Dyrehelseforordningen: særlige beskyttelsestiltak mot afrikansk svinepest
EØS-notat offentliggjort 28.6.2023
Nærmere omtale
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.6.2023)
Sammendrag av innhold
På grunn av fortsatt spredning av ASF i EU strammes det inn på krav til forebyggende arbeid, bekjempelsesarbeid og krav ved forflytning av dyr eller dyreprodukter innad i soner og ut av sonene. Krav som tidligere sto i en veileder formaliseres ved at kravene tas inn i regelverket.
Afrikansk svinepest (ASF) er en virussykdom som rammer både ville og tamme griser. Sykdommen kan ha store konsekvenser for svinepopulasjonen og lønnsomheten av svineoppdrett ved at begrensninger i forflytning av levende svin og produkter derav både internt i EØS og ved eksport til tredjeland. Utbrudd av sykdommen medfører risiko for smittespredning både mellom anlegg av holdte svin og mellom villsvin.
Sykdommen har siden 1978 vært endemisk utbredt på Sardinia i Italia. Siden 2014 har det vært utbrudd av sykdommen i flere EØS-land og tilgrensende tredjeland. Utbredelsen i tredjeland og fortsatt spredning i EU utgjør en økende risiko for smittespredning til hittil ikke affiserte EØS-land.
I dyrehelseforordningen (AHL) oppfyller ASF kriteriene for en kategori A-sykdom som skal utryddes øyeblikkelig. I forordning (EU) 2018/1882 kategoriseres ASF i kategori A, D og E for svinefamilien (suidae). Forordning (EU) 2020/687 gir blant annet generelle bestemmelser om utryddelse av kategori A-sykdommer.
Denne rettsakten opphever og erstatter forordning 2021/605/EU som gir særskilte bestemmelser om dyrehelsekontrolltiltak rettet mot ASF. Bestemmelsene retter seg mot alle EØS-land, mens brorparten er bekjempelsestiltakene retter seg mot EØS-land med forekomst av sykdommen.
Tidligere anbefalinger i EU kommisjonens veileder formaliseres ved at de inkluderes i denne forordningen. Disse nye reglene begrenser nasjonalt handlingsrom, men gir samtidig en mere harmonisert tilnærming. Harmonisering av bekjempelsesarbeidet for denne grenseoverskridende sykdommen forventes å gi bedre og mere effektiv bekjempelse. Det settes også strengere krav til forebyggende arbeid i land som ikke har ASF.
Det er kommet til nye vedlegg sammenlignet med forordning 2021/605/EU:
Vedlegg I Restriksjonssone I, II og III er som før basert på regionaliseringsprinsippet. (oppdatert i henhold til utbredelse av ASF)
Vedlegg II Umiddelbare beskyttelses og vernesoner (tidligere krav sto i enkeltvedtak)
Vedlegg III Biosikkerhetstiltak for grisehold i restriksjonssone I, II, og III. (revidert)
Vedlegg IV Minimumskrav til nasjonal handlingsplan (nytt)
Bekjempelsestiltakene er basert på soneinndeling i EU-land med forekomst av ASF. Avgjørelsen om hvilke områder som omfattes av de ulike sonene baserer seg på regionaliseringsprinsippet, sykdomsstatus i det aktuelle området, sykdomsstatus i nærliggende områder og utdypende epidemiologisk informasjon fra det berørte landet.
Soneinndelingen i rettsakten er som følger:
- Beskyttelse og vernesone – umiddelbart opprettet etter utbrudd hos holdte griser.
- Infisert sone – umiddelbart opprettet etter funn hos villsvin.
- Sone I – nærhet til forekomst av ASF – lavest risiko for smittespredning
- Sone II – forekomst av ASF hos villsvin – medium risiko for smittespredning
- Sone III – forekomst av ASF holdte svin, med eller uten utbrudd hos villsvin – høy risiko for smittespredning
I vedlegg I og II til rettsakten angis hvilke EU-land som har forekomst av ASF og hvilke områder i de berørte landene som omfattes av de ulike sonens. Vedlegget endres fortløpende når den epidemiologiske situasjonen endres enten ved nye forekomst av sykdom eller utryddelse av sykdom. Sykdomsfri status for ASF skal være i overenstemmelse med WOAH’s standard om sykdomsfri periode i 12 måneder. Perioden kan i visse tilfeller, og på vitenskapelig grunnlag, reduseres til 3 måneder.
