BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat 28.9.2023)

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fremmet 1. mars 2023 tre forslag til rettsakter som til sammen omtales som Trafikksikkerhetspakken. Disse skal bidra til å nå EUs nullvisjon – ingen dødsfall i trafikken fra 2050.

Forslag om tilbakekall av førerrett med virkning i hele EU (heretter «forslaget»), har til formål å innføre et system som tilrettelegger for at inndragning av førerretten i ett EU-land skal ha virkning i hele EU. Systemet skal kun omfatte de alvorlige trafikklovbruddene. Forslaget omfatter fire grove trafikkforseelser; 1) kjøring i høy fart, 2) kjøring i påvirket tilstand av alkohol eller 3) narkotika og 4) forårsakelse av dødsfall eller alvorlig kroppsskade som følge av enhver trafikkforseelse.

Dagens regler innebærer i praksis at førerkort oftest bare blir inndratt for overtredelser som skjer i staten hvor førerkortet er utstedt. Kommisjonen påpeker at overtredelser begått i andre land enn utstederlandet kan være svært alvorlige. Forslaget skal bøte på dette.

Den sentrale mekanismen i forslaget står i artikkel 3:

«Member States shall ensure that a driving disqualification issued by a Member State with respect to a person who does not have its normal residence in that Member State and who holds a driving licence issued by another Member State shall have effect across the entire territory of the Union in accordance with this Directive».

Staten hvor overtredelsen finner sted får plikt til å varsle staten hvor førerkortet er utstedt, jf. artikkel 4. Staten som har utstedt førerkortet får så plikt etter artikkel 6 til å sørge for at inndragelsen av førerkortet får effekt i hele EU.

Forslaget etablerer tidsfrister og prosedyrer for utstedelsesstaten til å gjennomføre førerkortinndragelsen. Den skal gjennomføres uten opphold (‘withour delay’), jf. artikkel 9. Det nasjonale kontaktpunktet for ordningen skal kommunisere uten opphold til vertslandet for overtredelsen hvilke tiltak som er fattet, gjennom bruk av RESPER.

Forslagets definisjon av 'driving disqualification' omfatter enhver inndragelse (supensjon, permanent inndragelse, delvis begrensning av førerrett, jf. artikkel 2) av førerrett som skyldes alvorlige brudd på trafikkreglene (handlingene som omfattes er listet opp særskilt, jf. artikkel 2), uavhengig av om inndragelsesvedtaket er å regne som straff eller administrativ sanksjon i det enkelte medlemslandet. 

Forslaget foreskriver unntak for utstedelseslandet fra plikten til å inndra førerretten blant annet i tilfeller der vertslandet for overtredelsen allerede har inndratt vedkommendes førerrett, jf. artikkel 8. Unntak gjelder også dersom inndragningskravet er foreldet etter regler i utstedelseslandet, eller dersom den tiden som er igjen for inndragelsesperioden er under én måned, samt ved avvik fra krav til prosessen. Det er også mulighet for unntak for overtredelser som ikke ville gitt inndragning i utstederlandet, der fartsovertredelsen er mindre enn 50 kmt, og der overtrederen er mindreårig. Artikkel 13 oppstiller krav for utstedelsesstaten til å informere den antatte overtreder om at tilbakekallsprosessen er igangsatt. Samtidig gjelder plikt for utstedelsesstaten til å informere vedkommende om rettsikkerhetsgarantier som gjelder (i utstedelsesstaten), inkludert retten til kontradiksjon.

Statene skal etablere et nasjonalt kontaktpunkt for ordningen, jf. artikkel 15.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Vegtrafikkloven § 33 nr. 4 gir politiet hjemmel til å treffe vedtak om tilbakekall av førerrett overfor personer som er hjemmehørende i Norge, men som i løpet av de siste månedene i utlandet er ilagt straff for en overtredelse som ville ført til tap av retten til å føre motorvogn for en minstetid eller for alltid  etter regler i eller i medhold av § 33. Dette gjelder blant annet straff for kjøring i påvirket tilstand og/eller har unnlatt hjelpeplikt i utlandet, jf. vegtrafikkloven §§ 22 og 12.

For å implementere forslaget i norsk rett, må vegtrafikkloven og forskrifter endres, blant annet for å tydeliggjøre hvilke overtredelser som omfattes, de prosedyrer som direktivet legger opp til og muligheter for unntak. Det må særlig vurderes nærmere om og hvordan domstolene skal involveres i slike saker, ref at hovedregelen er at det er domstolene som fastsetter tap av førerett i Norge.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommisjonen legger opp til å bruke RESPER, som er en allerede eksisterende kommunikasjonsplattformer for førerkortinformasjon som benyttes av Statens vegvesen. Kommisjonen mener enkelte systemtilpasninger sannsynligvis vil bli nødvendige, men at disse antakelig ikke vil medføre store kostnader. Utover dette er medlemsstatene henvist til å dekke egne kostnader og egen administrasjon knyttet til implementeringen av forslaget. 

