Forslaget bygger også på informasjonsinnhenting og konsultasjoner gjennomført fra sent 2019. Utkastet er relativt omfattende, med 126 artikler, der de viktigste elementene er kort omtalt under:

MiCA utvider definisjonen av hva som utgjør en virtuell valuta tjenestetilbyder, både utover det som følger av hvitvaskingsregelverket i dag (i Norge og EU), og utover standardene til Financial Action Task Force (FATF). Forslaget vil dekke aktører og tjenester som i dag faller utenfor e-pengedirektivet og MiFID II.

De tre typene krypto-verdier som vil dekkes av MiCA er:
1. Såkalte "utility tokens", som er utstedt for ikke-finansielle formål, for gi digital tilgang til en applikasjon, tjeneste eller ressurs som er tilgjengelig på DLT-nettverk
2. Såkalte "Asset-reference tokens", som tar sikte på å opprettholde en bestemt verdi ved å knytte seg til flere fiat-valutaer, en eller flere varer, en eller flere krypto-valutaer, eller en blanding av slike verdier, for deretter å utgjøre et betalingsmiddel for å kjøpe varer og tjenester, og som kan lagres.
3. Såkalte "e-money tokens", som utgjør krypto-verdier med stabil verdi basert på kun en fiat valuta, og som søker å ha samme funksjon som elektroniske penger.

Nr. 2 og 3, over, er varianter av det som gjerne omtales som "stablecoins". De såkalte stablecoins foreslås underlagt en rekke krav, og særlig de som oppfyller vilkåret om å være "signifikant", grunnet betydningen for finansiell stabilitet.

MiCA vil ikke omfatte tjenester som oppfyller vilkårene (jf. de respektive direktiver på området) som i) finansielt instrument, ii) e-penger, iii) innskudd, iv) strukturerte innskudd, v) verdipapirifisering. Følgende personer og enheter vil ikke være omfattet av MiCA: i) Den europeiske sentralbanken, ii) medlemslandenes sentralbanker, iii) forsikringsforetak og gjenforsikringsmegling, iv) bobestyrere, v) personer som tilbyr krypto-verditjenester utelukkende for eget morselskap eller datterselskap, eller andre datterselskap under eget morselskap, vi) Den europeiske investeringsbanken, vii) stabiliseringsordninger i eurosonen, og viii) offentlige internasjonale organisasjoner.

Det oppstilles videre vilkår for å utstede og selge krypto-verdier, med visse unntak.

Videre gis det regler for tilbydere av kryptovalutatjenester, om:
- Krav til konsesjon/tillatelser, herunder tilbakekall av slike, og krav til rapportering av grensekryssende virksomhet.
- Krav til god forretningsskikk, organisering, klientmiddelhåndtering, klageprosedyrer, interessekonflikt og utkontraktering.
- Krav til bestemte typer tjenester: lommeboktjenester, vekslingsplattformer, veksling mellom krypto og fiat, samt krypto til krypto, plassering og gjennomføring av ordre, utførelse av ordre på vegne av tredjeparter og rådgivning knyttet til kryptoverdier.
- Regler om erverv av tilbydere av krypto-tjenester.

Etter forslaget vil tjenestene som reguleres kunne tilbys i form av grensekryssende virksomhet (passporting). Det gis også nærmere regler om tilsyn og administrative sanksjoner. Såkalt signifikante tilbydere av stabelcoins foreslås å være underlagt tilsyn fra EBA.

Det foreslås også regler for å forhindre markedsmisbruk, herunder innsidehandel og markedsmanipulasjon.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Dersom forslaget blir vedtatt i EU og vurdert for innlemmelse i EØS-avtalen er det nærliggende å anta at reglene forslaget legger opp til må implementeres i lov ved henvisning.

Økonomiske og administrative konsekvenser
En rekke typer aktivitet og aktører som i dag driver uregulert, vil måtte underlegges omfattende regulering. I tillegg innføres det kapitalkrav og en rekke andre kostnadskrevende vilkår.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert forslaget som EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering
Når regelverket er endelig vedtatt må det vurderes hvorvidt det vil være behov for materielle eller tekniske tilpasninger før rettsakten kan innlemmes i EØS-avtalen.

Status
Forslaget er til vurdering hos Parlamentet og Rådet, og er ikke vedtatt i EU. Forslaget er del av den såkalte "Digital Finance package", som søker å støtte opp om innovasjon og konkurranse innen digital finans, i kombinasjon med risikoreduserende tiltak.