EUs romprogram (2021-2027) og EU-byrået for romprogrammet

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) .../... om etablering av EUs romprogram og EUs byrå for romprogrammet og oppheving av forordning (EU) nr. 912/2010, (EU) nr. 1285/2013, (EU) nr. 377/2014 og beslutning 541/2014/EU

Regulation (EU) .../... of the European Parliament and of the Council establishing the space programme of the Union and the European Union Agency for the Space Programme and repealing Regulations (EU) No 912/2010, (EU) No 1285/2013, (EU) No 377/2014 and Decision 541/2014/EU

Siste nytt

Europaparlamentets plenumsbehandling 27.4.2021 (enighet med Rådet; endelig vedtak) med pressemelding fra Kommisjonen 28.4.2021. EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 30.4.2021

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.2.2021)

Sammendrag av innhold
Forordningen om etablering av EUs romprogram for perioden 2021-2027 og EUs byrå for romprogrammet innebærer at alle EUs romprogrammer samles i ett program som skal erstatte (EU) No 912/2010, (EU) No 1285/2013, (EU) No 377/2014 og 541/2014/EU.

Forordningen omfatter EUs romaktiviteter for perioden 2021-2027, herunder videreføring og videreutvikling av Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon). Det nye programmet vil også omfatte nysatsingene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåkning).

• Galileo: Et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem (GNSS) under sivil kontroll

• EGNOS: Et regionalt satellittnavigasjonssystem under sivil kontroll

• Copernicus: Et selvstendig, brukerdrevet jordobservasjonssystem under sivil kontroll

• SSA: Et system for overvåkning og sporing i rommet, med delkomponenter for sporing av romobjekter (SST), romvær (SWE) og nær-jord objekter (NEO)

• GOVSATCOM: Satellittkommunikasjonstjenester under sivil kontroll for sikkerhetskritisk myndighetsbruk

Programmet skal inkludere tiltak for å sikre effektiv tilgang til rommet for programmet og fremme en innovativ og konkurransedyktig europeisk romsektor.

Forordningen etablerer også Byrået for romprogrammet ("EU Agency for the Space Programme") som erstatter det europeiske GNSS-byrået som ble etablert ved forordning (EU) nr. 912/2010. Byråets oppgaver utvides til å inkludere alle komponentene i EUs romprogram.

Det samlede budsjettet for romprogrammet for perioden 2021-2027 er 14,88 mrd. euro i løpende priser, hvorav 9,017 mrd. euro til Galileo og EGNOS, 5,421 mrd. euro til Copernicus og 442 mill. euro til SSA og GOVSATCOM.

Tilgang til programmet for EFTA-medlemmer

Programkomponentene Galileo, EGNOS, Copernicus og delkomponentene SWE og NEO i SSA, skal være åpne for deltakelse for EFTA-medlemmer som er medlem av EØS. Delkomponenten SST i SSA-programmet er per i dag ikke åpen for deltakelse for tredjeland. GOVSATCOM skal være åpen for deltakelse for EFTA-medlemmer, som er medlem av EØS, forutsatt at det inngås en avtale med EU i henhold til Artikkel 218 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU).

Tredjeland eller internasjonale organisasjoner kan få tilgang til tjenestene i SST og GOVSATCOM kun dersom det inngås egne avtaler, i samsvar med Artikkel 218 i TFEU. Det kreves likevel ingen slik avtale for tilgang til de av SST-tjenestene som er offentlig tilgjengelig. Tilgang for tredjeland til Galileos PRS-tjenester skal styres av Råds- og parlamentsbeslutning 1104/2011/EU.

Det åpnes dermed for at Norge kan videreføre sin deltakelse i Galileo, EGNOS og Copernicus på samme vilkår som vi hittil har hatt i programmet. Det kan fremforhandles avtaler om norsk deltakelse i GOVSATCOM og deler av SSA. I tillegg åpnes det for at det kan inngås avtale om deltakelse i Galileos krypterte tjeneste PRS.

Det åpnes for deltakelse fra tredjeland eller internasjonale organisasjoner i Styret for EUs byrå for romprogrammet, dog uten stemmerett. EU kan inngå avtaler med tredjeland om deltakelse i Byråets arbeid. Byråets nasjonale eksperter kan komme fra medlemsstater eller deltakende tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Merknader
Norge har deltatt i Galileo, EGNOS og Copernicus siden programmene ble startet opp i ESA (European Space Agency) på slutten av 1990-tallet. Eierskapet til programmene er etter hvert blitt overført til EU og de senere årene har norsk deltagelse foregått ved at programmene har blitt innlemmet i EØS-avtalen. Norsk deltagelse i det nye romprogrammet 2021-2027 forutsetter innlemmelse av den nye romforordningen i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
I statsbudsjettet for 2021 er det bevilget 594 mill. kroner til norsk deltakelse i romprogrammet. Her omfattes deltakelse i alle programmets delkomponenter Galileo og EGNOS, Copernicus, SSA og GOVSATCOM. Det ble videre tatt forbehold om at en endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs romprogram 2021-2027 først blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

