Sammendraget skal vise de viktigste elementene i opplysningskravene i samsvar med artikkel 102 (1) slik at forbruker skal få de opplysningene forbrukeren trenger for å foreta et kvalifisert og veloverveid valg av tjeneste. Avtalesammendraget skal være i tråd med forbruker- og personvernregelverket, herunder artikkel 5 og 6 i direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter, og opplysningene som fremgår av vedlegg VIII i ekomkodeksen. Opplysninger som skal gis av tilbyder er blant annet en beskrivelse av tjenestens viktigste egenskaper, selskapets navn, adresse og annen kontaktinformasjon, pris, varighet mv.

De viktigste elementene skal minst omfatte:

a) navn, adresse og kontaktopplysninger for tilbyderen, og dersom dette er forskjellig, kontaktopplysninger ved eventuelle klager,

b) de viktigste kjennetegnene ved hver enkelt tjeneste som tilbys,

c) de respektive prisene for aktivering av den elektroniske kommunikasjonstjenesten og for eventuelle gjentatte eller for-bruksrelaterte gebyrer, dersom tjenesten leveres mot direkte pengebetaling,

d) avtalens varighet og vilkår for fornyelse og opphør,

e) i hvilken grad produktene og tjenestene er utformet for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne, 

f) når det gjelder internettilgangstjenester, et sammendrag av de opplysningene som kreves i henhold til bokstav d) og e) i artikkel 4 nr. 1 i forordning (EU) 2015/2120.

Av artikkel 1 i gjennomføringsforordningen fremgår det at malen for avtalesammendraget skal utformes om beskrevet i vedlegge del A og i tråd med instruksjonene i del B.

I artikkel 2 er det gitt en nærmere beskrivelse av hvordan avtalesammendraget skal utformes. Avtalesammendraget skal blant annet ikke overstige en A4-side med mindre det er særlig begrunnet. Det stilles også krav til overrskrifter, skritstørrelse, skrifttype og til at det skal benyttes et språk som er lett leselig og forståelig or forbrukerne.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføringsforordningen kan ikke tre i kraft før ekomkodeksen er en del av EØS-avtalen. Norge forbereder gjennomføring av ekomkodeksen t i EØS-avtalen og norsk rett. Ekomkodeksen skal gjennomføres i EU innen 21. desember 2020. Nasjonale myndigheter arbeider for å gjennomføre ekomkodeksen i norsk rett til samme tid eller så nært opptil som mulig. Ettersom denne forordningen gjennomfører en bestemmelse i ekomkodeksen og det er nødvendig med en lovendring for å gjennomføre sistnevnte, vil det bli tatt artikkel 103 forbehold ved innlemming av gjennomføringsforordningen i EØS-avtalen.

Forordningen bør gjennomføres og vedtas som forskrift til loven som gjennomfører ekomkodeksen. En slik forskriftshjemmel vil bli hørt på vanlig måte.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Informasjonsplikten som beskrevet over vil føre til en økt administrativ byrde på tilbyder. Tilbyder må utarbeide verktøy som sikrer at de oppfyller nevnte forpliktelser. Det er naturlig å tenke at løsningene automatiseres. I så måte må det påregnes en engangskostnad for etablering av et slikt system, samt eventuelle vedlikeholdskostnader. Forordningens presiseringer medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser som ikke allerede er forutsatt vil påløpe som følge av innføringen av ekomkodeksen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal vurderes i spesialutvalget for kommunikasjoner der berørte departementer er representert.

Konklusjon:
Gjennomføringsforordningen er EØS-relevant og akseptabel og anbefales tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst. Det er behov for å ta artikkel 103 forbehold ved innlemming av gjennomføringsforordningen i EØS-avtalen da forordningen gjennomfører en bestemmelse i ekomkodeksen og det er behov for lovendring for å gjennomføre ekomkodeksen i norsk rett.

Vurdering
Gjennomføringsforordningen er EØS-relevant og akseptabel, og departementet anbefaler at rettsakten blir tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsforordning 2019/2243 ble vedtatt 17. desember 2019 og skal tre i kraft i EU 21. desember 2021. Forordningen er under vurdering i EØS-EFTA-landene.