Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2025/2205 av 22. oktober 2025 om førerkort, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1724 og europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2561 og oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF og kommisjonsforordning (EU) nr. 383/2012
Førerkortdirektivet (2025)
Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 5.11.2025
Tidligere
- Felles EØS/EFTA-kommentar sendt til EU-institusjonene 1.12.2023
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) med pressemelding vedtatt av Rådet 4.12.2023
- Europaparlamentets plenumsbehandling med pressemelding 28.02.2024
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 25.3.2025
- Europaparlamentets plenumsbehandling 21.10.2025 (enighet med Rådet; endelig vedtak) med pressemelding
Redaksjonens kommentar
Europakommisjonen la 1. mars 2023 fram en forslagspakke for økt trafikksikkerhet, inkludert nye regler for førerkort. Kommisjonen vil innføre en obligatorisk prøvetid på to år med nulltoleranse for alkohol og andre rusmidler. Nasjonale myndigheter vil også bli pålagt å utstede digitale førerkort. EUs førerkortdirektiv ble introdusert i 1980 og sist revidert i 2006. Pakken inneholder også forslag til styrking av direktivet om utveksling av opplysninger om trafikkbøter over landegrensene og forslag om at førerkortinndragelse bør få virkning i alle EU-land. Det sistnevnte er hjemlet i EU-traktatens artikkel om veitransport og felles europeisk transportpolitikk, men bestemmelsenes rettslige karakter gjør EØS-relevansen uklar. Kommisjonen har heller ikke merket dette som "EØS-relevant tekst".
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.3.2026)
Sammendrag av innhold
Innledning
Som en del av veisikkerhetspakken og initiativet «REFIT» fremmet Kommisjonen 1. mars 2023 forslag til tre rettsakter. Disse skal bidra til å nå EUs nullvisjon – ingen dødsfall i trafikken fra 2050. I veisikkerhetspakken inngår nytt førerkortdirektiv, med endringer som har som mål å bidra til å øke trafikksikkerheten og legge til rette for fri bevegelighet for EU-borgerne.
Det ble politisk enighet om nytt direktiv i mars 2025 og direktivet ble endelig vedtatt 22. oktober 2025. Direktivet hadde ikrafttredelse 25. november 2025.
Direktivets innhold følger i hovedsak innholdet i direktiv 2006/126/EF, men med en ny struktur. Direktivet inneholder også enkelte større endringer, eksempelvis innføring av digitalt førerkort, endringer i alderskrav for førerett, utvidede vektgrenser for enkelte førerkortklasser og endringer knyttet til kontroll av førerkortinnehavers helse. De mest sentrale endringene gjennomgås i det følgende.
Digitalt førerkort
Direktivet innfører felles digitalt førerkort for hele EU. Det digitale førerkortet skal være standard utstedelsesform i stedet for fysisk førerkort (artikkel 5, jf. artikkel 3 nr. 4). Det skal vedtas nærmere gjennomføringsrettsakter for digitalt førerkort innen 26. november 2026. Digitalt førerkort skal innføres som standard utstedelsesform fra og med 54 måneder (4,5 år) etter at gjennomføringsrettsakten vedtas, men medlemslandene kan velge å utstede dette som standard før denne fristen. Førerkortet skal utstedes som en «attestert attributt» i European Digital Identity Wallet i henhold til forordning (EU) nr. 910/2014 (vedtatt endret ved forordning (EU) 2024/1183). Førerkortinnehaveren kan kreve å heller få utstedt et fysisk førerkort eller begge deler.
Digitale førerkort vil gjøre det enklere å dokumentere førerett ved grensekryssende reiser i EØS. Det vil også kunne forenkle de administrative prosessene ved utskiftning, fornyelse eller innbytte. Forutsatt hensiktsmessige kontrollverktøy vil elektronisk kontroll av gyldighet innebære en mer effektiv kontroll basert på mer oppdatert informasjon om førerett.
Tiltak rettet mot nye sjåfører
Førerkort i klasse B og C for 17-åringer – ledsaget kjøring
Direktivet oppstiller krav om at medlemsstatene skal utstede førerkort i klasse B fra føreren er 17 år gammel. Førerkortinnehaver må kjøre med ledsager fram til fylte 18 år, og førerkortet anmerkes med kode med kode 98.02.
I vegtrafikkloven § 24 er minstealderen for førerett i klasse B lovbestemt til 18 år. Gjennomføring vil derfor forutsette endring av denne lovbestemmelsen. Direktivet vil også kreve endring i førerkortforskriftens regler om minstealder, og trolig også i trafikkopplæringsforskriften.
Også førerkortklasse C1, C1E og C kan utstedes fra fylte 17 år, men dette er valgfritt for medlemslandene å innføre. Erverv av disse førerkortklassene fra fylte 17 år forutsetter at sjåføren har bestått teoretisk og praktisk prøve, samt innehar yrkessjåførkompetanse (YSK). Førerkortinnehaver må kjøre med ledsager fram til fylte 18 år, og førerkortet anmerkes med kode 98.02.
Førerkortklasse C1 og C1E kan i dag erverves fra fylte 18 år, mens klasse C og CE kan erverves fra fylte 21 år. Unge i Norge som ønsker å bli yrkessjåfører, har yrkessjåførlinjer på videregående skole som har egnet opplegg for øvingskjøring, og som derfor gir mulighet for å få erfaring med kjøretøy i førerkortklasse C og CE også før det ordinære alderskravet er oppfylt. Den nye ordningen antas derfor i liten grad å ha betydning på rekrutteringen til førere av kjøretøy i førerkortklasse C1, C1E og C i Norge. I tillegg er denne delen av direktivet valgfri for medlemslandene, og antas å ha større betydning i andre land som ikke har tilsvarende øvingskjørings- og utdanningsordninger som Norge.
Det stilles egne krav til ledsageren i begge ordningene (artikkel 17). Ledsageren må være minst 24 år, ha hatt førerett i den aktuelle førerkortklassen i minst fem år, og ikke være fradømt føreretten i løpet av de siste fem årene. For ledsagere i førerkortklasse C1, C1E og C er det i tillegg påkrevd utdanning etter yrkessjåførdirektivet (YSK).