Villsvin utgjør en høy risiko for spredning av ASF. EUs vitenskapelige komite (EFSA) har vurdert at forflytning av levende holdt svin, avlsprodukter fra svin og animalske biprodukter fra holdte svin, etter smittespredning relatert til villsvin, utgjør den største risikoen for spredning av ASF. Deretter kommer forflytning av andre animalske produkter som ferskt og behandlet svinekjøtt. Denne risikovurderingen avspeiles i forflytningsforbudene som gjelder i de ulike sonene og tar samtidig hensyn til de generelle bestemmelsene om sykdomsbekjempelse gitt i forordning (EU) 2020/687 og bestemmelser om forflytning av animalske produkter i forordning (EU) 2020/2145. Videre avspeiles krav til avlsprodukter og anlegg for dette gitt i forordning (EU) 2020/686, samt bestemmelser om animalske biprodukter gitt i forordning (EF) nr. 1069/2009 og 142/2011 i denne rettsakten.
Ulike produksjonsformer og epidemiologiske situasjoner vil ved forekomst av ASF medføre ulik risiko for smittespredning ved forflytninger av levende dyr eller produkter derav fra risikosoner. Rettsakten gir derfor muligheten for ulike unntak fra de generelle forflytningsforbudene på spesifikke vilkår basert på bestemmelser i dyrehelseforordningen, forordning (EU) 2020/687 og WOAHs standarder og sonen som kravet er rettet mot.
Eksempler på endringer:
- Listeføringen av vernesoner og beskyttelsessoner står i vedlegg II, mens de tidligere sto i enkeltvedtak. Det blir lettere å få oversikt over soneendringer og krav i de ulike sonene når kravene samles i en rettsakt.
- Krav stilles også innad i soner, mot tidligere kun ved forflytning ut av sonen.
- Etter utbrudd i ett tidligere sykdomsfritt område kan landet velge å umiddelbart listeføre området som sone II og III. Dette vil medføre tilleggskrav, men også minske handelshindringer pålagt utenforliggende, sykdomsfrie områder.
- Forsendelser av avlsprodukter ifra sone II og III får krav om årlig testing i virksomheten i tillegg til eksisterende krav.
- Krav til sone II skal også gjelde i infisert sone. Forflytningsforbud ut av infisert sone beholdes.
- Tidligere skulle forflytninger av levende dyr ut fra sone I, II og III gjøres via spesielt tildelte ruter. Nå holder det om transporten hovedsakelig går på motorvei eller med tog..
- Tidsfrist for gjerding etter førstegangs påvisning av ASF kan nå utvides ifra tre til seks måneder under gitte forutsetninger.
- Forsendelser av produkter ifra dyr som kommer ifra en virksomhet eller sone underlagt krisetiltak eller forflytningsrestriksjoner skal følges av et helsesertifikat. I noen tilfeller kan slikt sertifikat byttes med spesifikk merking. Virksomheter som tillates å bytte helsesertifikat med spesifikk merking skal listeføres.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Bestemmelsene i rettsakten retter seg i all hovedsak mot land med utbrudd av ASF. Enkelte forebyggende krav relatert til forbud mot forflytning av villsvin og informasjonskampanjer om ASF til publikum retter seg mot alle EØS-land.
Rettsakten vil gjennomføres i en ny forskrift (dyresykdomsnødtiltaksforkriften) som samler alle særskilte bekjempelses- og nødtiltak mot ulike sykdommer internt i EØS. Dette vil være kategori A-sykdommer der det er pågående utbrudd i EØS-område og hvor det er behov for ytterligere tiltak for kontroll og bekjempelse (blant annet afrikansk svinepest, klassisk svinepest, høypatogen fugleinfluensa mfl.).
Mattilsynet vil oppdatere sin nettside hvor det er lagt ut lenker til EU Kommisjonens nettsider med løpende oppdatert informasjon om ASF-utbruddet i Europa. Se "annen dokumentasjon".
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. De forebyggende bestemmelsene som er rettet mot alle EØS-land er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Øvrige bestemmelser om bekjempelse retter seg ikke mot Norge da vi ikke har utbrudd av ASF.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Jo flere krav som stilles til land som ikke har sykdommen, jo mere usikkert blir det om også kommende erstatninger for eller endringer av samme rettsakt kan gjennomføres ved forenklet prosedyre.
Rettsakten tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Mattilsynet vurderer det som positivt at de særskilte kontrolltiltakene mot afrikansk svinepest videreføres. Sett i lys av sprednig av ASF siden 2014 og fortsatt spredning av sykdommen sentralt i Europa hadde vi gjerne imøtesett strengere bekjempelsestiltak. Sterke ønsker om opprettholdt handel og nasjonal fleksibilitet veies imot strengere krav til bekjempelse. At tidligere, ikke juridisk bindende, anbefalinger tas inn i regelverket er strengere krav i favør av sykdomsbekjempelse.
Rettsakten ansees som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.