Kostnadene til gjennomføring i Norge vil vurderes nærmere i samråd med Justis og beredskapsdepartementet.

Vurdering

EØS-relevans

Forslaget var i utgangspunktet  ikke merket som EØS-relevant. Etterfølgende kontakt med Kommisjon tyder på at dette skyldes en feil.

Direktivet er hjemlet i TFEU artikkel 91(1)(c) om «measures to improve transport safety», som står i traktatens transportkapittel. Transportpolitikk vurderes normalt som EØS-relevant.  

Kommisjonen fastslår at forslagets hovedformål er å forbedre trafikksikkerheten i EU. Forslaget gjelder også uavhengig av om sanksjonen regnes som straff eller forvaltningsvedtak i det aktuelle landet. Vi deler kommijsonens vurdering av at tap av førerett et viktig trafikksikkerhetstiltak. Det taler for at forslaget er EØS-relevant.

I motsatt retning drar det faktum at forslaget også omhandler sanksjoner og politi/justissamarbeid. I Norge behandles tap av førerett av domstolene, men anses nasjonalt ikke som straff, men anses som straff etter EMK.  

Valg av rettslig grunnlag fra EU-siden er ikke ubetinget avgjørende for vurdering av EØS-relevans, men anses i denne saken å ha stor betydning.

Når forslaget er fremmet som et tiltak for å fremme transportsikkerhet anses det foreløpig som EØS-relevant. Avhengig av diskusjonene i EU, herunder de pågående vurderinger i Rådets legal Service om rettslig grunnlag, kan dette endres. Spørsmålet vil vurderes nærmere i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.

Helhetlig vurdering av forslaget

Forslaget til nytt direktiv fremstår som et tiltak som kan bidra til økt trafikksikkerhet fordi det innebærer at personer som har begått alvorlige trafikklovbrudd får  føreretten inndratt i hele EU. At personer som har begått alvorlige trafikklovbrudd i Norge mister førerrett i hele EØS kan ha positiv effekt på trafikksikkerheten i EU og i Norge. Det samme gjelder for nordmenn som har begått alvorlige trafikklovbrudd i utlandet i større grad vil få førretten inndratt i Norge og resten av EØS. Samferdselsdepartementet stiller seg i utgangspunktet positiv til forslaget, og mener forslaget er akseptabelt. 

Status

Forslaget til nytt direktiv ble kunngjort av Kommisjonen 1. mars 2023.

Rettsgrunnlaget for forslaget er som de to andre forslagene i Trafikksikkerhetspakken samt traktaten om den Europeiske unions funksjonsmåte artikkel 91 (1) bokstav c, i transportkapittelet.

Det er opplyst at Rådets Legal Service vurderer forslagets rettslige grunnlag og vil vurdere om de skal fortsette å arbeide med forslaget.

Utkast til Rapport fra EP ved rapportør Vitanov ble lagt frem 6. september PR_COD_1amCom (euissuetracker.com). Utkastet foreslår blant annet klarere tidsfrister for oppfølging og endringer i unntakene og når det gjelder bruk av RESPER for informasjonsdeling.

Utkastet ble debattert i TRAN-komiteen 18. september.  Saken planlegges å skulle stemmes over i EU-parlamentet i februar eller mars 2024.

Danmark vurderer forslaget som positivt, og slutter seg til ambisjonen om å forbedre trafikksikkerheten i EU. Likevel mener Danmark at tilbakekall av førerrett er en straffesak, og understreker at de vil vurdere om de synes det rettslige grunnlaget er riktig. Danmark vurderer om forslaget heller burde vært hjemlet i kapittelen om rettslig samarbeid i straffesaker, jf. TFEU artikkel 82 nr. 1. Danmark har forbehold om saker som gjelder samarbeid i justissektoren, og vil etter forholdene kunne velge bort dette forslaget hvis hjemmelen er feil.

Danmark peker videre på at forslagets anvendelsesområde ikke er klart med tanke på hvordan begrensninger i førerrett (mindre inngripende vedtak enn totalt tilbakekall) skal ha virkning i andre land, samt hvordan de ulike landenes prikkebelastningssystemer og lignende skal spille sammen.

Sverige er i hovedsak positive til tiltaket, og støtter opp om arbeidet for bedre trafikksikkerhet i EU. De ser også positivt på at medlemslandene skal respektere hverandres beslutninger om å frata personer førerretten ved å bidra til at vedtaket får virkning i hele EU. Sverige nevner videre at det er viktig at personvernet og den personlige integriteten til involverte personer ivaretas i prosessen.

Directive of the European Parliament and of the Counsil on the Union-wide effect of certain driving disqualifications 2023/005 (COD) of the European Parliament and of the Council of the European Union.