EUs karbongrensejusteringsmekanismen (klimatoll)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av en karbongrensejusteringsmekanisme

Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council establishing a carbon border adjustment mechanism

Del av:

Siste nytt

Statusnotat publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 26.1.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.12.2021)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen har fremmet forslag om å etablere en karbongrensejusteringsmekaniske (carbon border adjustment mechanism (CBAM)), COM(2021)564 .

Forslaget er til behandling i Parlamentet og Rådet. Det er usikkert når det vedtas.

Kommisjonens forslag til rettsakt:

Forslaget er en del av en større pakke (Klar for 55) som skal bidra til at EU oppfyller Paris-avtalens mål om klimanøytralitet innen 2050 og EUs mål om 55 pst. utslippskutt innen 2030. Formålet med mekanismen er å hindre karbonlekkasje, dvs. at vareproduksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har. Mekanismen skal være et supplement til EUs kvotesystem (EU-ETS).

Mekanismen skal gjelde ved import av varene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål og aluminium, til EUs tollunion. Mekanismen skal ikke gjelde for varer fra Island, Liechtenstein, Sveits og Norge. Den som importerer slike varer til EU, må være registrert hos autorisert myndighet i importlandet. Den registrerte virksomheten må hvert år levere en deklarasjon over mengden innførte varer, mengde utslipp knyttet til de importerte varene og antall CBAM-sertifikater som innleveres for å dekke utslippene. Sertifikater kjøpes av importlandets autoriserte myndighet. Et sertifikat kan kjøpes og spares inntil to år.

Prisen på sertifikatene skal fastsettes av Kommisjonen og beregnes som et snitt av kvoteprisen i EU-ETS i foregående uke. Dersom produktet allerede er ilagt avgifter eller lignende karbonpris i andre land, reduseres antall sertifikater som må innleveres. Mekanismen vil fases inn gradvis, ved at man de første årene kun skal rapportere mengde importerte varer og tilhørende utslipp, uten at det skal betales for sertifikater.

Innen ETS er det en ordning med tildeling av gratiskvoter. Formålet med denne er å hindre karbonlekkasje. Den foreslåtte mekanismen skal gradvis erstatte ordningen med gratiskvoter. På lengre sikt skal det også vurderes om CO2-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri, som også har til formål å hindre karbonlekkasje, skal erstattes av den nye mekanismen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norge må vurdere om forordningen anses EØS-relevant.

Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes nærmere etter at det er tatt stilling til forordningens EØS-relevans og når den endelige utforming av mekanismen er avgjort.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er til vurdering for EØS-relevans.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
06.08.2021
Høringsfrist
15.09.2021
Annen informasjon