Den er under behandling i EU og i EØS landene. Rettsaktene tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komiteen.

Av disse stoffene er cyazofamid, mepanipyrim og metalaksyl-M er godkjent for bruk i Norge.

Mattilsynet vurderer at de aktuelle grenseverdiene (MRL-ene) er trygge for forbrukerne i EU og Norge.

EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer til det enkelte stoff;

• Cyazofamid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4204 . MRLen for humle er økt. I Norge er cyazofamid brukt mot tørråte i poet.

• Cycloksydim; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4219 . For produktene rødbeter, pepperrot, jordskokk, pastinakk, havrerot, aubergine, hodekål, rosenkål, kinakål, bredbladet endiv, portulakk, mangold/bladbete, rapsfrø, vendelrot og ginseng er MRL økt.

• Difluoreddiksyre; Det er ikke fastsatt noen spesifikk MRL for difluoreddiksyre. Stoffet er heller ikke inkludert i vedlegg IV til nevnte forordning og derfor gjelder standardverdien på 0,01 mg/kg. Fordi stoffet er en metabolitt av flupyradifuron og siden flupyradifuron brytes svært langsomt ned i jorden, så er det fastsatt midlertidig MRLer for adskillige produkter.

• Fenokskarb; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4202 . MRL er endret for fersken og oliven.

• Flumetralin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3912 . Det er ikke fastsatt noen spesifikk maksimalgrenseverdier for flumetralin. Stoffet er heller ikke inkludert i vedlegg IV til nevnte forordning og derfor gjelder standardverdien på 0,01 mg/kg. Ved revidering av stoffet, er MRL fastsatt til LOQ (Limit of quantification).

• Fluopikolid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4217 . MRL er fastsatt for vendelrot.

• Flupyradifuron; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4020 . Det er ikke fastsatt noen spesifikk maksimalgrenseverdier for flupyradifuron. Stoffet er heller ikke inkludert i vedlegg IV til nevnte forordning og derfor gjelder standardverdien på 0,01 mg/kg. Fordi flupyradifuron brytes svært langsomt ned i jorden, så er det fastsatt midlertidig MRLer for adskillige produkter.

• Fluksapyroksad; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4223 . MRL er fastsatt for druer og økt for poteter.

• Kresoksim-metyl; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4215 . MRL er fastsatt for løk.

• Mandestrobin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4100 . Det er ikke fastsatt noen spesifikk MRLfor mandestrobin. Stoffet er heller ikke inkludert i vedlegg IV til nevnte forordning og derfor gjelder standardverdien på 0,01 mg/kg. Dette er blitt fastsatt i forordningen.

• Mepanipyrim; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3618 . MRL er fastsatt for bjørnebær, bringebær og paprika. I Norge er mepanipyrim tillatt brukt til jordbær mot soppsykdommer.

• Metalaksyl-M; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4179 . MRL er fastsatt for stikkelsbær. I Norge er metalaksyl-M tillatt brukt mot soppsykdommer på frø av korsblomstra jordbruksvekster, poteter, bete og grønnsaker unntatt bønner mot soppsykdommer.

• Pendimetalin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4249 . MRL er fastsatt for salat.

• Teflutrin; https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4196 . MRL er fastsatt for rødbeter, knollselleri, reddiker, kålrot, neper, hvitløk, kepaløk, sjalottløk, urteuttrekk fra røtter, krydder i form av røtter/jordstengler, sukkerbeterøtter og sikorirøtter

Rettsakten trer i kraft i EU 20 dager etter publisering i Official Journal of the European Union, det vil si 18. april 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartmentet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. EFSA har for de respektive stoffene konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette ikke utgjøre noen helsefare for forbrukerne. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivået hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedosen (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

I overensstemmelse med WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) skal MRL-er tilpasses de internasjonale standardene med mindre det foreligger vitenskapelig begrunnelse for opprettholde et høyere beskyttelsesnivå enn hva som er fastsatt i en internasjonal standard.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pestici-database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.sel...

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.