BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.2.2020)

Sammendrag av innhold
Direktivet endrer EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2015/849/EU).

I endringsdirektivet er det blant annet:

• stilt krav om obligatoriske sjekkpunkter som finansinstitusjonene må gjennomføre i forbindelse med pengestrømmer fra land med strategiske mangler i sine nasjonale anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregimer.

• stilt krav om at det etableres et sentralt register over bank- og betalingskonti, eller en form for sentralisert mekanisme for innhenting av informasjon om bank- og betalingskonti.

• stilt krav om at finansielle etterretningsenheter («FIUs») og andre kompetente myndigheter skal ha tilgang til informasjon om eiere av fast eiendom.

• utvidelse av direktivets virkeområde til også å omfatte plattformer som veksler virtuell valuta til offisiell valuta, samt oppbevaringstjenester av virtuelle valutaer.

• utvidelse avdirektivets virkeområde til å omfatte en rekke aktører innen kunsthandel, uavhengig av om det betales med kontanter over en viss beløpsgrense (som allerede var dekket).

• styrke samarbeidet mellom finansielle etterretningsenheter (Financial Intelligence Units - FIUs).

• gitt lavere beløpsgrenser knyttet til forhåndsbetalte debetkort for å kunne gjøre unntak fra reglene om kundetiltak, og dermed akseptere anonyme betalinger ved bruk av slike kort.

• stilt større åpenhetskrav knyttet til registre over reelle rettighetshavere.

Merknader

Rettslige konsekvenser
En innlemmelse i EØS-avtalen av direktivkravene vil innebære endring i det norske anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregelverket. Disse endringene er i all hovedsak allerede gjennomført. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget innebærer skjerpede krav til rapporteringspliktige, som vil kunne medføre økt ressursbruk. Samtidig vil de økte rapporteringspliktene kunne bidra til å effektivisere etterretningsarbeidet hos norske myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktivendringen antas å være EØS-relevant og akseptabelt.

Status
Direktivendringen ble vedtatt i EU 30. mai 2018, og er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.