ITS-direktivet om innføring av intelligente transportsystemer innen veitransport: endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2010/40/EU om rammene for innføring av intelligente transportsystemer på veitransportområdet og for grenseflatene mot andre transportformer

Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2010/40/EU on the framework for the deployment of Intelligent Transport Systems in the field of road transport and for interfaces with other modes of transport

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 18.3.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.3.2022)

Sammendrag av innhold

Den 14. desember 2021 la EU-kommisjonen fram forslag til direktiv om endring av direktiv 2010/40/EU som etablerer et rammeverk for implementering av intelligente transportsystemer innenfor vegsektoren og med grenseflater mot andre transportformer (det reviderte ITS-direktivet). Siden det opprinnelige ITS-direktivet ble vedtatt i 2010 har dette regelverket vært EUs verktøy for å sikre koordinerte ITS-tjenester i hele EU, basert på europeiske spesifikasjoner og standarder. Revisjonen omfatter utvidelse av direktivets virkeområde til nye tjenester, som ny multimodal informasjon, multimodal booking og billetttjenester, og kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur for å øke sikkerhet og automatisert mobilitet. De foreslåtte endringene innebærer også krav til innsamling av enkelte data og levering av tjenester som sanntidsinformasjonstjenester som informerer sjåføren om f.eks. ulykker eller hindringer på veien.

Direktivforslaget er en del av en tiltakspakke for effektiv og grønn mobilitet (Mobilitetspakken del 4) som har som mål å bidra til målene om utslippskutt, digitalisering og større robusthet i transportinfrastrukturen. I tillegg til gjennomgangen av ITS-direktivet, inkluderer pakken en gjennomgang av reguleringen av transeuropeiske transportnettverk (TEN-T), en meddelelse om bærekraftig urban mobilitet og en handlingsplan for å fremme internasjonal passasjertransport med jernbane.

Forslagets bakgrunn

I desember 2020 lanserte EU-kommisjonen sin Strategi for smart og bærekraftig mobilitet, som tar sikte på en grunnleggende transformasjon av det europeiske transportsystemet for å nå målet om bærekraftig, smart og robust mobilitet. Digitalisering er en viktig pådriver for denne transformasjonen og vil bidra til å gjøre hele transportsystemet sømløst og mer effektivt.

Strategien for bærekraftig og smart mobilitet identifiserer utvikling og økt bruk av intelligente transportsystemer (ITS) som et nøkkeltiltak for å oppnå et oppkoblet og automatisert multimodalt mobilitetssystem. Et slikt system inkluderer nye tiltak/tjenester som Mobility as a Service (MaaS) og utvikling av Cooperative, connected and automated mobility (CCAM). Videre peker strategien på behovet for å øke effektiviteten og bærekraften i transportsystemet ved å gjøre ulike former for delingsmobilitet til et alternativ til privateide kjøretøy.

Trengsel og kø koster EUs økonomi mer enn 1 prosent av BNP per år på grunn av forsinkelser og ineffektiv logistikk. Ved å redusere antall hendelser og forbedre trafikkstyringen kan ITS bidra til å redusere disse problemene og gi et viktig bidrag til økonomisk effektivitet, innovasjon og konkurranseevne for EUs økonomi.

Utvikling og økt bruk av intelligente transportsystemer har potensial til å forbedre trafikksikkerhet, transporteffektivitet og komfort, ved å hjelpe transportbrukere til å ta de riktige beslutningene og tilpasse seg trafikksituasjonen. Dette gjør det mulig å utnytte eksisterende infrastruktur bedre, øke multimodaliteten og forbedre trafikkavviklingen.

Revisjonen av ITS-direktivet og noen av de delegerte forordningene avledet av direktivet ble varslet i EUs Mobilitetsstrategi fra desember 2020. Strategien fremhevet også kommisjonens intensjon om å etablere/støtte en koordineringsmekanisme for de nasjonale tilgangspunktene for data[1] (National Access Points – NAPs) opprettet under ITS-direktivet.

