BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.12.2022)

Sammendrag av innhold
Forordningen endrer grenseverdier (MRL) for acekvinocyl, klorantraniliprol og emamektin i forbindelse med at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har revurdert eksisterende grenseverdier for disse stoffene i EU (jf. artikkel 12 forordning 396/2005).

Acekvinocyl, klorantraniliprol og emamektin er godkjent som aktive stoffer i EU/EØS, men stoffene er ikke godkjent brukt i Norge.

For acequinocyl anbefalte EFSA (European Food Safety Authority) å fastsette høyere eller å beholde eksisterende grenseverdier. For noen produkter har EFSA vurderte at det mangler noe dokumentasjon samtidig som grenseverdiene likevel ble vurdert å være trygge for forbruker. Disse grenseverdiene fastsettes nå som midlertidige grenseverdier på samme nivå som tidligere eller som anbefalt av EFSA med en frist (fotnoter) på to år for å levere manglende dokumentasjon.

For klorantraniliprole har EFSA anbefalt å fastsette lavere grenseverdier for mandler, paranøtter, cashewnøtter, kastanjer, kokosnøtter, hasselnøtter, macadamianøtter, pekannøtter, pinjekjerner, pistasjnøtter, valnøtter, epler, pærer, kveder, mispler, japansk mispel, sukkermais, blomkål, stangselleri, kaffebønner og muskel (svin, storfe, sau, geit og dyr av hestefamilien). For andre produkter beholdes grenseverdiene eller fastsettes høyere der EFSA har anbefalt det.

For klorantraniliprol i kål hadde EFSA anbefalt å beholde eksisterende grenseverdi på 20 mg/kg. Medlemsland ønsket å øke grenseverdien for kål til 40 mg/kg, som er Codex-grenseverdien for reddikblader (nytt produkt på vedlegg I), fordi reddikblader nå er klassifisert i del B av vedlegg I til forordning 396/2005 under undergruppen «kål». I 2015 da Codex-grenseverdien for reddikblader ble vurdert fastsatt, var ikke reddikblader spesifikt nevnt i EUs plantevernmiddelrestforordning, og produktet ble da vurdert å høre til undergruppen baby leaf crops (inkludert kålvekster) og ikke undergruppen kål. Det ble bestemt å bruke nåværende klassifisering.

EFSA vurderte at noen grenseverdier for klorantraniliprol manglet noe dokumentasjon, men at det ikke innebar helserisiko for forbruker. Disse grenseverdiene fastsettes som midlertidige grenseverdier med en frist på to år for å levere dokumentasjon før ny revurdering av grenseverdiene.

For emamektin anbefalte EFSA i forbindelse med revurdering av eksisterende grenseverdier for stoffet å endre restdefinisjonen til emamektin B1a og dets salter, uttrykt som emamektin B1a.

EFSA anbefalte å fastsette lavere grenseverdier for emamektin i plommer, poteter, agurk, sylteagurker, squash, meloner, vannmeloner, brokkoli, blomkål, rosenkål, hodekål, vårsalat, salat, karse og lignende spirer og skudd, vinterkarse, ruccola, rød sennep, baby leaf crops (inkludert kålvekster), kjørvel, gressløk, selleriblader, persille, salvie, rosmarin, timian, basilikum og spiselige blomster, laurbærblader, estragon, erter (uten belg) og artisjokker. For andre produkter anbefalte ESFA å øke eller beholde eksisterende grenseverdier.

EFSA vurderte at noe dokumentasjon manglet for grenseverdier for emamekin, men fordi det ikke er noe risiko for forbrukere kunne grenseverdier beholdes ved eksisterende nivå eller fastsettes som anbefalt av EFSA som midlertidige grenseverdier med frist på 2 år for å levere manglende dokumentasjon.

Forordning 2022/476 som nylig er fastsatt i EU fastsatte noen nye grenseverdier for emamektin på bakgrunn av MRL-søknader.

Der det er fastsatte Codex-MRL-er er disse vurdert implementert i forbindelse med revurdering av grenseverdier for stoffene. Det finnes Codex-grenseverdier for emamektin benzoat (annen restdefinisjon enn EU) og for klorantraniliprol.

For produkter der plantevernmidlene ikke lenger er godkjent brukt i EU eller der det heller ikke er fastsatt grenseverdier på bakgrunn av søknader om importtoleranse-MRL eller Codex-grenseverdier, fastsettes grenseverdiene ved spesifikk kvantifiseringsgrense eller standardgrenseverdien gjelder, jf. artikkel 18(1)(b) i forordning 396/2005. For noen produkter som er vanskelige å analysere, er det behov for høyere spesifikke kvantifiseringsgrenser.

Artikkel 2 i forordningen gir overgangsordninger for produkter som er produsert i eller importert til EU/EØS før grenseverdiene for stoffene ble endret og der det er vurdert å være dokumentert at et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse er ivaretatt.

Nåværende grenseverdier vil fortsatt gjelde for disse stoffene for produkter som ble produsert i EU/EØS eller importert til EU/EØS før 22. februar 2023.

Nye grenseverdier gjelder i EU først 6 måneder etter at forordningen har trådt i kraft for å gi medlemsland, tredjeland og virksomheter mulighet til å tilpasse seg endringer i disse grenseverdiene.

I Norge vil nye grenseverdier gjelde tidligst fra 22. februar 2023 eller fra når denne forordningen tas inn i norsk regelverk (hvis etter 22. februar 2023).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRL-er for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det laveste nivået hvor det påvises en langtidsvirkning eller en akutt helserisiko, danner alltid grunnlaget for fastsettelse av grenseverdier.

Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:

https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN

EFSA har vurdert at de nye grenseverdiene ikke medfører noen helserisiko for forbruker og at andre krav til dokumentasjon er oppfylt for å kunne fastsette disse grenseverdiene. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).

Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRL-ene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper, og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRL-ene som er fastsatt i denne forordningen.

Konsekvensvurdering
Endringene skjer på bakgrunn av revurdering av eksisterende grenseverdier.

De aktive stoffene (plantevernmidler) er ikke godkjent brukt i Norge og det forventes ikke at disse endringene vil ha spesielle konsekvenser for norske virksomheter.

Status
Rettsakten er fastsatt i EU og under vurdering i EØS-landene. Nye grenseverdier gjelder i EU fra 22. februar 2023.