BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2024)
 

Sammendrag av innhold

Forordningen fastsetter metodikk for hvordan omgivelsesvarme og energi til kjøling skal beregnes i beregningen av landenes fornybarandel, jf. fornybardirektivets artikkel 7 (2018/2001). I del A gjentas innholdet i fornybardirektivets vedlegg 7 om hvordan omgivelsesvarme fra varmepumper skal beregnes. Bare varmepumper med effektivitet over en viss grense kan regnes med. I del B fastsettes metodikken for hvordan fornybar energi til kjøling kan beregnes slik at det er konsistent med øvrige vurderinger. Det settes noen rammer for hva som skal inngå i beregningen:

• Det dreier seg om kjøling av bygninger, inkludert fjernkjøling, og kjøling av prosesser der ønsket temperatur er mellom 2 og 30 grader Celsius.
•  Følgende kjøleformål skal ikke inngå i beregningene:
  • Transportsektoren
  •  Kjøling og frysing for oppbevaring av mat o.l.
  • Kjøling av energianlegg, industrielle prosesser og annet som kan utnyttes som overskuddsvarme
• Metodikken omfatter aktive kjølesystemer, både frikjøling og kjøling med omvendt varmepumpe eller kjøleaggregat. Passiv kjøling gjennom arkitektoniske løsninger eller ventilasjon med frisk luft omfattes ikke. Det er dermed kjøling som skal leveres til omgivelsene som skal beregnes.
•  Fornybar elektrisitet til drift av kjølesystemene blir allerede rapportert som del av samlet kraftforbruk og telles ikke med.
•  Bare anlegg med en viss effektivitet kan regnes med. Seasonal Performance Factor (SPF) skal beregnes etter samme metodikk som for økodesign og energimerking av produkter, med primærenergifaktor for elektrisitet satt til 2,1

I noen land utgjør energi til kjøling et betydelig forbruk, mens det i nordlige regioner utgjør mindre. Metodikken er tatt i bruk av Eurostat ved innhenting av nasjonale data. Per i dag er energi til
kjøling i Norge ansett som begrenset og norske data er derfor ikke levert. Kjøling i bygninger er i vekst, slik at rapportering også for Norge trolig vil bli aktuelt.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten medfører ingen endringer i norsk rett. Høring er vurdert som unødvendig.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten stiller krav til myndighetenes fornybarrapportering. Det vil derfor kreve noe mer administrativt arbeid

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er publisert i Official Journal og har trådt i kraft i EU.