Forebygging av salmonella i kjøtt og egg
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 av 14. oktober 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til særlige garantier angående salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg
Commission Regulation (EC) No 1688/2005 of 14 October 2005 implementing Regulation (EC) No 853/2004 of the European Parliament and of the Council as regards special guarantees concerning salmonella for consignments to Finland and Sweden of certain meat and eggs
EØS-komitevedtak notifisert av Island: ikrafttredelse 1.5.2010
Bakgrunn
Red. anm.: Klikk på lenken til "Pakke:" (over) for en samlet oversikt over faktaark på nettstedet Europalov knyttet til den lovgivende pakken som denne saken tilhører.
BAKGRUNN (fra departementenes bakgrunnsnotat - oktober 2007)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter gjennomføringsbestemmelser til artikkel 8 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (H2). Sverige og Finland fikk tilleggsgarantier for salmonella i visse varer ved tiltredelsen til EU. Garantiene var fastsatt i rettsakter som ble opphevet ved EUs nye hygienelovgivning, som trådte i kraft i EU 1. januar 2006. I den nye hygienelovgivningen er Finlands og Sveriges tilleggsgarantier for salmonella fastsatt i artikkel 8 i H2.
Nærmere om de enkelte artiklene i rettsakten:
• Artikkel 1, 2 og 3: Omhandler prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt kjøtt og kvernet kjøtt av henholdsvis storfe, svin og fjørfe. Prøvetaking skal foregå i samsvar med vedlegg I (storfe og svin) og vedlegg II (fjørfe) til rettsakten. Bestemmelsene får ikke anvendelse for tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt fra de nevnte dyreartene.
Bestemmelsene i de tre første artiklene er innholdsmessig like. Når de likevel ikke er samlet i kun en artikkel, skyldes det tekniske hensyn. Kommisjonen ser for seg at flere medlemsstater kan få innvilget tilleggsgarantier for kjøtt fra enkelte dyrearter, for eksempel storfe. Da blir det mer oversiktlig om en kan henvise til den ene artikkelen som dekker respektive dyreart.
• Artikkel 4: Omhandler prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse av opprinnelsesbesetninger for egg. Prøvetaking skal foregå i samsvar med vedlegg III til rettsakten.
• Artikkel 5: Omhandler hvilke mikrobiologiske analysemetoder som skal benyttes ved undersøkelse av de prøvene som artiklene 1 - 4 krever. To klassiske analysemetoder (EN/ISO 6579 og NMKL Nr. 71) er oppgitt. Siste utgave av EN/ISO-metoden skal være referansemetoden ved tvister. På nærmere angitte vilkår kan alternative metoder også benyttes for undersøkelse av kjøttprøver fra storfe, svin og fjørfe.
• Artikkel 6: Omhandler krav til dokumentasjon. Forsendelser av ferskt kjøtt og kvernet kjøtt av storfe, svin og fjørfe, jf. artiklene 1 - 3, skal følges av handelsdokument i samsvar med modellen gjengitt i vedlegg IV. Forsendelser av egg til konsum, jf. artikkel 4, skal følges av sertifikat i samsvar med modellen gjengitt i vedlegg V.
Rettsakten samler alle de eksisterende garantiene og bestemmelsene om prøvetaking og analyser for salmonella i visse animalske næringsmidler i vedtakene:
• 95/168/EF om tilleggsgarantier for Salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer egg til humant konsum
• 95/409/EF om fastsettelse av regler for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt kjøtt av storfe, kalv og svin til Finland og Sverige
• 95/411/EF om fastsettelse av regler for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt fjørfekjøtt til Finland og Sverige
• 97/278/EF om endring av vedtakene 95/160/EF, 95/161/EF og 95/168/EF med hensyn til mikrobiologiske metoder som kan benyttes
• 98/227/EF om endring av vedtakene 95/409/EF, 95/410/EF og 95/411/EF med hensyn til mikrobiologiske metoder som kan benyttes ved undersøkelse av kjøtt til Finland og Sverige
• 2003/470/EF om autorisasjon av visse alternative metoder for bruk ved mikrobiologisk undersøkelse av kjøtt til Finland og Sverige.
