BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.10.2024)

Sammendrag av innhold

Forordningen (Ares (2023) 7239304) er én av flere gjennomføringsrettsakter knyttet til forordning (EU) nr. 2020/1056 (eFTI-forordningen).

EFTI-forordningen (eFTI - electronic freight transport information).pålegger medlemsstatene å akseptere at fraktinformasjon, som transportørene er pålagt å gi i henhold regelverk som er listet opp i eFTI-forordningens artikkel 2, gis elektronisk. Dersom aktørene ønsker å benytte denne muligheten, må informasjonen leveres via en sertifisert eFTI-plattform, som er en IKT-løsning som kan behandle og formidle fraktinformasjonen elektronisk. Forordningen er p.t. ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Det følger av eFTI-forordningen artikkel 8 at Kommisjonen skal vedta felles prosedyrer og detaljerte regler for felles tekniske spesifikasjoner for myndighetenes tilgang til eFTI-plattformer, inkludert prosedyrer for behandling av lovregulert informasjon og for kommunikasjonen mellom myndighetene og transportselskapene ("economic operators"). Denne gjennomføringsforordningen (Ares (2023) 7239304) er en oppfølging av denne bestemmelsen. Tretti måneder etter at denne gjennomføringsrettsakten trer i kraft, skal norske myndigheter være i stand til å motta den aktuelle fraktinformasjonen elektronisk jf. eFTI-forordningen artikkel 5 nr. 1.

Gjennomføringsforordningen lister opp IKT-komponentene som skal benyttes, og fastsetter felles funksjonelle og tekniske spesifikasjoner for eFTI-utvekslingsmiljøet som medlemsstatene får ansvaret for. Medlemsstatene står fritt når det gjelder hvordan de utvikler systemet, så lenge de er i tråd med de tekniske spesifikasjonene. Hver komponent kan organiseres separat, eller som en del av et integrert system.

Det er også lagt opp til at medlemsstatene kan gjenbruke eksisterende IKT-komponenter fra andre digitale tjenester, forutsatt at de oppfyller spesifikasjonene i denne gjennomføringsforordningen. De kan også samarbeide med andre medlemsstater om å etablere og vedlikeholde IKT-komponenter.

Hver medlemsstat er ansvarlig for vedlikehold, sikkerhet og konfidensialitet for sine IKT-komponenter, og ved et eventuelt samarbeid mellom medlemsstater, må ansvaret spesifiseres i samarbeidsavtaler.

Det er forventet at systemet skal kunne håndtere et stort antall deltakere, og et stort antall informasjonsforespørsler. Systemet må derfor håndtere et stort antall sikre, autentiserte og autoriserte forbindelser mellom IKT-komponentene i eFTI-utvekslingsmiljøet.

Gjennomføringsforordningen regulerer i detalj en rekke krav til IKT-komponenter og brukerstøtte:  

Myndighetenes tilgangspunkt

For å sikre tilgangen mellom en eFTI-portal og eFTI-plattformene skal myndighetene ha et tilgangspunkt (AAP - Authority Access Point), jf. artikkel 4. Tilgangspunktet skal autentisere identiteten til de saksbehandlerne som skal ha tilgang til informasjonen. Tilgangspunktet skal videre autorisere forespørsler om tilgang, og eventuelt nekte tilgang. Det skal opprettes en sikker kommunikasjon med en eFTI-portal der myndighetene skal kunne innhente nødvendig informasjon. Det skal videre opprettes et register over hvilke personer som logger seg inn og innhenter data. Registeret skal lagre opplysningene i to år og inneholde konkret identifikasjon på de tjenestepersonene som har fått tilgang til informasjon gjennom tilgangspunktet. Hensikten med et slikt register er å ha oversikt og sikre at det ikke er andre enn de som skal ha tilgang til informasjon som kan og har hentet ut slik informasjon. Tilgangspunktet kan opprettes som en integrert del av en eFTI-portal som en del av et allerede eksisterende IKT-system. Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som er mest hensiktsmessig.

EFTI-portal

En eFTI-portal er en IKT-komponent eller et sett av IKT-komponenter som er regulert i artikkel 6 i gjennomføringsforordningen. Portalen skal sikre at forespørsler om informasjon blir videreformidlet til en eFTI-plattform som kan utlevere den korrekte informasjonen. Det skal være samhandling mellom eFTI-portalen og eFTI-plattformene slik at det blir etterspurt riktig informasjon, og at denne blir utlevert fra plattformen. Dette kan skje enten via et eksternt tilgangspunkt eller at portalen sikrer det selv gjennom et implementert tilgangspunkt.

eFTI-plattformer

Transportforetak som ønsker å benytte dette systemet, har ansvar for å gjøre informasjonen tilgjengelig elektronisk for myndighetene, jf. eFTI-forordningen artikkel 1 bokstav b) og artikkel 4(2). Dette skjer gjerne ved at tjenesteytere (“service providers”) oppretter en eFTI-plattform og tilbyr tjenesten til transportforetakene. Myndighetene har ansvar for å vurdere plattformene og eventuelt sertifisere disse, jf. eFTI-forordningen artikkel 12. Plattformene skal opprette en sikker kobling opp mot én eFTI-portal.

