Driftsbegrensninger knyttet til støy i lufthavner
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/30/EF av 26. mars 2002 om regler og framgangsmåter for innføring av driftsbegrensninger knyttet til støy i lufthavner i Fellesskapet
Directive 2002/30/EC of the European Parliament and of the Council of 26 March on the establishment of rules and procedures with regard to the introduction of noise-related operating restrictions at Community airports
Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 5.4.2018 og kunngjort i EU-tidende 9.7.2018
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert september 2002)
Sammendrag av innhold
Direktivet omfatter en rekke tiltak for å begrense støyproblemene knyttet til Fellesskapets lufthavner: Begrense støy fra selve flyet, optimaliserte operasjonelle prosedyrer i forbindelse med inn- og utflyvninger, arealplanlegging som hindrer økning i antall boliger som er utsatt for støy og operasjonelle begrensninger for de mest støyende kapittel 3-flyene, tilpasset situasjonen på den enkelte flyplass. Dersom disse tiltakene ikke viser seg tilstrekkelige til å hindre en økning i støybelastningen, kan mer generelle operasjonelle begrensninger for de mest støyende kapittel 3-flyene (margin på mindre enn 5 EPNdb til kapittel 3-kravet) innføres. I tilfelle legges det opp til at dette skal skje gradvis: Først innføres forbud mot nye ruter med slike fly og senere begrenses trafikken på eksisterende ruter med slike fly. Eksisterende begrensninger på operasjoner med de mest støyende flyene, vil kunne opprettholdes (f.eks. de reglene som gjelder for Gardermoen). Direktivet innebærer også unntak for fly fra utviklingsland.
Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 om fly som er modifisert eller resertifisert for å møte ICAOs kapittel 3-krav (den såkalte "hush kit"-forordningen), oppheves samtidig som dette direktivet ble vedtatt. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 50/1999 av 5. november 1999.
Merknader
Støyproblemene på norske lufthavner er relativt begrenset og på Oslo lufthavn, Gardermoen gjelder egne, strengere regler. Ifølge direktivet kan eksisterende bestemmelser som går ut over kravene i direktivet, beholdes. Direktivet gjelder bare store flyplasser, og vil derfor kun få anvendelse for Gardermoen, Sola, Flesland og Værnes. Fra norsk side hadde det vært ønskelig om direktivet hadde inneholdt konkrete regler om utfasing av de mest støyende kapittel 3-flyene. Direktivet innebærer også et forbud mot operasjonelle restriksjoner på kapittel 4-fly, som er den nye støystandarden fra 2006. Siden disse kun er marginalt bedre enn kapittel 3-flyene, hadde det vært ønskelig å kunne innføre begrensninger også for disse flyene.
Bestemmelser om støy fra luftfartøy er nedfelt i forskrift av 19. juli 1993 nr. 4047 om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøy. Direktivet vil bli gjennomført på hensiktsmessig måte ved forskriftsendring, evt. ved ny forskrift.
Siden direktivet vurderes å ikke gå langt nok med hensyn til støybegrensende tiltak som er ønskelig i Norge, forventes ikke økonomiske konsekvenser i særlig grad.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Direktivet omfatter en rekke tiltak for å begrense støyproblemene knyttet til Fellesskapets lufthavner: Begrense støy fra selve flyet, optimaliserte operasjonelle prosedyrer i forbindelse med inn- og utflyvninger, arealplanlegging som hindrer økning i antall boliger som er utsatt for støy og operasjonelle begrensninger for de mest støyende kapittel 3-flyene, tilpasset situasjonen på den enkelte flyplass. Dersom disse tiltakene ikke viser seg tilstrekkelige til å hindre en økning i støybelastningen, kan mer generelle operasjonelle begrensninger for de mest støyende kapittel 3-flyene (margin på mindre enn 5 EPNdb til kapittel 3-kravet) innføres. I tilfelle legges det opp til at dette skal skje gradvis: Først innføres forbud mot nye ruter med slike fly og senere begrenses trafikken på eksisterende ruter med slike fly. Eksisterende begrensninger på operasjoner med de mest støyende flyene, vil kunne opprettholdes (f.eks. de reglene som gjelder for Gardermoen). Direktivet innebærer også unntak for fly fra utviklingsland.
Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 om fly som er modifisert eller resertifisert for å møte ICAOs kapittel 3-krav (den såkalte "hush kit"-forordningen), oppheves samtidig som dette direktivet ble vedtatt. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 50/1999 av 5. november 1999.
Merknader
Støyproblemene på norske lufthavner er relativt begrenset og på Oslo lufthavn, Gardermoen gjelder egne, strengere regler. Ifølge direktivet kan eksisterende bestemmelser som går ut over kravene i direktivet, beholdes. Direktivet gjelder bare store flyplasser, og vil derfor kun få anvendelse for Gardermoen, Sola, Flesland og Værnes. Fra norsk side hadde det vært ønskelig om direktivet hadde inneholdt konkrete regler om utfasing av de mest støyende kapittel 3-flyene. Direktivet innebærer også et forbud mot operasjonelle restriksjoner på kapittel 4-fly, som er den nye støystandarden fra 2006. Siden disse kun er marginalt bedre enn kapittel 3-flyene, hadde det vært ønskelig å kunne innføre begrensninger også for disse flyene.
Bestemmelser om støy fra luftfartøy er nedfelt i forskrift av 19. juli 1993 nr. 4047 om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøy. Direktivet vil bli gjennomført på hensiktsmessig måte ved forskriftsendring, evt. ved ny forskrift.
Siden direktivet vurderes å ikke gå langt nok med hensyn til støybegrensende tiltak som er ønskelig i Norge, forventes ikke økonomiske konsekvenser i særlig grad.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.