I Norge kan man i dag begynne øvingskjøring to år før alderskravet for førerett i vedkommende motorvogngruppe er oppnådd, jf. vegtrafikkloven § 26. Etter gjeldende regelverk kan øvingskjøring for førerkortklasse B derfor skje fra fylte 16 år. Dersom § 26 ikke endres vil øvingskjøring i førerkortklasse B kunne skje fra fylte 15 år, ettersom minstealderen for klasse B settes ned til 17 år. Ved endring av vegtrafikkloven § 24 om minstealder for førerett i klasse B må det samtidig vurderes om § 26 skal endres.
Ved øvingskjøring anses ledsageren som fører, mens ved førerprøven og for den som har førerett og utstedt førerkort, selv med begrensning, påhviler føreransvaret føreren. Kravene til ledsager ved øvingskjøring er regulert i vegtrafikkloven § 26. I utgangspunktet vil førerett med ledsager skille seg fra øvingskjøring ved at det er føreren som har føreransvaret ved kjøringen. Forholdet mellom føreren og ledsagerens ansvar må vurderes nærmere ved direktivets gjennomføring i norsk rett, herunder om dette bør reguleres nærmere i lov eller forskrift.
Prøveperiode i alle klasser ved førstegangsutstedelse
Etter direktivets artikkel 18 innføres en prøveperiode på minimum to år for personer som får utstedt førerkort for første gang. Prøveperioden skal angis med kode 98.01 og gjelder generelt for alle førerkortklasser, ikke bare utvalgte. Prøveperioden skal kun gjelde ved førstegangserverv, med unntak av førerkortklasse AM, hvor erverv av en ny klasse også utløser en ny prøveperiode. Dersom førerkortinnehaveren allerede har førerett, skal kun den gjenværende delen av prøveperioden gjelde ved utvidelse til ny førerkortklasse. Medlemslandene kan likevel velge å innføre en ekstra eller supplerende prøvetid ved erverv av nye førerkortklasser, dersom dette er nødvendig for å ta hensyn til særlige risikoer og nødvendige ferdigheter som er knyttet til den konkrete klassen.
Norge har i dag kun prøveperiode for førerkortklasse B. Prøveperioden innebærer strengere reaksjoner for brudd på vegtrafikklovens bestemmelser. Det er innført særskilte regler, som dobbel prikkbelastning og tap av førerett ved lavpåvirkning. Med lavpåvirkning menes kjøring med påvirkningsgrad svarende til 0,5 promille eller lavere, uavhengig om påvirkningen er forårsaket av alkohol eller annen rus.
Innføringen av prøveperiode på alle førerkortklasser ved førstegangserverv, og full ny prøveperiode ved etterfølgende utvidelse til ny førerkortklasse etter erverv av klasse AM, vil innebære en endring i norsk rett.
Etter direktivet skal medlemsstatene innføre strengere regler eller sanksjoner, eller begge, for ruspåvirkede førere under prøveperioden enn for erfarne sjåfører. I Norge er det allerede etablert strengere sanksjoner for førere med førerett på prøve i henhold til vegtrafikkloven. Normalt medfører ikke lav påvirkning (i sjiktet 0,2 -0,5 promille) tap av førerett, med mindre føreren er i prøveperioden eller det foreligger skjerpende omstendigheter. Det legges særlig vekt på allmenn- og individualpreventive hensyn, som i større grad gjør seg gjeldende overfor uerfarne sjåfører. Generelt sett vurderes bestemmelsen som positiv for trafikksikkerheten.
Reduksjon av alderskravet for klasse C, CE, D og DE ved yrkessjåførkompetanse
Etter artikkel 7 reduseres aldersgrensen for førerkortklasse C og CE fra 21 år til 18 år for sjåfører som har yrkessjåførkompetanse i henhold til direktiv (EU) 2022/2561 artikkel 6 (1) (fullstendig grunnutdanning). For førerkortklasse D og DE reduseres alderskravet fra 24 til 21år for personer som har yrkessjåførkompetanse i henhold til direktiv (EU) 2022/2561 artikkel 6 (1) (fullstendig grunnutdanning) eller 6 (2) (komprimert grunnutdanning).
Direktiv (EU) 2022/2561 (yrkessjåførdirektivet) artikkel 5 inneholder allerede reguleringer vedrørende redusert alderskrav for personer med oppnådd yrkessjåførkompetanse. Etter førerkortdirektivet artikkel 27 endres også denne bestemmelsen i yrkessjåførdirektivet for å samsvare med de nye alderskravene. Etter dagens ordning kan persontransport med førerkortklasse D og DE utøves fra fylte 23 år med komprimert grunnutdanning. Endringen åpner opp for en reduksjon av alderskravet fra 23 år til 21 år uten begrensninger for personer som har oppnådd yrkessjåførkompetanse gjennom komprimert grunnutdanning i henhold til artikkel 6(2).
Norge har i dag en ordning etter yrkessjåførforskriften §§ 8 og 9, jf. førerkortforskriften 3-1 annet ledd, som er i tråd med yrkessjåførdirektivet. Ettersom dette direktivet endres, vil også bestemmelsene i norsk rett måtte justeres for å være i samsvar med den obligatoriske senkningen av alderskravene. Alderskravet for personer som har oppnådd yrkessjåførkompetanse gjennom komprimert grunnutdanning vil måtte reduseres fra 23 år til 21år for kjøring uten begrensninger. Ut over dette anses norsk regelverk å være i tråd med de endrede alderskravene.
Førerkortutstedelse for personer med fast bopel i annet medlemsland enn statsborgerskapslandet
Førerkort kan normalt kun utstedes av det landet hvor en person anses å ha fast bopel. Ved førstegangsutstedelse av førerkortklasse B kan førerkort imidlertid utstedes i det landet hvor en person har statsborgerskap, dersom bopelslandet ikke tilbyr muligheten til å avlegge prøven på et av de offisielle EU-språkene fra det landet hvor vedkommende har statsborgerskap, eller med en tolk. Medlemslandene og Kommisjonen skal informere borgerne om hvilke språk som tilbys ved gjennomføring av førerprøven eller om det tilbys bruk av tolk (artikkel 20 nr. 4).
