BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.

Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av Cydia pomonella Granulovirus (CpGV), kalsiumkarbid, kaliumjodid, natriumhydrogenkarbonat, rescalure og Beauveria bassiana stamme ATCC 74040 og Beauveria bassiana stamme GHA.

Disse aktive stoffene er ført opp i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005. Vedlegg IV er en liste over plantevernmidler (aktive stoffer) som det er bestemt at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for. Kriterier for oppføring på listen er at stoffene må være lite giftige.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene i EU vurdert at disse stoffene er lite giftige. Det var tidligere ikke satt noen spesifikk MRL for Cydia pomonella Granulovirus (CpGV), kalsiumkarbid, natriumhydrogenkarbonat, rescalure og Beauveria bassiana stamme ATCC 74040 og Beauveria bassiana stamme GHA. MRLenevar derfor automatisk satt lik 0,01 mg/kg.

Alle de aktive stoffene er godkjent i EU og vil fortløpende bli godkjent i Norge når de blir innlemmet i regelverket for plantevernmidler (forordning (EF) nr. 1107/2009. Preparatene med stoffer som ansees som lavrisiko skal vurderes og godkjennes i Norge. Basisstoffer kan brukes uten godkjenning.

[red. anm.: brutte lenker er fjernet her]

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når stoffer føreres opp på vedlegg IV.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk vil det da ikke utgjøre noen helsefare for forbrukerne. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivået hvor det påvises en langtidsvirkning eller det minste nivået hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandelen med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at oppføring av stoffene i vedlegg IV er trygt for forbrukerne i EU og Norge, og at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.