Grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser for buprofezin m.fl.
Kommisjonsforordning (EU) 2019/91 av 18. januar 2019 om endring av vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til øvre grenseverdier for rester av buprofezin, diflubenzuron, etoksysulfuron, ioksynil, molinat, picoksystrobin og tepraloksydim i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2019/91 of 18 January 2019 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for buprofezin, diflubenzuron, ethoxysulfuron, ioxynil, molinate, picoxystrobin and tepraloxydim in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 3.10.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.10.2019)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene buprofezin, diflubenzuron, etoksysulfuron, ioxynil, molinat, picoksystrobin og tepraloxydim. Dette er stoffer som det er dokumentert at kan danne metabolitten anilin (4-chloroanilin) som er klassifisert som både gentoksisk og kreftfremkallende. For gentoksiske stoffer er det ikke mulig å vurdere trygge terskelverdier og av derfor kan man ikke fastsette trygge MRLer for stoffer som er gentoksiske eller kan danne gentoksiske metabolitter.
Buprofezin og diflubenzuron har etter revurdering av godkjennings om aktive stoffer i EU fått avgrensninger i godkjenningene til å kun kunne brukes på vekster som ikke brukes som mat eller fôr. MRLer for stoffet vil for alle produkter fastsettes så lavt som praktisk mulig ved den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ).
De aktive stoffene etoksysulfuron, ioxynil, molinat, picoksystrobin og tepraloxydim som også kan danne metabolitten anilin er ikke lenger godkjent i EU. Godkjenningene for ethoxysulfuron, ioxynil, molinat og tepraloxydim har gikk ut og picoxystrobin fikk ikke forlenget godkjenningingen ved revurdering av godkjenningen. Plantevernmiddelpreparater som inneholder disse stoffene er ikke lenger tillatt brukt i EU og EØS. MRLer for stoffene vil for alle produkter fastsettes så lavt som praktisk mulig ved den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ).
For ioxynil er restdefinisjonen Ioxynil (sum av ioxynil og dets salter, uttykt som inoxynil).
Kommissionen har rådført seg med EUs referanselaboratorier om behovet for å endre bestemmelsesgrense og de konkluderte med at den tekniske utviklingen gjør det mulig å fastsette lavere bestemmelsesgrenser for noen produkter.
Forordningen er vedtatt i EU, men det er utsatt ikrafttredelse slik at endringene i grenseverdier (MRL) ikke gjelder før 13. august 2019 i EU. Hvis denne forordningen tas inn i EØS-avtalen etter 13. august 2019 vil endringene i grenseverdiene gjelde umiddelbart i Norge når det tas inn i norsk regelverk.
For å begrense konsekvenser knyttet til handelsproblemer med tredjestater samt problemer for landbruk og produksjon av mat og fôrvarer i EU gis det vanligvis overgangsordninger for produkter som har blitt produsert før nye MRLer trer i kraft i EU eller importert fra tredjestater før denne datoen.
For stoffene ethoxysulfuron, ioxynil, molinat og tepraloxydim i og på alle produkter gjelder gamle MRLer for disse produktene som før denne endringen for produkter som er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 13. august 2019.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
[Red. anm.: brutt lenke fjernet]
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA vurderingene støtter de nye MRLene som er fastsatt i denne forordningen.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene buprofezin, diflubenzuron, etoksysulfuron, ioxynil, molinat, picoksystrobin og tepraloxydim. Dette er stoffer som det er dokumentert at kan danne metabolitten anilin (4-chloroanilin) som er klassifisert som både gentoksisk og kreftfremkallende. For gentoksiske stoffer er det ikke mulig å vurdere trygge terskelverdier og av derfor kan man ikke fastsette trygge MRLer for stoffer som er gentoksiske eller kan danne gentoksiske metabolitter.
Buprofezin og diflubenzuron har etter revurdering av godkjennings om aktive stoffer i EU fått avgrensninger i godkjenningene til å kun kunne brukes på vekster som ikke brukes som mat eller fôr. MRLer for stoffet vil for alle produkter fastsettes så lavt som praktisk mulig ved den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ).
De aktive stoffene etoksysulfuron, ioxynil, molinat, picoksystrobin og tepraloxydim som også kan danne metabolitten anilin er ikke lenger godkjent i EU. Godkjenningene for ethoxysulfuron, ioxynil, molinat og tepraloxydim har gikk ut og picoxystrobin fikk ikke forlenget godkjenningingen ved revurdering av godkjenningen. Plantevernmiddelpreparater som inneholder disse stoffene er ikke lenger tillatt brukt i EU og EØS. MRLer for stoffene vil for alle produkter fastsettes så lavt som praktisk mulig ved den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ).
For ioxynil er restdefinisjonen Ioxynil (sum av ioxynil og dets salter, uttykt som inoxynil).
Kommissionen har rådført seg med EUs referanselaboratorier om behovet for å endre bestemmelsesgrense og de konkluderte med at den tekniske utviklingen gjør det mulig å fastsette lavere bestemmelsesgrenser for noen produkter.
Forordningen er vedtatt i EU, men det er utsatt ikrafttredelse slik at endringene i grenseverdier (MRL) ikke gjelder før 13. august 2019 i EU. Hvis denne forordningen tas inn i EØS-avtalen etter 13. august 2019 vil endringene i grenseverdiene gjelde umiddelbart i Norge når det tas inn i norsk regelverk.
For å begrense konsekvenser knyttet til handelsproblemer med tredjestater samt problemer for landbruk og produksjon av mat og fôrvarer i EU gis det vanligvis overgangsordninger for produkter som har blitt produsert før nye MRLer trer i kraft i EU eller importert fra tredjestater før denne datoen.
For stoffene ethoxysulfuron, ioxynil, molinat og tepraloxydim i og på alle produkter gjelder gamle MRLer for disse produktene som før denne endringen for produkter som er produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 13. august 2019.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
[Red. anm.: brutt lenke fjernet]
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA vurderingene støtter de nye MRLene som er fastsatt i denne forordningen.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.