Det å gjøre det enklere å få tatt førerprøven på sitt eget språk sikrer at det ikke er språket som skal være testen for kandidaten, men hvorvidt kandidaten forstår de trafikkmessige forholdene ved å erverve førerkortet i klasse B. I tillegg vil det bedre ivaretakelsen av prinsippet om fri bevegelighet.
I Norge tilbys teoriprøve for førerkortklasse B på nordsamisk, engelsk, arabisk, sorani og tyrkisk. Det kan i tillegg benyttes tolk på de fleste språk. Trafikkopplæringsforskriften § 29-1 fjerde ledd etablerer rett for kandidaten til å benytte tolk «[d]ersom språkproblemene er store», mot at kandidaten selv dekker kostnadene til tolk. På den praktiske prøven kan det delvis benyttes tolk, herunder i forbindelse med oppstarts- og avslutningssamtale. Forskriften samsvarer delvis med EUs endring, men enkelte presiseringer av vilkårene for bruk av tolk kan bli nødvendige.
Krav til førerkortinnehavers helse
I likhet med tredje førerkortdirektiv (direktiv 2006/126/EF) er helsekravene som er fastsatt i det nye førerkortdirektivet minimumskrav, og medlemslandene kan derfor velge å fastsette strengere krav. Direktivet stiller nå krav til hvordan medlemslandene skal kontrollere at helsekravene er oppfylt (artikkel 11 og vedlegg III). Tidligere har det i større grad vært opp til det enkelte medlemsland å avgjøre hvordan det skal kontrolleres om fører oppfyller helsekravene for lette klasser.
Direktivet stiller som hovedregel krav til at søker gjennomgår en medisinsk undersøkelse før førstegangsutstedelse og ved fornyelse av førerkort, slik at det kan kontrolleres hvorvidt minimumskravene til helse i direktivets vedlegg III er oppfylt. Dersom ikke annet følger av vedlegg III kan medlemslandene likevel i stedet for å stille krav til medisinsk undersøkelse
- stille krav til at søker fyller ut egenerklæring
- og/eller etablere et system for å sikre at endringer i helsen som gjør at helsekravene ikke lenger er oppfylt fanges opp
Medlemslandene kan selv fastsette hvilke konsekvenser det skal ha dersom søker ikke overholder kravet til egenerklæring, herunder at vedkommende fyller ut denne feil eller ufullstendig, eller det avdekkes gjennom det nasjonale systemet at søker ikke oppfyller helsekravene.
Medisinsk undersøkelse har etter direktiv 2006/126/EF vært obligatorisk ved erverv og fornyelser av førerkort i tunge klasser. Dette videreføres i nytt direktiv.
Direktivets vedlegg III stiller krav til at alle som søker førstegangsutstedelse og fornyelse av førerkortet skal gjennomgå en passende undersøkelse for å forsikre at synsstyrken er god nok, og for å vurdere om vedkommende bør gjennomgå en synsfeltundersøkelse hos kompetent helsepersonell. I dag stiller trafikkopplæringsforskriften § 29-2 krav til at det «[v]ed førerprøve i førerkortklasser der det ikke kreves helseattest, skal kandidatens syn testes ved at kjennemerke må kunne leses på 20 meters avstand». Kravet i det nye direktivet vil innebære en endring i dagens praksis i Norge, da det også skal tas stilling til om synsfeltet til søker bør vurderes nærmere. En slik vurdering vil ikke kunne gjennomføres på trafikkstasjonen, slik som vurderingen av synsstyrke gjennomføres i dag, da alle som søker om førerkort første gang eller fornyelse av førerkort vil måtte få vurdert synet.
Direktivet stiller krav til at medlemslandene skal informere Kommisjonen dersom det vedtas nasjonale retningslinjer for helsepersonell om helsekravene for førerkort. Kommisjonen skal sørge for at retningslinjene gjøres kjent for de andre medlemslandene. I Norge har Helsedirektoratet utarbeidet en nasjonal førerkortveilelder som gir retningslinjer til helsepersonell som skal vurdere om helsekravene for førerett er oppfylt.
Medlemslandene kan velge å redusere førerettens gyldighet for førere over 65 år, for å kunne øke hyppigheten av de medisinske undersøkelsene, egenerklæring eller andre nasjonale tiltak som eksempelvis oppfriskningskurs. Tidligere kunne slike tiltak ilegges fra 50 år. Norge har i dag krav til fornyelse med helseattest fra fylte 80 år.
Direktivet fastsetter endringer i gyldighetstiden for førerett i lette klasser for personer med diabetes. Etter tredje førerkortdirektiv er gyldighetstiden maksimalt fem år. Personer med diabetes som behandles med medisiner som gir lav risiko for hypoglykemi skal følges opp medisinsk på jevnlig basis, tilpasset til hvert tilfelle. Personer med diabetes som behandles med medisiner som gir høy risiko for hypoglykemi, som kan ha konsekvenser for om vedkommende er helsemessig skikket til å kjøre, skal følges opp medisinsk på jevnlig basis. Oppfølging skal tilpasses til hvert enkelt tilfelle, men skal minimum skje hvert tiende år.
Det er også fastsatt enkelte endringer i helsekravene knyttet til alkohol. For lette klasser vil førerkort kunne utstedes, til tross for alkoholavhengighet, dersom førerkortinnehaver får regelmessig oppfølging og behandling for avhengigheten, og kjøring begrenses av tekniske innretninger, slik som f.eks. obligatorisk bruk av alkolås
Regler som gjelder kjøretøy
Tilhengerkravene til alle førerkortklassene henviser til forordning (EU) 2018/858. Det refereres i direktivet til tilhenger i kjøretøygruppe O1 og O2. Tillatt totalvekt på høyst 750 kg for tilhenger er nå omtalt som gruppe O1 og tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg for tilhenger er nå omtalt som gruppe O2.