Gjennomføringsrettsaktene for de ulike garantiene ble opprinnelig gitt med grunnlag i ferskt kjøttdirektivet 64/433/EØF (storfe, kalv og svin) og fjørfekjøttdirektivet 71/118/EØF, samt balaisdirektivet 92/118/EØF (konsumegg) om handel innen og import til Fellesmarkedet. I tillegg har Finland og Sverige i henhold til direktiv 94/65/EF om krav til produksjon og omsetning av kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt hatt tilleggsgaranti for kvernet kjøtt, men ikke for tilberedt kjøtt, jf. art. 3(1)(g)(i).
Direktivene 64/433/EØF, 71/118/EØF og 94/65/EF er i EU opphevet med virkning fra 1. januar 2006. Direktiv 92/118/EØF er endret, og grunnlaget for salmonellagarantien for konsumegg er overført til H2, som fra og med 1. januar 2006 gir grunnlag for å videreføre samtlige tilleggsgarantier for Salmonella for forsendelser til Sverige og Finland av visse animalske næringsmidler, jf. artikkel 8.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 5. september 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum, forskrift 31. januar 1995 nr. 107 om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende dyr og forskrift 10. april nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt.
Norge har fått en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 853/2004 ved at Finlands og Sveriges salmonellagaranti, fastsatt i artikkel 8, skal gjelde likeverdig for Norge. En tilsvarende tilpasning er gitt til denne rettsakten.
Generelt gjelder i forhold til tilleggsgarantiene for ferskt kjøtt og kvernet kjøtt at det er avsendervirksomheten som skal utføre prøvetaking og sørge for de undersøkelser som kreves av partier som skal eksporteres til Finland og Sverige, jf. art. 8(2)(a) i H2. Tidligere var denne forpliktelsen lagt til opprinnelsesvirksomheten. For konsumegg er det eggpakkeriet som eggene kommer fra, som skal gå god for at garantiforpliktelsen er innfridd, jf. art. 8(2)(b) i H2. Dette er som før.
For samhandelen mellom Norge, Sverige og Finland vil den nye forordningen ikke innebære endringer i rettstilstanden, ut over de som følger av at omfanget endres.
Bestemmelsene om tilleggsgarantier i H2 og i denne rettsakten vil for Norge innebære en utvidelse av omfanget i forhold til de eksisterende garantiene i EØS-avtalen. Tilleggsgarantiene for kvernet kjøtt av storfe, svin og fjørfe er nye for Norges vedkommende. Dessuten omfatter tilleggsgarantien for fjørfe nå også arten perlehøns.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestilingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med tilpasningstekst.
BAKGRUNN (fra departementenes bakgrunnsnotat - oktober 2007)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter gjennomføringsbestemmelser til artikkel 8 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (H2). Sverige og Finland fikk tilleggsgarantier for salmonella i visse varer ved tiltredelsen til EU. Garantiene var fastsatt i rettsakter som ble opphevet ved EUs nye hygienelovgivning, som trådte i kraft i EU 1. januar 2006. I den nye hygienelovgivningen er Finlands og Sveriges tilleggsgarantier for salmonella fastsatt i artikkel 8 i H2.
Nærmere om de enkelte artiklene i rettsakten:
• Artikkel 1, 2 og 3: Omhandler prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt kjøtt og kvernet kjøtt av henholdsvis storfe, svin og fjørfe. Prøvetaking skal foregå i samsvar med vedlegg I (storfe og svin) og vedlegg II (fjørfe) til rettsakten. Bestemmelsene får ikke anvendelse for tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt fra de nevnte dyreartene.
Bestemmelsene i de tre første artiklene er innholdsmessig like. Når de likevel ikke er samlet i kun en artikkel, skyldes det tekniske hensyn. Kommisjonen ser for seg at flere medlemsstater kan få innvilget tilleggsgarantier for kjøtt fra enkelte dyrearter, for eksempel storfe. Da blir det mer oversiktlig om en kan henvise til den ene artikkelen som dekker respektive dyreart.
• Artikkel 4: Omhandler prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse av opprinnelsesbesetninger for egg. Prøvetaking skal foregå i samsvar med vedlegg III til rettsakten.
