Implementering og utnyttelse av satellittnavigasjonssystemene Galileo og EGNOS
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1285/2013 av 11. desember 2013 om etablering og drift av de europeiske satellittbasert navigasjonssystemene og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 876/2002 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 683/200
Regulation (EU) No 1285/2013 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2013 on the implementation and exploitation of European satellite navigation systems and repealing Council Regulation (EC) No 876/2002 and Regulation (EC) No 683/2008 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 13.11.2014
EØS-komiteen vedtok 13. november 2014 gjennom skriftlig prosedyre å innlemme en forordningen (dette faktaarket) og en beslutning om EUs Galileo-program i EØS-avtalen. Galileo er et globalt satellittnavigasjonssystem (GPS) under sivil kontroll. EGNOS er et støttesystem for GPS, men vil på sikt også bli et støttesystem for Galileo. Den totale kostnaden ved Norges deltakelse i Galileo og EGNOS for perioden 2014–2020 er anslått til 1,55 mrd. kroner. Regjeringen hadde på forhånd innhentet Stortingets samtykke til norsk deltakelse i finansiering og gjennomføring av programmet.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.1.2014)
Sammendrag av innhold
Formålet med rettsakten er å etablere et rammeverk for finansiering og gjennomføring av de to europeiske satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS. Det gjøres avgrensninger av ansvarsforholdene mellom Europakommisjonen, det europeiske GNSS-byrået og den europeiske romorganisasjonen ESA. Det åpnes for deltakelse fra tredjeland i både Galileo og EGNOS. Rettsakten pålegger medlemslandene å implementere et sikkerhetsregime som tilsvarer Europakommisjonens sikkerhetsregler og å rapportere til Europakommisjonen om gjennomføringen av dette.
Det spesifiseres at Galileo skal tilby følgende :
1. En åpen tjeneste (Open Service - OS)
2. Bidrag til ytelsesmonitorering for sikkerhetskritisk bruk av satellittnavigasjon
3. En kommersiell tjeneste (Commercial Service - CS) med forbedret ytelse og verdifulle data utover det den åpne tjenesten gir
4. En offentlig regulert tjeneste (Public Regulated Service - PRS)
5. Et bidrag til søk- og redningstjenesten til COSPAS-SARSAT-systemet
Det spesifiseres at EGNOS skal bestå av følgende tjenester:
1. En åpen tjeneste (Open Service - OS)
2. En tjeneste for distribusjon av kommersielle data (EGNOS Data Access Service - EDAS) som gir bedre ytelse og mer verdifulle data enn den åpne tjenesten.
3. En tjeneste for sikkerhetskritisk bruk (Safety of Life - SOL)
Rettsakten omfatter både tidligere og nåværende faser av Galileo-programmet. Den vil erstatte Forordning (EU) 876/2002 og Forordning (EU) 683/2008.
Forslaget har en samlet øvre finansiell ramme på i overkant av 7 mrd. euro for perioden 2014 - 2020.
Merknader
Norge har deltatt i utbyggingen og den innledende driftsfasen av Galileo og EGNOS gjennom EØS-avtalen, samt en tilleggsavtale som regulerer områder som ikke naturlig faller innenfor EØS-avtalen. Deltakelse for perioden 2008-2013 ble etablert gjennom Stortingets vedtak 11. juni 2009 av St. prp. nr. 54 (2008-2009) "Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS (2008-2013)” og påfølgende beslutning i EØS-komiteen 8. juli 2009. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 å bevilge penger for videre norsk deltakelse i 2014. Slik deltakelse krever at forordning 1285/2013 innlemmes i EØS-avtalen. Ettersom innlemmelse av rettsakten vil ha flerårige budsjettkonsekvenser kreves Stortingets samtykke. Samtykkeproposisjon planlegges fremmet i mars 2014, med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen før sommeren 2014.
EGNOS er allerede erklært operativt og Galileo vil gradvis settes i drift fra 2015 i parallell med at utbygingen fullføres frem mot 2020.
Vurdering
Rettsaktens primære formål er å etablere et rammeverk for Galileo og EGNOS' driftsfase fra og med 2014. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 å bevilge midler til videre norsk deltakelse i 2014. Slik deltakelse krever at forordning 1285/2013 innlemmes i EØS-avtalen. Ettersom innlemmelse av rettsakten vil ha flerårige budsjettkonsekvenser kreves Stortingets samtykke. Samtykkeproposisjon planlegges fremmet i mars 2014, med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen før sommeren 2014. Norsk deltakelse i programmene innebærer at Norge yter et finansielt bidrag på NNI-nivå (for tiden 2,92 pst.). Konsekvensene av deltakelsen er omtalt i Prop. 1 S (2013-2014) for Nærings- og handelsdepartementet.
Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen er en forutsetning for å følge opp Stortingets vedtak om norsk deltakelse i programmene i 2014. Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 11. desember 2013. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 å bevilge midler til videre norsk deltakelse i Galileo og EGNOS i 2014. Slik deltakelse betinger at forordningen tas inn i EØS-avtalen. Da statsbudsjettet ble lagt frem var det ennå ikke klart når forordningen ville bli vedtatt i EU. For å sikre at forordningen skulle kunne tas inn i EØS-avtalen så raskt som mulig, ble det i samråd med EFTA-sekretariatet besluttet å utarbeide et foreløpig utkast til EØS-komitebeslutning. Utkastet ble behandlet av arbeidsgruppen for transport og underkomité 2 og oversendt EEAS 17. desember 2013. SU Transport behandlet foreløpig posisjonsnotat for Kommisjonens forslag til forodning i juni 2012. Hovedlinjene i Kommisjonens forslag er videreført i den endelige forordningen.
Sammendrag av innhold
Formålet med rettsakten er å etablere et rammeverk for finansiering og gjennomføring av de to europeiske satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS. Det gjøres avgrensninger av ansvarsforholdene mellom Europakommisjonen, det europeiske GNSS-byrået og den europeiske romorganisasjonen ESA. Det åpnes for deltakelse fra tredjeland i både Galileo og EGNOS. Rettsakten pålegger medlemslandene å implementere et sikkerhetsregime som tilsvarer Europakommisjonens sikkerhetsregler og å rapportere til Europakommisjonen om gjennomføringen av dette.
Det spesifiseres at Galileo skal tilby følgende :
1. En åpen tjeneste (Open Service - OS)
2. Bidrag til ytelsesmonitorering for sikkerhetskritisk bruk av satellittnavigasjon
3. En kommersiell tjeneste (Commercial Service - CS) med forbedret ytelse og verdifulle data utover det den åpne tjenesten gir
4. En offentlig regulert tjeneste (Public Regulated Service - PRS)
5. Et bidrag til søk- og redningstjenesten til COSPAS-SARSAT-systemet
Det spesifiseres at EGNOS skal bestå av følgende tjenester:
1. En åpen tjeneste (Open Service - OS)
2. En tjeneste for distribusjon av kommersielle data (EGNOS Data Access Service - EDAS) som gir bedre ytelse og mer verdifulle data enn den åpne tjenesten.
3. En tjeneste for sikkerhetskritisk bruk (Safety of Life - SOL)
Rettsakten omfatter både tidligere og nåværende faser av Galileo-programmet. Den vil erstatte Forordning (EU) 876/2002 og Forordning (EU) 683/2008.
Forslaget har en samlet øvre finansiell ramme på i overkant av 7 mrd. euro for perioden 2014 - 2020.
Merknader
Norge har deltatt i utbyggingen og den innledende driftsfasen av Galileo og EGNOS gjennom EØS-avtalen, samt en tilleggsavtale som regulerer områder som ikke naturlig faller innenfor EØS-avtalen. Deltakelse for perioden 2008-2013 ble etablert gjennom Stortingets vedtak 11. juni 2009 av St. prp. nr. 54 (2008-2009) "Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS (2008-2013)” og påfølgende beslutning i EØS-komiteen 8. juli 2009. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 å bevilge penger for videre norsk deltakelse i 2014. Slik deltakelse krever at forordning 1285/2013 innlemmes i EØS-avtalen. Ettersom innlemmelse av rettsakten vil ha flerårige budsjettkonsekvenser kreves Stortingets samtykke. Samtykkeproposisjon planlegges fremmet i mars 2014, med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen før sommeren 2014.
EGNOS er allerede erklært operativt og Galileo vil gradvis settes i drift fra 2015 i parallell med at utbygingen fullføres frem mot 2020.
Vurdering
Rettsaktens primære formål er å etablere et rammeverk for Galileo og EGNOS' driftsfase fra og med 2014. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 å bevilge midler til videre norsk deltakelse i 2014. Slik deltakelse krever at forordning 1285/2013 innlemmes i EØS-avtalen. Ettersom innlemmelse av rettsakten vil ha flerårige budsjettkonsekvenser kreves Stortingets samtykke. Samtykkeproposisjon planlegges fremmet i mars 2014, med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen før sommeren 2014. Norsk deltakelse i programmene innebærer at Norge yter et finansielt bidrag på NNI-nivå (for tiden 2,92 pst.). Konsekvensene av deltakelsen er omtalt i Prop. 1 S (2013-2014) for Nærings- og handelsdepartementet.
Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen er en forutsetning for å følge opp Stortingets vedtak om norsk deltakelse i programmene i 2014. Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 11. desember 2013. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 å bevilge midler til videre norsk deltakelse i Galileo og EGNOS i 2014. Slik deltakelse betinger at forordningen tas inn i EØS-avtalen. Da statsbudsjettet ble lagt frem var det ennå ikke klart når forordningen ville bli vedtatt i EU. For å sikre at forordningen skulle kunne tas inn i EØS-avtalen så raskt som mulig, ble det i samråd med EFTA-sekretariatet besluttet å utarbeide et foreløpig utkast til EØS-komitebeslutning. Utkastet ble behandlet av arbeidsgruppen for transport og underkomité 2 og oversendt EEAS 17. desember 2013. SU Transport behandlet foreløpig posisjonsnotat for Kommisjonens forslag til forodning i juni 2012. Hovedlinjene i Kommisjonens forslag er videreført i den endelige forordningen.