Førerkortklasse B og føring av kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500kg
To år etter førstegangserverv av førerkortklasse B skal klassen være gyldig for føring av kjøretøy som helt eller delvis driftes av alternativt drivstoff som definert i artikkel 2 av direktiv 96/53/EF og som er godkjent etter rammeverket for forordning (EU) 2018/858, med tillatt totalvekt over 3 500 kg, men høyst 4 250 kg (artikkel 9 nr. 2 bokstav j). Bestemmelsen innebærer en utvidelse fra dagens unntaksregel, som er begrenset til varebiler. Dette vil gjøre det enklere å benytte nullutslippskjøretøy med inntil ni sitteplasser til persontransport, som blant annet har vært etterspurt fra aktører i drosjenæringen.
Adgangen til å føre kjøretøy med alternativt drivstoff opp til 4 250 kg to år etter erverv av førerkortklasse B, gjelder ikke bobiler. For å kunne føre bobil over 3 500 kg med førerett i klasse B, kreves opplæring og/eller prøve, se nedenfor.
Direktivet åpner også for å kunne føre andre tyngre kjøretøy med førerkortklasse B, dersom innehaveren gjennomfører opplæring og/eller prøve (artikkel 6 nr. 1 bokstav c punkt ii)). Medlemslandene avgjør selv om det skal stilles krav om opplæring eller praktisk prøve, eller begge deler:
- Innehaver av førerkortklasse B kan føre bil sammenkoblet med tilhenger i kjøretøygruppe O2 (tillatt totalvekt på tilhenger høyst 3 500 kg), gitt at den samlede tillate totalvekten for bil og tilhenger ikke overstiger 4 250 kg. Når den samlede tillate totalvekten overstiger 3 500 kg, kreves opplæring og/eller bestått praktisk prøve. Ved gjennomført opplæring og/eller bestått prøve skal førerkortet merkes med kode 96. Bestemmelsen er tilsvarende som i tredje førerkortdirektiv, og innebærer ingen endring. I Norge stilles det i dag krav om gjennomført opplæring for å få kode 96, jf. trafikkopplæringsforskriften § 11-10.
- Etter bestått prøve og/eller opplæring kan innehaver av førerkortklasse B kjøre bobil/campingbil med tillatt totalvekt over 3 500 kg, men høyst 4 250 kg. Denne kan også kjøres i kombinasjon med tilhenger, dersom den tillate totalvekten på bil og tilhenger ikke overstiger 5 000 kg. Etter bestått prøve og/eller opplæring skal førerkortet påføres kode 96.02. Dette er nytt i direktivet, og må også innføres i Norge.
- Videre skal det tilbys prøve og/eller opplæring for at innehavere av førerkort i klasse B skal kunne føre kjøretøy som helt eller delvis driftes av alternativt drivstoff i kombinasjon med tilhenger, og som har en tillatt totalvekt på bil og tilhenger over 4 250 kg, men høyst 5 000 kg. Førerkortet skal påføres kode 96.03. Også dette er et nytt krav i direktivet og må innføres i Norge.
- Medlemslandene kan også velge å innføre prøve og/eller opplæring for at innehavere av førerkort i klasse B skal kunne kjøre utrykningskjøretøy med tilhenger som gir en tillatt totalvekt over 3 500 kg, men ikke høyere enn totalt 5 000 kg. Førerkortinnehaver må være over 20 år og føreretten skal bare benyttes til kjøring med utrykningsformål. Førerkortet skal påføres kode 96.01. Dette alternativet er valgfritt for medlemslandene å innføre.
Det må tas stilling til om det skal kreves prøve eller opplæring, eventuelt begge alternativene, for å oppnå de ulike 96-kodene i Norge. Dette må reguleres i trafikkopplæringsforskriften. Det må videre, avhengig av hva som blir valgt, lages kurs eller innføres førerprøve, samt utarbeides læreplaner. Norge må også vurdere om kode 96.01, med tilhørende opplæring/førerprøve, skal innføres.
Førerkortklasse BE og føring av trekkende kjøretøy med alternativt drivstoff over 3 500kg
To år etter førstegangserverv av førerkortklasse BE skal klassen være gyldig for føring av kjøretøy som helt eller delvis driftes av alternativt drivstoff som definert i artikkel 2 av EU- direktiv 96/53 og som er godkjent etter rammeverket for EU 2018/858, hvor det trekkende kjøretøyet har en tillatt totalvekt over 3 500 kg, men høyst 4 250 kg. Kjøretøyet kan trekke en tilhenger av gruppe O1 eller O2, altså en tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 3 500kg (artikkel 9 nr. 2, bokstav k).
Førerkortklasse B1
Direktivet gir medlemslandene mulighet for å la personer med førerrett i klasse B1 rett til å kjøre personbiler med fartsbegrensning inntil 45 km/t og med totalvekt inntil 2 500 kg (artikkel 9 nr. 4 bokstav c). Føreretten kan gis fra 16 år og frem til 21 år. Dette markeres med kode 60.03. Førerkortklasse B1 forblir en valgfri klasse (artikkel 6). Norge har ikke innført førerkortklasse B1. De medlemslandene som ikke innfører førerkortklasse B1 skal kreve førerkortklasse B for de kjøretøyene som faller inn under denne klassen. Det kreves heller ikke at disse medlemslandene foretar innbytte av førerkortklasse B1.
Statens vegvesen har tidligere utrykt skepsis til føring av personbiler med førerkortklasse B1, og ETSC (European Transport Safety Council) har uttrykt skepsis og kalt det et «cars for kids»-forslag. Det å la unge uerfarne førere kjøre tunge personbiler, med høy risiko for utbredt manipulering av fartsbegrensning anses i utgangspunktet ikke som et tiltak som bedrer trafikksikkerheten i Europa.
Kravet om trinnvis erverv av tyngre førerkortklasser
I motsetning til tidligere førerkortdirektiv, har det nye direktivet ikke krav om trinnvist erverv for tunge førerkortklasser (artikkel 9). Førerkortinnehaver vil etter nytt direktiv kunne utvide til enhver tung klasse, så lenge vedkommende har førerett i klasse B. Utvidelse fra førerkortklasse B til førerkortklasse CE eller DE vil gi førerett i henholdsvis førerkortklasse C, C1og C1E - og klasse D, D1 og D1E.
Ved å fjerne kravet til trinnvis opplæring, prøve og erverv i førerkortklasse C1/C1E, C/CE, D1/D1E og D/DE, vil Norge måtte endre strukturen på opplæring og førerprøvene i de tunge førerkortklassene. Trafikkopplæringsforskriften vil måtte endres, da denne i dag er basert på trinnvist erverv med opplæring og prøve for hver enkelt førerkortklasse. Med innføringen av direktivet må det legges til rette for to alternative løp, både direkte erverv og trinnvist erverv.
AM og A-klassene
For AM og alle A-klassene har direktivet nå endret kravene fra «effekt» til «nettoeffekt» (artikkel 6). Disse førerkortklassene kan nå kombineres med tilhenger som høyst er halvparten av kjøretøyets egenvekt. Medlemslandene kan stille ytterligere betingelser begrunnet i trafikksikkerhet.
Dette betyr i utgangspunktet at det vil bli tillatt med tilhenger ved føring av moped og lett motorsykkel. Dette tillates ikke i Norge i dag. Konsekvenser og handlingsrom for tilpasninger vil bli vurdert nærmere i den videre oppfølgingen av direktivet.
For minimumskriterier for kjøretøy som brukes ved førerprøve, er det for førerkortklasse A1 endret minimumskrav til hastighet for motorsykkel fra dagens 90 km/t til 80 km/t. Dette vil kreve forskriftsendring i trafikkopplæringsforskriften, og vil åpne opp for at trafikkskolene kan bruke flere typer kjøretøy.
Førerkortets administrative gyldighet
Direktivet (artikkel 10 nr. 2) utvider den administrative gyldigheten av førerkortet til 15 år for de lette førerkortklassene (AM, A1, A2, A, B, B1 og BE). I tredje førerkortdirektiv er hovedregelen 10 års gyldighet, men medlemslandene kan der selv velge å gi førerkort med inntil 15 års gyldighet. Selv om hovedregelen nå blir 15 års gyldighet, kan medlemslandene velge å redusere den administrative gyldigheten til 10 år, dersom nasjonal lovgivning tillater at førerkortet kan bli benyttet som et ID-dokument.
De tunge førerkortklassene (C, CE, C1, C1E, D, DE, D1 og D1E) har 5 års gyldighet, i likhet med det som er fastsatt i tredje førerkortdirektiv.
Direktivet gir fortsatt adgang til å begrense førerkortets gyldighet i visse tilfeller, herunder for nye førere, for personer over 65 år, eller i andre tilfeller hvor det kreves hyppigere legeundersøkelser eller andre særlige tiltak.
I Norge er førerkortets administrative gyldighet satt til 15 år for lette førerkortklasser. Denne endringen i direktivet medfører derfor ingen endring i norsk rett.
Innbytte av førerkort fra tredjeland
Direktivet fastsetter nye regler om innbytte av førerkort fra land utenfor EU (artikkel 15). Personer med fast bopel i EU og førerkort fra tredjeland skal kunne bytte dette førerkortet inn til et EU-førerkort uten krav om opplæring og/eller prøver. Et slikt innbytte forutsetter at tredjelandet vurderes å ha tilstrekkelig høye trafikksikkerhetsstandarder og at landet har vært gjenstand for en gjennomføringsrettsakt som er vedtatt av Kommisjonen. Direktivet lister opp en rekke punkter som Kommisjonen skal hensynta i vurderingen av om tredjelandet har et tilstrekkelig nivå av trafikksikkerhet. Det skal også gjennomføres en høring, hvor medlemslandene kan uttale seg, før Kommisjonen vedtar at førerkort fra et tredjeland skal gi rett til direkte innbytte. Førerkort utstedt etter innbytte av førerkort fra land som har vært gjenstand for en gjennomføringsrettsakt fra Kommisjonen skal markeres med kode 72, og skal anerkjennes av alle medlemsland.
For tredjeland som ikke er gjenstand for en gjennomføringsrettsakt, avgjør medlemslandene selv om førerkortet skal gi rett til innbytte, og på hvilke vilkår. Førerkortet som utstedes på dette grunnlag skal markeres med kode 70 og tredjelandets landkode. Øvrige medlemsland kan nekte å anerkjenne førerkort med kode 70 med opprinnelse fra tredjeland på eget territorium.
Norge har av hensyn til trafikksikkerheten en restriktiv praksis når det gjelder mulighet til å bytte inn førerkort fra land utenfor EØS. Ved å innføre felles regler for innbytte fra tredjeland, vil direktivet innebære et redusert nasjonalt handlingsrom til å selv beslutte hvilke tredjeland vi vil akseptere. Samtidig legges det til grunn at det bare skal gjelde land som Kommisjonen etter en vurdering anses å ha en tilfredsstillende trafikksikkerhetsmessig standard. Ved denne vurderingen skal også medlemslandene gis adgang til å uttale seg. Norge vil dessuten fortsatt stå fritt til å innvilge innbytte fra andre tredjeland.
Endringen vil kunne bidra til administrativ forenkling nasjonalt. Det å vurdere trafikksikkerhetsstandarden i tredjeland er ressurskrevende arbeid på nasjonalt nivå, og det vil frigjøre ressurser dersom vurderingen gjøres overordnet for EU-området som helhet. Med et slikt system vil også henvendelser fra enkeltland kunne henvises til en slik prosess.
Informasjonsutveksling
I direktivet videreføres plikten til gjensidig bistand og informasjonsutveksling mellom medlemslandene for å gjennomføre direktivets bestemmelser (artikkel 22). Bestemmelsen slår fast at informasjonsutveksling skal gjøres gjennom «the EU driving licence network», og angir hvilke formål utvekslingen kan benyttes til. Som i tidligere direktiv skal medlemslandene utlevere/behandle førerkortopplysninger for å bistå hverandre med gjennomføringen av førerkortdirektivet, til kontrollformål, for undersøkelser i tråd med direktiv (EU) 2015/413 (CBE-direktivet) og for å håndheve direktiv (EU) 2022/2561 (yrkessjåførdirektivet). Det presiseres at opplysningene også kan benyttes til å verifisere hvorvidt et førerkort er gyldig og ekte, særlig i forbindelse med etterforskning og som en del av arbeidet mot forfalskninger. Direktivet gir også adgang til å benytte opplysningene for å verifisere førerkortets gyldighet og ekthet ved håndheving av forordning No 561/2006 (kjøre- og hviletidsforordningen) og forordning (EU) No 165/2014 (fartsskriverforordningen).