• Artikkel 5: Omhandler hvilke mikrobiologiske analysemetoder som skal benyttes ved undersøkelse av de prøvene som artiklene 1 - 4 krever. To klassiske analysemetoder (EN/ISO 6579 og NMKL Nr. 71) er oppgitt. Siste utgave av EN/ISO-metoden skal være referansemetoden ved tvister. På nærmere angitte vilkår kan alternative metoder også benyttes for undersøkelse av kjøttprøver fra storfe, svin og fjørfe.
• Artikkel 6: Omhandler krav til dokumentasjon. Forsendelser av ferskt kjøtt og kvernet kjøtt av storfe, svin og fjørfe, jf. artiklene 1 - 3, skal følges av handelsdokument i samsvar med modellen gjengitt i vedlegg IV. Forsendelser av egg til konsum, jf. artikkel 4, skal følges av sertifikat i samsvar med modellen gjengitt i vedlegg V.
Rettsakten samler alle de eksisterende garantiene og bestemmelsene om prøvetaking og analyser for salmonella i visse animalske næringsmidler i vedtakene:
• 95/168/EF om tilleggsgarantier for Salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer egg til humant konsum
• 95/409/EF om fastsettelse av regler for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt kjøtt av storfe, kalv og svin til Finland og Sverige
• 95/411/EF om fastsettelse av regler for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt fjørfekjøtt til Finland og Sverige
• 97/278/EF om endring av vedtakene 95/160/EF, 95/161/EF og 95/168/EF med hensyn til mikrobiologiske metoder som kan benyttes
• 98/227/EF om endring av vedtakene 95/409/EF, 95/410/EF og 95/411/EF med hensyn til mikrobiologiske metoder som kan benyttes ved undersøkelse av kjøtt til Finland og Sverige
• 2003/470/EF om autorisasjon av visse alternative metoder for bruk ved mikrobiologisk undersøkelse av kjøtt til Finland og Sverige.
Gjennomføringsrettsaktene for de ulike garantiene ble opprinnelig gitt med grunnlag i ferskt kjøttdirektivet 64/433/EØF (storfe, kalv og svin) og fjørfekjøttdirektivet 71/118/EØF, samt balaisdirektivet 92/118/EØF (konsumegg) om handel innen og import til Fellesmarkedet. I tillegg har Finland og Sverige i henhold til direktiv 94/65/EF om krav til produksjon og omsetning av kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt hatt tilleggsgaranti for kvernet kjøtt, men ikke for tilberedt kjøtt, jf. art. 3(1)(g)(i).
Direktivene 64/433/EØF, 71/118/EØF og 94/65/EF er i EU opphevet med virkning fra 1. januar 2006. Direktiv 92/118/EØF er endret, og grunnlaget for salmonellagarantien for konsumegg er overført til H2, som fra og med 1. januar 2006 gir grunnlag for å videreføre samtlige tilleggsgarantier for Salmonella for forsendelser til Sverige og Finland av visse animalske næringsmidler, jf. artikkel 8.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 5. september 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum, forskrift 31. januar 1995 nr. 107 om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende dyr og forskrift 10. april nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt.
Norge har fått en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 853/2004 ved at Finlands og Sveriges salmonellagaranti, fastsatt i artikkel 8, skal gjelde likeverdig for Norge. En tilsvarende tilpasning er gitt til denne rettsakten.
Generelt gjelder i forhold til tilleggsgarantiene for ferskt kjøtt og kvernet kjøtt at det er avsendervirksomheten som skal utføre prøvetaking og sørge for de undersøkelser som kreves av partier som skal eksporteres til Finland og Sverige, jf. art. 8(2)(a) i H2. Tidligere var denne forpliktelsen lagt til opprinnelsesvirksomheten. For konsumegg er det eggpakkeriet som eggene kommer fra, som skal gå god for at garantiforpliktelsen er innfridd, jf. art. 8(2)(b) i H2. Dette er som før.
For samhandelen mellom Norge, Sverige og Finland vil den nye forordningen ikke innebære endringer i rettstilstanden, ut over de som følger av at omfanget endres.
Bestemmelsene om tilleggsgarantier i H2 og i denne rettsakten vil for Norge innebære en utvidelse av omfanget i forhold til de eksisterende garantiene i EØS-avtalen. Tilleggsgarantiene for kvernet kjøtt av storfe, svin og fjørfe er nye for Norges vedkommende. Dessuten omfatter tilleggsgarantien for fjørfe nå også arten perlehøns.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestilingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med tilpasningstekst.