EUs Råd og Parlament kom til enighet om EUs langtidsbudsjett 16.desember 2020. Budsjettrammen for EUs romprogram 2021-2027 er satt til 14,01 mrd. euro (i faste 2021-priser). Norges kontingent følger av EØS-avtalen og baseres på vår BNP-andel av programbudsjettet. Med en BNP-andel på 2,51 pst. og en eurokurs på 10,4713 (per 5.1.2021) vil den norske andelen tilsvare 3,7 mrd. kroner (i faste 2021-priser) for perioden 2021-27. Det legges til grunn en utbetalingsprofil gitt av EFTA, som er i tråd med erfaringene fra tidligere års oppskaleringstakt, fordi denne vurderes å gi de mest realistiske anslagene. Erfaringsmessig vil årlige utbetalinger variere kraftig, med et lavere inngangsbeløp i 2021, og deretter en rask opptrapping over noen år, samt at utbetalingene fordeles over en lengre periode enn programperioden. Norsk Romsenter ivaretar rollen som sekretariat for Norges deltakelse i EUs romprogram og arbeider for å sikre norske industriinteresser i alle programkomponenter. I tillegg til programkontingenten (kap. 922, post 73), er det lagt opp til styrking av nasjonale administrative og tekniske støtteaktiviteter (hhv. post 50 og post 74) tilsvarende 55,8 mill. kroner årlig. At det bevilges tilstrekkelige midler til nasjonal oppfølging og tjenesteutvikling er en forutsetning for å hente ut maksimal nytte av deltakelsen.

Finansieringen av Norges deltakelse er ivaretatt i statsbudsjettet for 2021, og de årlige utgiftene fra 2022 håndteres i de årlige budsjettprosessene.

Gjennomføringen av forordningen medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Ettersom norsk deltakelse i programmet innebærer økonomiske forpliktelser over flere år, må Stortinget gi sitt samtykke til deltakelse i avgjørelsen i EØS-komiteen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. For å bidra til en rask avgjørelse og for å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene å ta del i programmet så tidlig som mulig, er det lagt opp til at Stortinget gir sitt samtykke før avgjørelsen fattes i EØS-komiteen.Regjeringen har gitt sin tilslutning til norsk deltakelse i EUs nye romprogram 2.februar 2021. Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om å fremme en samykkeproposisjon for Stortinget 4.mars 2021. Det vil i denne forbindelse bli aktuelt med et forbehold i henhold til EØS-avtalens artikkel 103 (dvs. at regjeringen legger saken fram for Stortinget før EØS-komiteens vedtak blir rettskraftig).

Vurdering
Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som vi få størst utbytte av deltakelsen i EUs romprogram. Satellittdata fra Galileo, EGNOS og Copernicus brukes bredt av norsk forvaltning, næringsliv og samfunnsliv for øvrig for å løse grunnleggende samfunnsoppgaver som f.eks. navigasjon, sjøredning, klima- og miljøovervåking, skred- og isvarsling og ivaretakelse av norsk suverenitet i våre havområder.

Flere norske myndighetsaktører vil dra nytte av deltakelse i GOVSATCOM. Aktører som forvalter samfunnskritisk infrastruktur, vil kunne få tilgang til ulike typer sikker kommunikasjonskapasitet og -tjenester som supplerer anskaffelser fra kommersielle aktører og kapasiteter som Norge etablerer selv.

Norge har et økende behov for SSA-tjenester grunnet økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, mulig ny oppskytningsaktivitet fra Andøya og økende antall ukontrollerbare objekter (romsøppel). Samfunnets økende avhengighet av teknologi har også gjort oss mer sårbare for effektene av solstormer og andre hendelser på solen (romvær) som kan påvirke menneskeskapte installasjoner, og Norges plassering langt mot nord gjør oss ekstra utsatt.

Kompromissteksten som det ble enighet om 18.desember 2020 er positiv sett fra Norges ståsted. Det åpnes for at vi kan fortsette å delta i programkomponentene vi allerede deltar i, dvs. Galileo, EGNOS og Copernicus. Det åpnes også for at vi kan få forhandle med EU om å slutte oss til de delene av EUs romprogrammer vi p.t. ikke deltar i, dvs. Galileo-PRS (der det allerede pågår forhandlinger om norsk deltakelse), GOVSATCOM og deler av SSA. I utkast til komitebeslutning er det lagt opp til at praksisen fra nåværende GNSS-byrå videreføres, slik at EFTA-stater kan delta fullt ut, dog uten stemmerett, i Styret og i Sikkerhetsakkrediteringsstyret for EUs byrå for romprogrammet.

Oslo Economics har gjennomført en evaluering av Norges deltakelse i EUs romprogrammer for satellittnavigasjon og jordobservasjon (OE-rapport 2019-28). Rapporten konkluderer med at norsk deltakelse er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at videre deltakelse i er en forutsetning for å realisere nytten av investeringene som er gjort frem til nå. Alternativ anvendelse av midlene, f.eks. ved spissede nasjonale satsinger, vil ikke kompensere for kontrakter, tjenester og utenrikspolitisk anseelse som går tapt uten deltakelse i EUs romprogram.

Forordningen er EØS-relevant gitt at Stortinget vedtar norsk deltakelse i EUs romprogram 2021-2027. Innholdet vurderes som akseptabelt.

Status
EUs Råd og Parlament oppnådde 16.desember 2020 politisk enighet om forordningen om EUs romprogram for perioden 2021 – 2027, som omfatter alle de tidligere romprogrammene. Kompromissteksten ble godkjent i COREPER 18. desember. Forordningen vil deretter behandles i ITRE-komitéen i Europaparlamentet, og vedtas av Europaparlamentet i plenum. Det forventes at dette vil skje i første kvartal 2021, hvorpå Rådet kan vedta den endelige forordningen. Vedtak av forordningen forutsetter også endelig vedtak om EUs langtidsbudsjett. Avgjørelsen i EØS-komiteen er ventet i andre kvartal 2021.

Norge sendte sine innspill til utkast til komitebeslutning til EFTA-sekretariatet 4.desember 2020. Norges innspill er basert på tilbakemeldinger fra Norsk Romsenter og Utenriksdepartementet. EFTA-sekretariatet oversendte utkast til komitebeslutning oppdatert med Norges innspill 2.februar 2021. EFTA-sekretariatet venter fortsatt på innspill fra Island.