Øvrige endringer
Bestemmelse om krisesituasjoner
Det nye direktivet gir mulighet til å fastsette en unntaksregel ved kriser som gir rom for å forlenge gyldighetstiden for førerkort under krisetider (artikkel 12). Forlengelsen kan gis for seks måneder av gangen. Det kan gis forlengelse flere ganger dersom krisen vedvarer. Med kriser menes uforventet plutselige menneskeskapte eller naturlige hendelser som er av ekstraordinær natur og skala, som finner sted enten innenfor eller utenfor EU, og som gir direkte eller indirekte påvirkning på veitransport eller nasjonale myndigheter som hindrer fornyelse av førerkort av førerkortmyndigheten.
Dokumentasjon på førerett ved innbytte eller utskiftning av førerkort
Direktivet tilrettelegger for at den som søker om innbytte eller utskifting av førerkort skal kunne fortsette å kjøre over landegrensene i perioden saken behandles (artikkel 14). Søkeren skal få utstedt et dokument som skal fungere som dokumentasjon på gyldig førerett frem til førerkortet er utstedt. Medlemslandene skal samtidig gi relevant informasjon om dette i EUs meldingsutvekslingssystem, slik at føreretten kan verifiseres ved for eksempel kontroll langs vei. Norge har allerede et system med utstedelse av midlertidig kjøretillatelser. Det vil trolig måtte gjøres enkelte endringer i utformingen av dagens midlertidig kjøretillatelse.
Rapportering fra medlemslandene
Direktivet innfører en rapporteringsplikt medlemslandene tidligere ikke har hatt. Medlemslandene skal hvert år rapportere til Kommisjonen om antall førerkort som er utstedt, fornyet, erstattet, inndratt og innbyttet (artikkel 23). Det skal rapporteres om både fysiske og digitale førerkort. Videre skal det rapporteres om ulykkesstatistikk hvert femte år, inkludert tall over ulykker som involverer yrkessjåfører, og da særlig førere på 17 år som kjører med ledsager.
Nasjonale koder skal rapporteres til Kommisjonen, sammen med en beskrivelse av selve koden og i hvilke tilfeller dette er brukt.
Kjøretøy med automatgir - kode 78
I vedlegg II, del I, tittel B nr. 5 (1) bokstav b inntas det en ny regel for kjøretøy med automatgir hvor det gis anledning til å fjerne kode 78 (førerett begrenset til kjøretøy med automatgir) på førerkortet dersom førerkortinnehaveren består en egen praktisk prøve, eller gjennomfører et særskilt opplæringsprogram. Opplæringen kan gjennomføres i forkant eller etter den praktiske prøven med automatgir. Det stilles videre krav til innholdet i prøven og opplæringen, blant annet at opplæringen skal ha en varighet på minst syv timer. Det er opp til medlemslandene selv å velge om det skal innføres krav til opplæring eller prøve, eller begge deler. Ordningen gjelder for førerkortklassene A1, A2, A, B1, B og BE.
I Norge kan personer med førerett begrenset til kjøring med automatgir utvide føreretten til ordinær førerett ved å avlegge praktisk prøve, jf. trafikkopplæringsforskriften § 29-8 femte ledd. Dagens ordning gjelder kun for førerkortklasse B, og den nye regelen i direktivet innebærer dermed at dagens ordning må utvides. Norge vil også måtte vurdere om det i tillegg til praktisk prøve skal være mulig å fjerne kode 78 gjennom opplæring.
QR-kode på det fysiske førerkortet
For det fysiske førerkortet inntas det en valgfri mulighet til å påføre en QR-kode på førerkortet i stedet for eller i tillegg til microchip (artikkel 4 nr. 6). QR-koden skal inneholde tilsvarende opplysninger som det fysiske førerkortet, og skal kunne benyttes for å verifisere ektheten av informasjonen som fremgår av førerkortet.
Opplæring og førerprøve
Det er lagt inn nye kunnskap- og ferdighetskrav i temaene for teoretisk og praktisk prøve. Dette blant annet for å ta hensyn til forandringer som gjelder kjøretøy med alternativt drivstoff. Disse kravene anses ivaretatt i dagens regelverk i Norge og det er derfor ikke på nåværende tidspunkt behov for endring på dette området.
I direktivet fremgår det at det kan gjennomføres en test med simulator for å teste evnen til å oppfatte farer i trafikken («Hazard perception test») i alle førerkortklasser. I Norge anses dette allerede å være ivaretatt gjennom opplæring og førerprøve.
Det gjøres også en justering og modernisering av innholdet i de obligatoriske kravene til kunnskap, ferdigheter og atferd for føreren av et kjøretøy, som nå også omfatter kunnskap og bevissthet om miljøutfordringer, bruk av kjøretøy med alternative drivstoff, risikofaktorer knyttet til syklister, fotgjengere og mikromobilitetsbrukere, samt bruk av avanserte førerstøttesystemer og automatisering på kjøretøy. Det anses som et bidrag til økt trafikksikkerhet.
Direktivets vedlegg
Direktivet har seks vedlegg.
Vedleggene I, II og III omhandler krav til førerkortets innhold og utforming, minstekrav til førerprøven, minstekrav til kunnskap, ferdigheter, og atferd for førerkortinnehaver, og minstekrav til førerkortinnehavers helse. Samtlige vedlegg har mindre oppdateringer.
Vedlegg IV fastsetter minstekrav for å kunne arbeide som sensor ved praktisk prøve.
Vedlegg V og VI inneholder minstekrav til kurs og til praktisk prøve for de som skal føre vogntog (inkludert motorvogn drevet av alternative drivstoff), bobil og utrykningskjøretøy, og de som skal gjennomføre progressivt erverv av førerett for motorsykkel.
