EUs romprogram (2021-2027) og EU-byrået for romprogrammet

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om etablering av EUs romprogram og EUs byrå for romprogrammet og oppheving av forordning (EU) nr. 912/2010, (EU) nr. 1285/2013, (EU) nr. 377/2014 og beslutning 541/2014/EU

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council establishing the space programme of the Union and the European Union Agency for the Space Programme and repealing Regulations (EU) No 912/2010, (EU) No 1285/2013, (EU) No 377/2014 and Decision 541/2014/EU

Siste nytt

Statusrapport publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 29.10.2018

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.10.2018)

Sammendrag av innhold
Forordningen innebærer at alle EUs romprogrammer samles i ett program som skal erstatte (EU) No 912/2010, (EU) No 1285/2013, (EU) No 377/2014 og 541/2014/EU.

Forordningen omfatter EUs romaktiviteter for perioden 2021-2027, herunder videreføring og videreutvikling av Galileo, EGNOS og Copernicus som skal bidra til å løse utfordringer knyttet til digitalisering, bærekraftig forvaltning av naturressurser og migrasjon. I tillegg skal det utvikles et system for satellittkommunikasjon for offentlige myndigheter (GOVSATCOM), og system for overvåkning og sporing av løse gjenstander i rommet (SST) skal styrkes.

Forordningen etablerer også Byrået for romprogrammet ("EU Agency for the Space Programme") som erstatter det europeiske GNSS-byrået som ble etablert ved forordning (EU) nr. 912/2010. Byråets oppgaver utvides til å inkludere alle komponentene i EUs romprogram.

Det samlede budsjettet for romprogrammet økes til EUR 16 milliarder for perioden 2021-2027. Galileo og EGNOS bevilges EUR 9,7 milliarder, Copernicus bevilges EUR 5,8 milliarder og SSA / GOVSATCOM bevilges EUR 0,5 milliarder.

Tilgang til programmet for tredjeland
Programmets komponenter, med unntak av SST og GOVSATCOM, skal være åpne for medlemmer av EFTA som er medlemmer av EØS i samsvar med vilkårene i EØS-avtalen. Det forutsettes at de vesentlige sikkerhetsinteressene i EU og dets medlemsstater er bevart.

Tredjeland eller internasjonale organisasjoner kan bli GOVSATCOM-deltaker eller få tilgang til tjenestene som tilbys av SST etter egen avtale i samsvar med prosedyren fastsatt i Art.218 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Tredjeland eller internasjonale organisasjoner kan også få tilgang til Galileos PRS-tjenester i samsvar med Art. 3(5) i Europa-Parlamentets og Rådets beslutning nr. 1104/2011/EU.

Det åpnes dermed for at Norge kan videreføre sin deltakelse i Galileo, EGNOS og Copernicus på samme vilkår som vi hittil har hatt i programmet. Det åpnes også for at det kan fremforhandles avtale om norsk deltakelse i GOVSATCOM og SST om Norge skulle ønske dette. I tillegg åpnes det for at det kan inngås avtale om deltakelse i Galileos krypterte tjeneste PRS.

Merknader
Norge har deltatt i EUs romprogrammer Galileo og EGNOS (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon) siden programmene ble startet opp på slutten av 1990-tallet. De senere årene har norsk deltagelse foregått ved at programmene har blitt innlemmet i EØS-avtalen. Innlemmelse i EØS-avtalen gjelder for den inneværende finansielle perioden i EU, deretter må eventuell videre norsk deltagelse innlemmes på nytt for neste finansielle periode.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen innebærer at Norge slutter seg til EUs romprogrammer for perioden 2021-2027. Dette vil innebære at Norge må bidra med et finansielt bidrag fastsatt til vår NNI-andel av den totale programkostnaden. Norges NNI-andel er for tiden 2,21 prosent.

Tilslutning vil på bakgrunn av dette kreve Stortingets samtykke og må behandles som en budsjettsak. Regjeringen vil ta endelig stilling til spørsmålet om videre deltakelse på et senere tidspunkt. Det kan i denne forbindelse bli aktuelt med et forbehold i henhold til EØS-avtalens artikkel 103 (dvs. at regjeringen legger saken fram for Stortinget før EØS-komiteens vedtak blir rettskraftig).

Vurdering
Forordningen er EØS-relevant dersom Norge beslutter å videreføre sin deltagelse i EUs romprogrammer etter at inneværende avtale om deltagelse utløper i 2020. Videre norsk deltakelse i Galileo og Copernicus krever at forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Ettersom innlemmelse av rettsakten vil ha flerårige budsjettkonsekvenser kreves Stortingets samtykke til dette.

Kommisjonens utkast er positivt sett fra Norges ståsted. Det åpnes for at vi kan fortsette å delta i programmene vi allerede deltar i, dvs. Galileo, EGNOS og Copernicus. Det åpnes også for at vi kan få forhandle med EU om å slutte oss til de delene av EUs romprogrammer vi p.t. ikke deltar i, dvs. Galileo-PRS (der det allerede pågår forhandlinger om norsk deltakelse), GOVSATCOM og SST.

UD har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere norsk deltakelse i alle programmene i EUs nye langtidsbudsjett. Det nye romprogrammet er en av postene som inngår i gruppens arbeid.

Regjeringen skal ta endelig stilling til Norges deltagelse i de ulike programmene på et senere tidspunkt.

Status
Europakommisjonen la 6. juni 2018 frem forslag til forordning om EUs romprogram for langtidsbudsjettperioden 2021-27. Forslaget til forordning behandles for tiden i Rådet for konkurranseevne og Europaparlamentet. Det er i utgangspunktet tatt sikte på å ferdigstille disse prosessene innen utgangen av året, men det er forventet at prosessene kan ta noe lengre tid og at budsjettet blir endelig vedtatt i februar.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet