Euroforordningen 2009: betalinger over landegrensene
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 924/2009 av 16. september 2009 om betalinger på tvers av landegrensene i Fellesskapet og om oppheving av forordning (EF) nr. 2560/2001
Regulation (EC) No 924/2009 of the European Parliament and of the Council of 16 September 2009 on cross-border payments in the Community and repealing Regulation (EC) No 2560/2001
Erstattes 19.8.2021 av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1230
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.05.2014)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 924/2009 av 16. september 2009 om betalinger på tvers av landegrensene i Fellesskapet og om opphevelse av forordning 2560/2001 ble vedtatt 16. september 2009.
Forordningen utvider kravet om like gebyrer for grensekryssende betalinger og nasjonale (innenlandske) betalinger, til også å gjelde direktedebiteringer. Dette kommer i tillegg til tilsvarende krav for kredittransaksjoner, elektroniske betalinger og minibankuttak. I tillegg styrkes tilsynsmyndighetenes rolle og det kreves etablert et system for utenrettslig klageordning for slike transaksjoner. Rapporteringskrav for transaksjoner vil gjelde for transaksjoner over euro 50.000. Hensikten med endringene har vært å legge tilrette for innføringen av SEPA (Single Euro Payment Area).
Vurdering
Norske banker deltar i dag i utviklingen av SEPA og inkluderingen av direktedebiteringer i dette systemet. Forordningen vil få betydning for prisingen av tjenestene som tilbys på dette området. Forordningen vil ikke få stor betydning for tilsynsmyndighetene, men den krever at myndighetene behandler klager på brudd på regelverket fra kunder og andre. Videre er det krav om etablering av et utenomrettslig klageorgan for forordningens virkeområde. For Norge vil dette naturlige ligge innenfor Bankklagenemndas virkeområde. De institusjoner som tilbyr slike tjenester i Norge er i dag medlem av nemnda. Forordningen må gjennomføres ved inkorporasjon i finansavtaleloven.
Andre opplysninger
EØS-regler som svarer til forordning 2560/2001 er i norsk rett gjennomført som "som sådan" (ved inkorporasjon) i et tillegg til lov 25. juni 1999 nr. 56 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).
I forordning 2560/2001 gis det adgang for den enkelte medlemsstat utenfor euro-sonen å velge om nasjonal valuta skal omfattes av regelverket i forordningen. Norge har valgt ikke å innta norske kroner i reguleringen, og regelverket har derfor begrenset direkte betydning for norske institusjoner og kunder. Til tross for dette har forordningen hatt stor betydning for prissettingen på grensekryssende betalinger. Dette kommer frem i Norges Banks årlige undersøkelser på betalingsformidlingsområdet.
Status
Forordningen ble vedtatt av Rådet og Europaparlamentet 16. september 2009. Forordningen trådte i kraft i medlemslandene 1. november 2009.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved beslutning 86/2013, med forbehold om Stortingets samtykke.
Forslag til gjennomføring av forordningene i norsk rett ble fremmet i Prop 87 L (2013-2014) 9. mai 2014. (Feltene med dato for norsk gjennomføring og dato for varsling til ESA er fylt ut med fiktive datoer).
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 924/2009 av 16. september 2009 om betalinger på tvers av landegrensene i Fellesskapet og om opphevelse av forordning 2560/2001 ble vedtatt 16. september 2009.
Forordningen utvider kravet om like gebyrer for grensekryssende betalinger og nasjonale (innenlandske) betalinger, til også å gjelde direktedebiteringer. Dette kommer i tillegg til tilsvarende krav for kredittransaksjoner, elektroniske betalinger og minibankuttak. I tillegg styrkes tilsynsmyndighetenes rolle og det kreves etablert et system for utenrettslig klageordning for slike transaksjoner. Rapporteringskrav for transaksjoner vil gjelde for transaksjoner over euro 50.000. Hensikten med endringene har vært å legge tilrette for innføringen av SEPA (Single Euro Payment Area).
Vurdering
Norske banker deltar i dag i utviklingen av SEPA og inkluderingen av direktedebiteringer i dette systemet. Forordningen vil få betydning for prisingen av tjenestene som tilbys på dette området. Forordningen vil ikke få stor betydning for tilsynsmyndighetene, men den krever at myndighetene behandler klager på brudd på regelverket fra kunder og andre. Videre er det krav om etablering av et utenomrettslig klageorgan for forordningens virkeområde. For Norge vil dette naturlige ligge innenfor Bankklagenemndas virkeområde. De institusjoner som tilbyr slike tjenester i Norge er i dag medlem av nemnda. Forordningen må gjennomføres ved inkorporasjon i finansavtaleloven.
Andre opplysninger
EØS-regler som svarer til forordning 2560/2001 er i norsk rett gjennomført som "som sådan" (ved inkorporasjon) i et tillegg til lov 25. juni 1999 nr. 56 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).
I forordning 2560/2001 gis det adgang for den enkelte medlemsstat utenfor euro-sonen å velge om nasjonal valuta skal omfattes av regelverket i forordningen. Norge har valgt ikke å innta norske kroner i reguleringen, og regelverket har derfor begrenset direkte betydning for norske institusjoner og kunder. Til tross for dette har forordningen hatt stor betydning for prissettingen på grensekryssende betalinger. Dette kommer frem i Norges Banks årlige undersøkelser på betalingsformidlingsområdet.
Status
Forordningen ble vedtatt av Rådet og Europaparlamentet 16. september 2009. Forordningen trådte i kraft i medlemslandene 1. november 2009.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved beslutning 86/2013, med forbehold om Stortingets samtykke.
Forslag til gjennomføring av forordningene i norsk rett ble fremmet i Prop 87 L (2013-2014) 9. mai 2014. (Feltene med dato for norsk gjennomføring og dato for varsling til ESA er fylt ut med fiktive datoer).