Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/843 av 30. mai 2018 om endring av direktiv (EU) 2015/849 om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle system til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og om endring av 2009/138/EF og 2013/36/EU
Hvitvaskingsdirektivet (femte) 2018
Norsk lov og ikrafttredelse kunngjort 25.6.2024. Oppfyllelse av forfatningsrettslige krav meldt av Norge 27.6.2024. EØS-komiteens beslutning trer i kraft 1.8.2024.
Tidligere
- Høring igangsatt av Finansdepartementet 1.12.2023 med frist 12.1.2024
- Lov- og samtykkeproposisjon fremmet av regjeringen 5.4.2024
Redaksjonens kommentar
EØS-komiteen vedtok i 2020 å innlemme EUs femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen. Viktige endringer gjelder blant annet virtuelle valutaer og elektroniske penger, kunsthandel, nasjonale registre om innehavere av bank- og betalingskontoer og samkjøring av registre over landegrensene.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.2.2020)
Sammendrag av innhold
Direktivet endrer EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2015/849/EU).
I endringsdirektivet er det blant annet:
• stilt krav om obligatoriske sjekkpunkter som finansinstitusjonene må gjennomføre i forbindelse med pengestrømmer fra land med strategiske mangler i sine nasjonale anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregimer.
• stilt krav om at det etableres et sentralt register over bank- og betalingskonti, eller en form for sentralisert mekanisme for innhenting av informasjon om bank- og betalingskonti.
• stilt krav om at finansielle etterretningsenheter («FIUs») og andre kompetente myndigheter skal ha tilgang til informasjon om eiere av fast eiendom.
• utvidelse av direktivets virkeområde til også å omfatte plattformer som veksler virtuell valuta til offisiell valuta, samt oppbevaringstjenester av virtuelle valutaer.
• utvidelse avdirektivets virkeområde til å omfatte en rekke aktører innen kunsthandel, uavhengig av om det betales med kontanter over en viss beløpsgrense (som allerede var dekket).
• styrke samarbeidet mellom finansielle etterretningsenheter (Financial Intelligence Units - FIUs).
• gitt lavere beløpsgrenser knyttet til forhåndsbetalte debetkort for å kunne gjøre unntak fra reglene om kundetiltak, og dermed akseptere anonyme betalinger ved bruk av slike kort.
• stilt større åpenhetskrav knyttet til registre over reelle rettighetshavere.
Merknader
Rettslige konsekvenser
En innlemmelse i EØS-avtalen av direktivkravene vil innebære endring i det norske anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregelverket. Disse endringene er i all hovedsak allerede gjennomført.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget innebærer skjerpede krav til rapporteringspliktige, som vil kunne medføre økt ressursbruk. Samtidig vil de økte rapporteringspliktene kunne bidra til å effektivisere etterretningsarbeidet hos norske myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivendringen antas å være EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Direktivendringen ble vedtatt i EU 30. mai 2018, og er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.