BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.12.2022)

Sammendrag av innhold
Forordningen endrer grenseverdier (MRL) for 1,4-dimetylnaftalen, 8-hydroksykinolin, pinoksaden og valifenalat.i forbindelse med at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har revurdert eksisterende grenseverdier for disse stoffene i EU (jf. artikkel 12 forordning 396/2005).

1,4-dimetylnaftalen, 8-hydroksykinolin, pinoksaden og valifenalat er godkjent som aktive stoffer i EU/EØS, og 1,4 dimetylnaftalein og pinoksaden er godkjent brukt i Norge for visse bruksområder.

For 1,4-dimethylnaphthalene anbefalte EFSA å endre restdefinisjonen for animalske produkter. Det er vurdert at 1,4-dimethylnaftalen kan forekomme naturlig i planter, og det ble vurdert behov for å fastsette grenseverdier på høyere nivåer enn kvantifiseringsgrensen på grunn av bakgrunnsverdier. Grenseverdier for vegetabilske produkter unntatt for poteter skal fastsettes på bakgrunn av tilgjengelige overvåkingsresultater.. Det fastsettes midlertidige grenseverdier på 0,05 mg/kg for alle vegetabilske produkter unntatt poteter basert på dokumentasjon fra industrien. Med unntak for poteter mangler tilstrekkelig mengde overvåkingsresultater. Det ble vurdert å mangle noe dokumentasjon for grenseverdien for poteter og for grenseverdier for animalske produkter. MRL-ene for poteter og animalske produkter kan fastsettes som anbefalt av EFSA. De midlertidige grenseverdiene er fastsatt på bakgrunn av overvåkingsresultater og det er en frist på to år til å levere mer dokumentasjon, inkludert nyere overvåkingsresulater.

1,4-dinaftalein er godkjent brukt i Norge som spirehemmer for poteter på lager til og med 17. desember 2023. Grenseverdien for potet beholdes på samme nivå (15 mg/kg), men fastsettes som en midlertidig grenseverdi med frist på to år til å levere manglende dokumentasjon.

For pinoksaden anbefalte EFSA å endre restdefinisjonen (hvilke stoffer inkludert metabolitter som omfattes av grenseverdien). Restdefinisjonen pinoksaden vil erstattes av sum av M4 og M6 (både fri og konjugert), uttrykt som pinoksaden. Det fastsettes på bakgrunn av EFSAs anbefalinger lavere grenseverdier for bygg, rug og hvete (MRL endres fra 1 mg/kg til 0,7 mg/kg, restdefinisjonen også endret). EFSA konkluderte med at det for animalske produkter manglet noe dokumentasjon. Grenseverdier for animalske produkter fastsettes som midlertidige med en frist på to år til å levere dokumentasjon før revurdering av disse grenseverdiene.

Konsekvensvurdering (norsk bruk): Pinoksaden er i godkjent brukt for bygg, vårhvete, høsthvete, rug og rughvete. Plantevernmiddelet er i brukes i Norge mot floghavre, spillkorn av havre, raigras og hirser i bygg, vårhvete, høsthvete, rug og rughvete.

For 8-hydroksykinolin (8-hydroksykinolin (sum av 8-hydroksykinolin og dets salter uttrykt som 8-hydroksykinolin)) konkluderte EFSA med at helserisikovurderingen for forbruker er indikativ på grunn av noe manglende dokumentasjon, og EFSA anbefalte derfor å fastsette eller beholde alle grenseverdiene (MRL) ved kvantifiseringsgrensen (LOQ). For noen produkter og produktgrupper fastsettes det en noe høyere spesifikk LOQ for produkter som det er vanskelige å analysere. Grenseverdi for tomat fastsettes ti ganger lavere.

For valifenalat anbefalte EFSA å endre restdefinisjonen for animalske produkter og anbefalte å fastsette lavere grenseverdier for løk, sjarlottløk og aubergine. For andre produkter anbefalte EFSA å øke eller beholde eksisterende grenseverdier. Grenseverdien for tomater fastsettes som en midlertidig grenseverdi fordi det ble vurdert å mangle noe dokumentasjon.

Der det er fastsatte Codex-MRL-er er disse vurdert implementert i forbindelse med revurdering av grenseverdier for stoffene. Det finnes Codex-grenseverdier for valifenalat.

For produkter der plantevernmidlene ikke lenger er godkjent brukt i EU eller der det heller ikke er fastsatt grenseverdier på bakgrunn av søknader om importtoleranse-MRL eller Codex-grenseverdier, fastsettes grenseverdiene ved spesifikk kvantifiseringsgrense, eller standardgrenseverdien gjelder jf. artikkel 18(1)(b) i forordning 396/2005. For noen produkter som er vanskelige å analysere, er det behov for høyere spesifikke kvantifiseringsgrenser.

Artikkel 2 i forordningen gir overgangsordninger for produkter som det kan dokumenteres at er produsert eller importer til EU/EØS før grenseverdiene for stoffene ble endret og der det er vurdert å være dokumentert at et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse er ivaretatt. Nåværende grenseverdier vil fortsatt gjelde for disse stoffene for produkter som ble produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 22. februar 2023.

Nye grenseverdier gjelder i EU først 6 måneder etter at forordningen har trådt i kraft for å gi medlemsland, tredjeland og virksomheter mulighet til å tilpasse seg endringer i disse grenseverdiene.

I Norge vil nye grenseverdier gjelde tidligst fra 22. februar 2023 eller fra når denne forordningen tas inn i norsk regelverk (hvis etter 22. februar 2023).

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRL-er for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det laveste nivået hvor det påvises en langtidsvirkning eller en akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:

https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN

EFSA har vurdert at de nye grenseverdiene ikke medfører noen helserisiko for forbruker og at andre krav til dokumentasjon er oppfylt for å kunne fastsette disse grenseverdiene. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRL-ene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper, og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRL-ene som er fastsatt i denne forordningen.

Status
Rettsakten er fastsatt i EU og under vurdering i EØS-landene.