• Sertifiseringsordningen utvides til også å omfatte personell som utfører installasjon, service vedlikehold, reparasjon og demontering (skroting) av brytere (ikke bare avtapping).

• Kompetansekravene utvides til å omfatte kunnskap om, og sikker bruk av, alternative teknologier, samt kunnskap om utslippsreduksjon og lekkasjetesting.

I tillegg er betegnelsen «high voltage switchgear» nå erstattet med «electrical switchgear», men dette har trolig liten praktisk betydning.
Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2066, trådte i kraft i EU 8. desember 2015, med unntak av utvidelsen nevnt under første kulepunkt over, hvor ikrafttredelse er 1. juli 2017.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Den første F-gassforordningen (EF) nr. 842/2006, og tilhørende underforordninger, er innlemmet i EØS-avtalen og ble gjennomført i norsk rett 6. mai 2010 gjennom endringer i produktforskriftens kapittel 6a. Den reviderte F-gassforordningen, (EU) nr. 517/2014, er vurdert EØS-relevant i spesialutvalget for miljøsaker, men det arbeides fortsatt med nødvendige EØS-tilpasningstekster, så denne er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen og derfor ikke gjennomført i norsk rett ennå.

Tilpasninger er vurdert som lite relevant for den delen av den reviderte F-gassforordningen som omfatter tematikken som denne underforordningen er knyttet til (artikkel 10 - "training and certification"). Gjennomføring i norsk rett vil tidligst kunne skje når den reviderte hovedforordningen er tatt inn i EØS-avtalen og skal gjennomføres i produktforskriften. Opprinnelig underforordning (EF) nr. 305/2008, som det ble etablert sertifiseringsorgan for i Norge 29. april 2011, vil derfor gjelde inntil videre.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Eksisterende system for sertifisering vil i hovedsak kunne videreføres under den nye forordningen. Den teoretiske delen av eksamensopplegget vil imidlertid måtte utvides for å dekke de utvidede kompetansekravene.

Mange av de som i dag utfører service m.v. er allerede sertifiserte gjennom eksisterende ordning med sertifiseringskrav for avtapping. Det forventes imidlertid at en del personell som jobber med mindre brytere vil måtte ta sertifikat. Omfang og økonomiske konsekvenser av dette er ikke kvantifisert, men bransjen er relativt liten, så konsekvensene vil ikke være omfattende.

Ettersom underforordningen bygger på et veletablert system, vil de administrative konsekvensene av gjennomføring av den reviderte underforordningen være små.

Sertifiseringsorganet vil måtte gjøre en liten utviklingsjobb med å utvide den teoretiske delen av eksamensopplegget for å dekke de nye kompetansekravene.

Sertifikater utstedt i henhold til den opprinnelige F-gassforordningen som i dag er gjeldende i Norge, vil i utgangspunktet fremdeles være gyldige siden minimumskravene i forordningene ikke omfatter gyldighetstid for sertifikater og fordi Norge ikke har spesifisert egne krav på dette. Mange EU-land har imidlertid gyldighetstid på for eksempel 5 år. Det bør i sammenheng med innføringen av revidert forordning vurderes tidsbegrensning og krav om re-sertifisering. Dette vil medføre økte aktivitet hos sertifiseringsorgan og økte kostnader for elektrobransjen. Dette er ikke kvantifisert nærmere.

Den nye forordningen er en betydelig skjerping ettersom arbeid knyttet til installasjon, service og demontering (skroting) av utstyr med den svært sterke klimagassen SF6 nå blir regulert. I tillegg er det krav til sertifikat for personell som installerer, driver service og demontering av alle brytere som inneholder F-gasser, ikke bare høyspentbrytere. I Norge har bransjen som håndterer slike brytere i mange år hatt fokus på å redusere utslipp av SF6 fra brytere gjennom den frivillige avtalen om utslippsreduksjonen, som de viktigste aktørene innen elektrobransjen inngikk med (den gang) Miljøverndepartementet. For Norges del er det derfor usikkert om dette i praksis vil gi signifikante utslippsreduksjoner ettersom praksis på området allerede er relativt god.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2066, utdyper og presiserer den reviderte hovedforordningen, (EU) nr. 517/2014, som er vurdert å være EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger. Den reviderte underforordning (EU) nr. 2015/2066 er knyttet opp til den delen av hovedforordningen (artikkel 10) som det ikke er vurdert at det er behov for tilpasninger til, og forordningen vurderes derfor som EØS-relevant og akseptabel. Forordningen bør gjennomføres i norsk rett sammen med hovedforordningen.

De økonomiske og administrative konsekvensene av revidert forordning (minimumskravene) er små og vil i hovedsak berøre sertifiseringsorgan og høyspentbransjen.

Status
Forordningen er vedtatt og ble publisert i Official Journal of the European Union 17. november 2015. Den trådte i kraft i EU den 8. desember 2015.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.