Merknader
Første førerkortdirektiv (Rdir 80/1263/EØF) ble opphevet 1. juli 1996 ved ikrafttredelsen av annet førerkortdirektiv (Rdir 91/439/EØF). Kommisjonens forslag til tredje førerkortdirektiv (KOM (2003) 621) ble fremmet høsten 2003.
Tredje førerkortdirektiv er hjemlet i Romatraktatens artikkel 71 og ble vedtatt den 20. desember 2006 etter samarbeidsprosedyren i Romatraktaten artikkel 251, og er gjeldende rett i dag.
Rettsgrunnlaget for fjerde førerkortdirektiv er traktaten om den Europeiske unions funksjonsmåte artikkel 91 (1) bokstav c, i transportkapitelet.
Førerkortdirektivene er innarbeidet i norsk rett ved forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. og forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.
Rettslige konsekvenser
Førerkortdirektivet (2006/126/EF) oppheves og erstattes av nytt førerkortdirektiv.
Implementering av artikkel 17 nr. 1 i det nye direktivet om ledsaget kjøring fra fylte 17 år medfører at det må gjøres endringer i vegtrafikkloven § 24 om alderskrav for førerkortklasse B.
I tillegg vil det måtte gjennomføres endringer i forskrifter gitt i medhold av vegtrafikkloven, herunder førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften.
I dag finnes det ikke felles bestemmelser om midlertidige kjøretillatelser i EU, men dette inntas nå i direktivets artikkel 14. Norge, Sverige, Danmark og Finland har felles bestemmelser om anerkjennelse av midlertidige kjøretillatelser fastsatt i Overenskomst 1985 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om gjensidig godkjennelse av førerkort og registrering av kjøretøyer. Det må gjøres en nærmere vurdering av hvordan overenskomsten påvirkes av direktivets krav om midlertidig kjøretillatelser og anerkjennelse av disse.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivet fastsetter nye bestemmelser og endringer i eksisterende bestemmelser som i ulik grad vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Det vil måtte gjennomføres regelverksendringer, oppdatering av rutinebeskrivelser og læreplaner. I tillegg vil det måtte gjennomføres endringer i og utvikling av relevante tekniske systemer i førerkortforvaltningen.
Det nye digitale førerkortet i EU gjør at det må utvikles nye digitale løsninger, herunder tilrettelegging for plassering av dette i EUs digitale lommebok og en tjeneste for å kunne verifisere digitale førerkort fra andre medlemsland. Omfanget av de økonomiske og administrative konsekvensene av dette er vanskelig å estimere på nåværende tidspunkt. Dette vil trolig kreve en nærmere utredning nasjonalt.
Enkelte førerkortklasser får etter det nye direktivet utvidede vektgrenser. Forutsetningen for at en førerkortinnehaver skal kunne benytte disse utvidede vektgrensene er at det gjennomføres kurs og/eller førerprøve. Medlemslandene står fritt til å velge hvilke krav som skal stilles. Innføring av nye kurs og/eller førerprøver vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for berørte parter.
Tidligere har det vært valgfritt for medlemslandene å stille krav til helsemessige undersøker før utstedelse av førerkort i lette førerkortklasser. Nytt direktiv gir medlemslandene muligheten til å velge mellom å stille krav til medisinsk undersøkelse eller bruk av egenerklæring for utstedelse av førerkort første gang og ved fornyelse, men det er et obligatorisk krav til medlemslandene om å uansett gjennomføre en undersøkelse av synet til den som søker om førerkort. Det skal vurderes hvorvidt synsstyrken er god nok, og om det må foretas en nærmere undersøkelse av søkers synsfelt. I dag gjennomføres det en forenklet synstest på trafikkstasjonen, i de tilfeller hvor det ikke er krav til synsattest utfylt av optiker eller øyelege. Den forenklede synstesten gjennomføres ved at søker skal kunne lese av et skilt på 20 meters avstand. Ansatte på trafikkstasjonene har ikke medisinskfaglig kompetanse. En vurdering av hvorvidt det er behov for ytterligere undersøkelser av søkers synsfelt, vil derfor trolig måtte utføres av helsepersonell. Hvert år har Statens vegvesen rundt 67 000 førstegangsutstedelser av førerkort i lette klasser. I tillegg gjennomføres det omtrent 51 000 utvidelser fra én lett klasse til en annen lett klasse. Et krav om undersøkelse av synet til hver enkelt av disse søkerne vil få økonomiske og administrative konsekvenser for både helsepersonell og Statens vegvesen.
De økonomiske og administrative konsekvensene for myndighetene må normalt dekkes innenfor virksomhetenes gjeldende budsjettrammer. I tilfellene der endringene fører til at SVV får økte utgifter for sine gebyrfinansierte tjenester vil i utgangspunktet dette dekkes gjennom økte gebyrinntekter. De konkrete økonomiske og administrative konsekvensene må kartlegges i det videre arbeidet.
Sakkyndige instansers merknader
Helsedirektoratet har det faglige ansvaret for innholdet i førerkortforskriftens vedlegg 1, der helsekravene for førerett er gjennomført. Helsedirektoratet har fått forelagt nytt førerkortdirektiv, og viser til at det nye direktivet vil kreve en generell gjennomgang av dagens helsekrav i førerkortforskriftens vedlegg 1.
Videre har Helsedirektoratet følgende bemerkninger til endringene i helsekravene i direktivets vedlegg III:
Syn
Dette er omtalt i direktivets vedlegg III under tittel 1.
Undersøkelse av synsfelt skal først foretas etter en vurdering der det finnes grunn til ytterligere undersøkelser. Det er en trend i tiden at man ikke skal screene alle for å se om de oppfyller lov- eller forskriftskrav, men bare undersøke personens syn nærmere når man finner grunn til det. Legen må altså vurdere om det foreligger noen grunn til nærmere undersøkelser. Faglig sett synes Helsedirektoratet at dette er fornuftig, men det antas at optikerne vil kunne reagere på endringene.
Det er i direktivet skrevet mer detaljert om hvilke synskrav som gjelder for førerkortgruppe 1 og 2. Dette er omtrent som de någjeldende norske regler på dette området.
