Ultrabredbåndsteknologi kan karakteriseres ved en meget svak effektutstråling over et meget bredt frekvensbånd. Teknologien kan tenkes å åpne for en mengde anvendelser innen kommunikasjon, måling, stedbestemmelse, medisin, overvåkning og bildedannelse på en rekke av Fellesskapets politikkområder, deriblant informasjonssamfunnet og det indre marked. Målsettingen i denne forbindelse er at gjeldende rettsregler fremmer oppbygning av økonomisk levedyktige markeder for bruk av ultrabredbåndsteknologi i takt med at kommersielle muligheter oppstår.
Vedtaket er basert på de tekniske studier som CEPT har gjennomført i henhold til mandat fra EU kommisjonen.

Medlemsstatene skal nøye følge bruken av de i vedlegget anførte frekvensbånd for utstyr som benytter ultrabredbåndsteknologi. Resultatene skal innrapporteres til Kommisjonen med sikte på nyvurdering av vedtaket.

Merknader
Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven § 6-2 og kapittel 8. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen. Ved implementeringen av UWB-vedtaket vil det være behov å gjøre tilpasninger i gjeldende regulering i fribruksforskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.