BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.1.2024)

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen vedtok 16. desember delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/444 om ufyllende bestemmelser om adgang til nødmeldetjenester via nødnummeret 112. Forordningen gir regler om effektiv tilgang til nødtjenester gjennom nødkommunikasjon mot det felleseuropeiske nødnummeret 112.

Rettsakten har fire hovedtemaer:

1. Medlemslandene skal nedsette konkrete meterkrav til nøyaktighet ved posisjonering av nødanrop. Kriteriene for posisjonering av nødanrop skal rapporteres til Kommisjonen innen 5. mars 2024.
2. Det skal sette krav om ruting til den best egnede nødsentralen.
3. Det gis kriterier for hvordan kravet til likeverdige tjenester skal forstås. Metoder for å nå nødetatene for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne skal rapporteres til Kommisjonen innen 5. mars 2024.
4. Medlemsland skal innen 5. november 2023 gi kommisjonen et veikart for oppgradering av nødsentralsystemene til pakkesvitsjet teknologi eller neste generasjons nødanrop («NG112»).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen er fattet med hjemmel i Ekomdirektivet (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 artikkel 109 nr. 8.

Norge har allerede (2018) gjennomført meterkrav for posisjonering av nødanrop i ekomforskriften § 6-2a. De norske kravene er lik de som settes av amerikanske myndigheter og som anbefales av den Europeiske nødnummerorganisasjonen «EENA». Nkom har ført tilsyn med kravet og presenterte funnene på EENA-konferansen i april 2023.

Ruting til beste egnede nødsentral gjøres allerede i Norge, men praksisen er ikke formelt regulert. Nødsamtaler rutes etter kommunenummeret til den basestasjonen som anropet henger på. Det er Telenor som vedlikeholder og distribuerer rutingtabellen i forståelsen med nødetatene. Et formelt krav om ruting til best egnede nødsentral er foreslått i nytt ekomregelverk.

Forpliktelsen mot sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne vil etter gjennomføring av ekomdirektivet gjelde for alle tilbydere og ikke bare som en USO-plikt for Telenor. Rettsakten gir kriterier for «equivalent access» eller likeverdig tilgang. Dette vil få merkbare konsekvenser for alle sider av verdikjeden i et nødanrop - både for innsendersiden, mobilnettsiden og nødetatsiden. For eksempel vil innføring av sanntidstekst kreve tiltak på alle sider av verdikjeden. Den største utfordringen vil trolig ligge på mottaksiden, hvor det er ulike løsninger og implementasjonstid mellom de tre nødetatene. Bestemmelsen må sees i sammenheng med tilgjengelighetsdirektivet som setter konkrete krav til tjeneste- og utstyrssiden, og blant annet setter krav om generell innføring av sanntidstekst innen 2025 og at nødetatene skal kunne motta sanntidstekst innen 2027.

Sanntidstekst er en kommunikasjonsform som oppfyller rettsaktens krav til to-veis sømløs interaktiv kommunikasjon.

Innrapporteringen av veikart for nødsentralenes overgang til mottak av pakkesvitsjet trafikk, er ikke knyttet til en konkret pliktbestemmelse om overgangen.  Rapporteringsregelen forutsetter at et veikart eksisterer. Overgangen til nye løsninger for mottak av nødkommunikasjon vil skje også i Norge. Takten i dette vil kunne variere fra etat til etat. Nødetatene vil måtte svare uten rapporten, med bistand fra Nkom.   

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for norske aktører eller myndigheter. En oppgradering av nødsentralsystemene til pakkesvitsjet teknologi og innføring av NG112 vil ha omfattende kostnader for nødetatene, men det følger ikke en plikt av denne rettsakten til å gjennomføre dette, kun en plikt til å rapportere om veikart for oppgradering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i spesialutvalget for kommunikasjoner der Kommunal- og distriktsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert.

Konklusjon:

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel og anbefales innlemmet i avtalens vedlegg XII uten behov for tilpasningstekst. 

Vurdering

Rettsakten gjelder forhold som enten allerede er regulert eller som er foreslått regulert gjennom ekomregelverket.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel og anbefales innlemmet i avtalens vedlegg XII uten behov for tilpasningstekst. 

Status

Rettsakten, delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/444, ble vedtatt i EU den 16. desember 2022.

Rettsakten er for tiden til vurdering i EØS/EFTA-statene.