Hjerte- og karsykdommer
Dette er omtalt i direktivets vedlegg III under tittel 4.
Denne endringen vil gi et behov for finjustering av det norske regelverket, hvilket vil kreve høy faglig kompetanse fra spesialisthelsetjenesten.
Diabetes
Dette er omtalt i direktivets vedlegg III under tittel 5.
Endringen antas å ville gi grunnlag for henvendelser om bruk av sensorteknologi. Sensorteknologi for undersøkelse av diabetes opp mot føring av motorvogn vil kreve endringer i de norske reglene på området.
Nevrologiske sykdommer og søvnsykdommer
Dette er omtalt i direktivet vedlegg III under tittel 7.
Helsedirektoratet antar at denne endringen bare vil gi behov finjusteringer av det norske regelverket, hvilket vil kreve faglig bistand fra spesialisthelsetjenesten.
Epilepsi
Dette er omtalt i direktivets vedlegg III under tittel 9.
Sannsynlighetsnivåene (2 % og 20 %) for anfall som er i dagens regelverk fjernes. Dette kan gi krevende arbeid med justeringer av norsk regelverk. Videre omdefineres det hva som er "provoserte anfall". Her skjerpes kravene som gjelder i dag vesentlig. Det vil også kreve nye spesialistundersøkelser av fører etter ett år. Dette er nytt og kommer til å bli krevende. Ellers kreves det kun finjusteringer knyttet til dette helsekravet.
Alkohol (midler som kan påvirke kjøreevnen)
Dette er omtalt i direktivets vedlegg III under tittel 11.
Direktivet legger til rette for en mer utstrakt bruk av alkolås. Alkolås har vært diskutert flere ganger i Norge og er også innført som virkemiddel noen steder, eksempelvis krav til alkolås i alle busser og minibusser som brukes til persontransport mot vederlag. Økt bruk av alkolås vil kreve mer ressurser, og må utredes nærmere.
Endringer i øvrige helsekrav
Helsedirektoratet har ingen bemerkninger til direktivets øvrige endringer.
Vurdering
Direktivet vurderes som akseptabelt og EØS-relevant. Mange av endringene er i samsvar med regler Norge allerede har (i noen tilfeller er endringene mindre strenge enn i Norge).
Direktiv (EU) 2022/2561 om yrkessjåførkompetanse er EØS-relevant, men per januar 2026 ikke inntatt i EØS-avtalen.
Det er fastsatt i direktivets artikkel 1 nr. 2 at «non-road mobile machinery» som definert i (EU) 2025/14 om godkjenning og markedsovervåking av ikke-veigående mobile maskiner i trafikk på offentlige veier ikke omfattes av direktivets bestemmelser. Dette direktivet er vurdert å være EØS-relevant, men er per januar 2026 ikke inntatt i EØS-avtalen.
Det er fastsatt i direktivets vedlegg IV nr. 3 (2) bokstav b at «[the] examination process shall be accessible», jf. direktiv 2019/882/EU. Dette direktivet er vurdert å være EØS-relevant, men er per januar 2026 ikke inntatt i EØS-avtalen.
I direktivets artikkel 5 nr. 2 er det fastsatt at «mobile driving licences shall be issued to the European Digital Identity Wallets as electronic attestations of attributes», jf. forordning (EU) No. 910/2014. Denne forordningen er vedtatt og gjennomført i EU og EØS. Forordningen er imidlertid endret ved forordning (EU) No. 2024/1183 (eIDAS 2.0), hvor blant annet EU Digital Identity Wallets og attesterte attributter inntas. Denne endringsforordningen er vedtatt i EU, men er ikke gjennomført enda. Endringsforordningen er per januar 2026 ikke inntatt i EØS-avtalen, men er vurdert å være EØS-relevant.
Status
Direktiv (EU) 2025/2205 (fjerde førerkortdirektiv) ble vedtatt 22. oktober 2025, og kunngjort i Official Journal den 5. november 2025. Direktivet hadde ikrafttredelse 25. november 2025. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen per mars 2026.
Fristen for vedtakelse av endringene i medlemslandene er satt til tre år fra direktivets ikrafttredelsesdato, og gjennomføringsfristen er satt til fire år fra ikrafttredelsesdatoen. For enkelte av endringene er det satt egne frister for gjennomføring.
Unntaket for innehavere av førerkortklasse B og BE utstedt for mer enn to år siden, som gir rett til å føre motorvogn som bruker alternative drivstoff og har en tillatt totalvekt opp til 4250 kg, skal tre i kraft 26. november 2027.
Reglene vedrørende erverv av førerkortklasse B fra 17 år (ledsaget kjøring) skal tre i kraft 26. november 2028.
Øvrige bestemmelser i direktivet har frist for vedtakelse 26. november 2028, og skal tre i kraft 26. november 2029.
Kravet om digitalt førerkort som standard utstedelsesform trer i kraft i 2031.
Det nye direktivet opphever direktiv 2006/126/EF om førerkort (tredje førerkortdirektiv), og forordning (EU) No 383/2012 om fastsettelse av tekniske krav til førerkort utstyrt med et lagringsmedium (mikroprosessor). I tillegg fastsetter det endringer i direktiv (EU) 2022/2561 om yrkessjåførkompetanse og forordning (EU) 2018/1724 om opprettelse av en felles digital portal for å gi tilgang til opplysninger, prosedyrer og støtte- og problemløsingstjenester.
Direktivet er under vurdering i EØS/EFTA-landene.
EUROPAPARLAMENTS – OG RÅDSDIREKTIV (EU) 2025/2205 av 22. oktober 2025 om førerkort, og om endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1724 og Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2561 og om opphevelse av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF og Kommisjonsforordning (EU) nr. 383/2012
DIRECTIVE 2025/2205 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 22 October 2025 on driving licences, amending Regulation (EU) 2018/1724 of the European Parliament and of the Council and Directive (EU) 2022/2561 of the European Parliament and of the Council, and repealing Directive 2006/126/EC of the European Parliament and of the Council and Commission Regulation (EU) No 383/2012