(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.8.2026)

Sammendrag av innhold

• Direktiv (EU) 2026/804 endrer innskuddsgarantidirektivet 2014/49/EU som del av EUs revisjon av rammeverket for krisehåndtering og innskuddsgaranti for banker, den såkalte CMDI-reformen. Formålet er å styrke innskyterbeskyttelsen, harmonisere nasjonale innskuddsgarantiordninger ytterligere og tydeliggjøre hvordan innskuddsgarantiordningens midler kan brukes ved håndtering av banker i krise.

  Direktivet innebærer blant annet følgende endringer:

• Det gis mer detaljerte og harmoniserte regler om bruk av innskuddsgarantiordningens midler til andre formål enn ordinær utbetaling av garanterte innskudd. Dette gjelder særlig preventive tiltak, alternative tiltak ved avvikling og bidrag til krisehåndtering.
• Innskuddsgarantiordningenes rolle i krisehåndtering tydeliggjøres. Ordningen kan i større grad bidra finansielt til løsninger som sikrer innskytere fortsatt tilgang til innskudd, for eksempel ved overføring av innskudd og eiendeler til en annen bank.
• Det innføres en generell innskyterpreferanse som innebærer at ikke-garanterte innskudd fra store bedrifter får en høyere prioritet enn alminnelig usikret gjeld i kreditorhierarkiet. Dette bidrar til at innskuddsgarantiordningens midler i ekstraordinære tilfeller kan brukes til å finansiere en overføring av ikke-garanterte innskudd til en annen bank i et krisehåndterings- eller avviklingsscenario.  
• Endringer i innskuddsgarantiens dekning som innebærer at enkelte innskytere som tidligere har vært unntatt fra dekning, nå blir omfattet av innskuddsgarantien. Dette gjelder blant ikke-profesjonelle offentlige aktører.
• Reglene om klientmidler klargjøres. Midler som finansforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak og verdipapirforetak holder på vegne av kunder, skal være dekket når kundene er identifisert eller identifiserbare.
• Reglene om midlertidig høye innskudd harmoniseres. Slike innskudd skal være dekket i seks måneder. Det innføres et harmonisert minimumsbeløp på 500 000 euro for midlertidig høye innskudd, og en øvre grense på 2 500 000 euro for innskudd knyttet til transaksjoner med privat bolig.
• Reglene om finansiering av innskuddsgarantiordninger presiseres. Det gis blant annet regler om hvilke midler som kan regnes med ved oppfyllelse av målnivået, gjenoppbygging av fondsmidler etter bruk, investeringsstrategi og alternative finansieringsordninger.
• Det innføres nye regler om grensekryssende samarbeid mellom innskuddsgarantiordninger og om informasjon til innskytere.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av direktivet vil kreve endringer i finansforetaksloven kapittel 19 og tilhørende forskriftsregler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Direktivet vil få administrative konsekvenser for Bankenes sikringsfond, medlemsbankene og relevante myndigheter.

For Bankenes sikringsfond vil direktivet særlig kreve tilpasninger knyttet til vurdering og gjennomføring av preventive og alternative tiltak, mulig bidrag til krisehåndtering, beregning og utbetaling av dekning for klientmidler, vurdering av krav om midlertidig høye innskudd, rapportering til EBA, informasjonsutveksling med myndigheter og samarbeid med andre innskuddsgarantiordninger.

Direktivet kan gi større fleksibilitet til å bruke innskuddsgarantiordningens midler til tiltak som kan være rimeligere enn ordinær utbetaling av garanterte innskudd.

For medlemsbankene vil endringene kunne kreve systemtilpasninger og nye rapporteringsrutiner. Dette gjelder særlig opplysninger som er nødvendige for å identifisere innskytere, klientmidler og grensekryssende virksomhet.

For innskytere innebærer direktivet både utvidelser og begrensninger. Dekningen utvides for enkelte offentlige innskytere og klargjøres for klientmidler. Samtidig begrenses det nasjonale handlingsrommet for midlertidig høye innskudd, blant annet ved at dekningsperioden harmoniseres til seks måneder og ved at det innføres en øvre beløpsgrense for innskudd knyttet til privat bolig.

Samlet sett innebærer direktivet først og fremst en videreutvikling av den norske innskuddsgarantiordningen. De viktigste endringene er at regelverket blir mer detaljert, mer harmonisert og tettere knyttet til reglene om krisehåndtering.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Reglene ble formelt vedtatt av Europaparlamentet og Rådet den 30. mars 2026 og trådte i kraft i EU 10. mai 2026. Direktivet skal gjennomføres i medlemsstatenes nasjonale rett innen 11. mai 2028.

Regjeringen satte den 20. mars 2026 ned et utvalg som skal utrede gjennomføringen av dette direktivet og det reviderte krisehåndteringsdirektivet i norsk rett. Utvalget skal levere sin utredning innen 30. mars 2027.