarbonisering, maritim sikring og cybersikkerhet, maritim overvåkning og krisehåndtering, digitalisering og forenkling, samt besøk til medlemsstater og inspeksjoner av anerkjente klasseselskaper og tredjeland som er eller ønsker å bli anerkjent iht. direktiv 2022/993 (STCW). Det er i tillegg åpnet for at EMSA kan utføre inspeksjoner av skipsgjenvinningsanlegg i tredjeland som er eller ønsker å settes på listen over godkjente gjenvinningsanlegg iht. forordning 1257/2013. Artikkel 3 om horisontal teknisk støtte omhandler støtte til EU-kommisjonen knyttet til bl.a. regelverksarbeid, opplæringsaktiviteter, tekniske løsninger, samarbeid og erfaringsutveksling, utredningsprosjekter, studier og utarbeiding av anbefalinger, retningslinjer og manualer.
De nye bestemmelsene sikrer fleksibilitet når det gjelder EMSAs mandat og fremtidige arbeid, men i motsetning til tidligere er EMSAs oppgaver også knyttet opp mot spesifikt EU-regelverk for maritim sektor, og reflekterer plikter og oppgaver som fremgår der. Dette omfatter de nylige endringene i skipsfartspakken og det maritime regelverket i Klar for 55-pakken.
Andre oppgaver knyttet til internasjonalt arbeid og europeisk kystvaktsamarbeid er regulert i kapittel III. Dette omfatter arbeid inn mot IMO, ILO og Paris MOU, samt støtte til stater som ikke er medlem i EU/EØS.
Organisatoriske og finansielle forhold
Kapittel IV og V regulerer styringen av EMSA, og hvilke oppgaver styret og administrerende direktør har. Endringene omfatter bl.a. en ny prosess for å vurdere forespørsler om assistanse eller nye oppgaver for byrået gjennom at styret hvert år skal fastsette et årlig og flerårlig programdokument. Nye, endrede og slettede oppgaver skal komme klart frem av programmet, og eventuelle nye oppgaver til byrået skal konsekvensutredes med tanke på personell- og budsjettressurser.
Kapittel VI omhandler finansielle forhold. Endringene gjelder tilpasninger til den siste forordningen om finansielle forhold for EU-byråer (2019/715). Kapittel VII omhandler EMSAs ansatte, og kapittel VIII inneholder generelle og avsluttende bestemmelser. Det fastsettes her bl.a. overgangsregler om at dagens styre og administrerende direktør fortsetter frem til utløpet av deres respektive perioder.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil kreve endringer i forskrift om det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA (European Maritime Safety Agency) som gjennomfører 1406/2002 i norsk rett. Forskriften er hjemlet i skipssikkerhetsloven og havne- og farvannsloven, og det er ikke sett behov for lovendringer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Da forslaget til ny forordning ble lagt frem beregnet Europakommisjonen at EMSAs langtidsbudsjett frem til 2027 vil måtte økes med nærmere EUR 51 millioner, samt 33 årsverk. Kommisjonen forventet at kostnadene kunne dekkes på grunnlag av omfordelinger på eksisterende EU-budsjett. Fra 2025 til 2026 økte det totale budsjettet til EMSA med rundt 11,7 millioner euro. Det norske bidraget fikk en liten økning på rundt 120 000 euro – fra ca. 2 600 000 euro i 2025 til ca. 2 730 000 euro i 2026 – og departementet forventer at Norges bidrag fremover holder seg på tilsvarende nivå som i 2026.
Departementet vurderer at forslaget ikke har administrative konsekvenser for norske myndigheter eller næringsliv. Der norske myndigheter må oppfylle krav knyttet til oppgaver EMSA utfører, er dette hjemlet i annet EU-regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen ble på forslagsstadiet forelagt Rederiforbundet, Sjømannsforbundet, Det norske maskinistforbund, Kystrederiene, NHO Sjøfart, Sjøoffisersforbundet, Fellesforbundet for sjøfolk, Fiskarlaget, Fiskebåt, Norges Kystfiskarlag, Rakfisklaget, Pelagisk forening og Sjømat Norge. Det ble ikke mottatt merknader til forslaget.
Vurdering
Innlemmelsen av den opprinnelige EMSA-forordningen 1406/2002 og endringsforordningene til denne fordret en rekke tilpasninger for å ivareta to-pilarsystemet. Tilsvarende tilpasninger er nødvendige for den nye forordningen – eksempelvis må EØS/EFTA-landene sikres deltakelse i EMSAs styre, EØS/EFTA-borgere må gis mulighet til å bli ansatt i EMSA, og EMSA-besøk må i EØS/EFTA-landene utføres på vegne av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Tilpasningstekstene må også tydeliggjøre ESAs rolle etter forordningen. Blant annet må ESA få tilsendt nødvendig informasjon og ha mulighet til å be EMSA om bistand på relevante områder.
EMSAs oppgaver omfatter beredskap mot forurensning fra skip og flyttbare innretninger. Dette er videreført i den nye forordningen. Det må vurderes om det er behov for tilpasningstekst knyttet til EMSAs beredskapsoppgaver knyttet til utslipp fra olje- og gassinstallasjoner, tilsvarende tilpasningstekst for endringsforordning 100/2013.
Artikkel 12 i forordningen omhandler EMSAs samarbeid med EUs yttergrensebyrå (FRONTEX) og EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA). Dette ble først inntatt i EMSAs mandat ved endringsforordning 2016/1625. Etter norske myndigheters vurdering av forordning 2016/1625 er det lagt til grunn at dette samarbeidet pålegger EMSA arbeidsoppgaver som går ut over EØS-avtalens saklige virkeområde, og det ble derfor inntatt en felleserklæring i EØS-komitebeslutningen om at EØS-avtalens virkeområde ikke påvirkes av innlemmelsen. Det må derfor vurderes om det er nødvendig med tilpasningstekst eller en felleserklæring knyttet til EMSAs kystvaktsamarbeid.
Det må videre vurderes om det er behov for tilpasninger knyttet til referanser til EU-regelverk som ikke er inntatt i EØS-avtalen.
Med forbehold om EØS-tilpasninger vurderes rettsakten som akseptabel og relevant for innlemmelse i EØS-avtalen.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15
Status
Rettsakten trådte i kraft i EU 18. januar 2026.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.