Plattformen skal ha informasjonen som de ulike foretakene velger å lagre i plattformen, og skal sende denne til en eFTI-portal dersom det blir etterspurt. Det kan opprettes mange ulike plattformer, men det skal være en hovedplattform som kommuniserer med eFTI-portalen som etterspør informasjon. Dersom det er informasjon som er lagret på en annen plattform som også er nødvendig i henhold til den informasjonen som etterspørres via eFTI-portalen, så skal hovedplattformen fungere slik at den også henter inn den aktuelle informasjonen fra andre plattformer dersom dette er nødvendig.

Når det opprettes en frakt i plattformen, blir den registrert i «registry of identifiers», og det blir utstedt en unik identifikasjonslenke ("unique identifier"). Denne lenken (QR-kode) kan sjåføren vise til kontrolløren – og ved skanning av lenken får en tilgang til det aktuelle fraktbrevet (gjennom den nasjonale portalen). Dersom tilgangen gjennom portalen ikke fungerer, kan operatøren vise fraktinformasjonen på sitt enhet.

Brukerstøtte

Artikkel 12 stiller krav til brukerstøtte i medlemslandene. Norske myndigheter må opprette teknisk brukerstøtte på to forskjellige nivåer. Nivå 1 skal tilby brukerstøtte til tjenestepersoner hos myndighetene. Nivå 2 skal tilby brukerstøtte til nivå 1-brukerstøtten, og til brukerstøtte som er opprettet av eierne av eFTI plattformene. Brukerstøtte på nivå 3 vil bli opprettet av Kommisjonen for å støtte nivå 2.

Merknader

Rettslige konsekvenser

EFTI-forordningen (EU nr. 2020/1056) forplikter norske myndigheter til å utvikle et teknisk system for å kunne håndtere elektronisk godstransportinformasjon. Fra den første gjennomføringsforordningen trer i kraft har norske myndigheter 30 måneder før de må være klare til å ta imot slik informasjon elektronisk, jf. eFTI-forordningen artikkel 5 nr. 1.

EFTI-forordningen og de delegerte gjennomføringsrettsaktene må inkorporeres i norsk rett. Forordningen er sektorovergripende og berører flere regelverk: Forskrift om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen, yrkestransportforskriften, forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet, forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv, forskrift om landtransport av farlig gods og avfallsforskriften.

Ved gjennomføring av forordningen må det vurderes om de berørte regelverkene må endres eller tilpasses. Forordningene antas å kunne bli gjennomført i en egen, felles forskrift. En slik forskrift kan hjemles i lov om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS avtalen § 1, luftfartsloven § 16-1 og forurensingsloven §§ 31 og 32.

I tillegg til inkorporasjonsbestemmelsene kan det også være hensiktsmessig å regulere registerhjemler i forskriften, samt regulering av hvilke myndigheter som skal ha tilgang til eFTI-portalen ("competent authorities").

Svalbard er unntatt fra EØS-avtalen, jf. EØS-loven § 6. EFTI-forordningen vil dermed ikke bli gjeldende på Svalbard.

Økonomiske og administrative konsekvenser

EFTI-forordningen medfører en plikt for myndigheter i Norge til å motta godstransportformasjon som angitt i artikkel 2, elektronisk. Å utvikle systemer for å motta slik informasjon elektronisk vil ha en vesentlig kostnad. Det må utvikles en nasjonal eFTI-portal der autentiserte saksbehandlere kan identifisere seg for å få tilgang til informasjon. Portalen må også integreres til de berørte etaters fagsystem. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktige kostnader for et slikt system på dette tidspunkt.

Gjennomføringsforordningen stiller også krav om at medlemsstatene oppretter brukerstøtte i to forskjellige nivåer. Kravet til nasjonal brukerstøtte vil medføre ekstra ressursbruk hos etaten som får ansvaret for den nasjonale portalen.  

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Den gjelder utfyllende teknisk regelverk til selve EFTI-forordningen. Innlemmelse i EØS-avtalen må avvente innlemmelse av EFTI-forordningen. De rettslige og de økonomiske konsekvensene av EFTI-forordningen må utredes nærmere. 

Status

Den 24. oktober 2023 la Kommisjonen frem utkast til gjennomføringsrettsakt (Ares (2023) 7239304) - “laying down common procedures and detailed rules for accessing and processing electronic freight transport information by competent authorities in accordance with Regulation (EU) nr. 2020/1056”). Utkastet ble godkjent av komiteen og publisert i EU sitt komitologiregister 14. mars 2024. Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 5. juli, med forventet publisering i september 2024.

Forordningen skal gi utfyllende bestemmelser om prosedyrer for behandling av elektronisk godstransportinformasjon og er en gjennomføringsforordning i tilknytning til forordning EU nr. 2020/1056 (eFTI-forordningen). EFTI-forordningen er p.t. ikke tatt inn i EØS-avtalen.

I tillegg til denne gjennomføringsforordningen skal det komme flere forordninger i tilknytning til EU nr. 2020/1056, blant annet en delegert rettsakt om datasett for elektronisk fraktinformasjon, en rettsakt om tekniske løsninger for selve plattformen, og en delegert rettsakt om regler for sertifiseringen av plattformer og tjenestetilbydere.