ITS-direktivet er utformet som et rammeverk for å akselerere og koordinere utviklingen og bruken av ITS anvendt på veitransport og andre transportformer. I oktober 2019 leverte kommisjonen en rapport til Europaparlamentet og rådet om implementeringen av det opprinnelige ITS-direktivet. Denne rapporten understreket følgende: (i) et behov for å forbedre koordineringen av datatilgang ytterligere; (ii) et behov for å ta hensyn til fremveksten av nye ITS-temaer og -utfordringer, og (iii) et behov for å forbedre tilgjengeligheten av nøkkeldatatyper på tvers av veitransportnettverket (dvs. ved å gjøre disse datatypene tilgjengelige i digitale maskinlesbare format).

I 2021 gjennomførte EU-kommisjonen en evaluering av ITS-direktivet, og konkluderte med at direktivet har hatt en positiv innvirkning på utrullingen av ITS i hele EU. Evalueringen konkluderte også med at direktivet fortsatt er et relevant verktøy for å håndtere: (i) mangelen på koordinering av ITS-utrullingen i EU og (ii) den langsomme og kostnadsineffektive implementeringen av ITS. Evalueringen bemerket videre at bruken av ITS øker, men til tross for forbedringer er den geografiske utvidelsen av ITS fortsatt begrenset. Det er et klart behov for ytterligere interoperabilitet, datadeling og datadelingstiltak for å muliggjøre sømløse og kontinuerlige ITS-tjenester over hele EU.

Forslagets innhold

Ifølge EU-kommisjonen må transportsystemet bli smartere og mer bærekraftig. Derfor foreslår kommisjonen at ITS-direktivet fra 2010 oppdateres med nye prioriteringer, og tilpasses fremveksten av nye muligheter for mobilitet på veg og med grenseflater mot andre transportformer, samt oppkoblet og automatisert mobilitet. Forslaget tar sikte på å stimulere til raskere utvikling og utrulling av nye, intelligente tjenester ved å foreslå at visse viktige vei-, reise- og trafikkdata gjøres tilgjengelig i digitalt format, som data om fartsgrenser, trafikksirkulasjonsplaner og veiarbeid langs TEN-T nettverk og til syvende og sist langs hele veinettet. Det vil også sikre at viktige trafikksikkerhetsrelaterte tjenester gjøres tilgjengelig for sjåfører langs TEN-T-nettverket. Utvidelsen av ITS-tjenester vil avhenge av tilgjengeligheten av data.

Forslaget adresserer følgende utfordringer: (i) mangel på interoperabilitet og mangel på kontinuitet i applikasjoner, systemer og tjenester; (ii) mangelen på koordinering og effektivt samarbeid mellom interessenter; og (iii) uløste problemer knyttet til tilgjengelighet og deling av data som støtter ITS-tjenester. Disse utfordringene søkes løst ved å utvide direktivet til å omfatte nye og framvoksende utfordringer. Eksempler på slike er mer multimodal informasjon, multimodale booking- og billettjenester og kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur for å øke sikkerhet og automatisert mobilitet. Det er også aktuelt å gjøre visse sentrale ITS-tjenester obligatoriske i hele EU.

De foreslåtte endringene innebærer også krav til innsamling av data og levering av tjenester som sanntidsinformasjonstjenester som informerer sjåføren om f.eks. ulykker eller hindringer på veien. Kravene har ulike tidsfrister (fra 2025 til 2028), avhengig av hvilke kategorier av data det vises til. Videre spesifiseres det geografiske omfanget som kravene gjelder for. I noen tilfeller, hovedsakelig sanntids trafikkinformasjon, skal disse dataene dekke alle motorveier unntatt private veier (som ikke er del av det offentlige vegnettet) innen 31. desember 2028. (vedlegg III). Visse trafikksikkerhetsrelaterte informasjonstjenester vil være obligatoriske i medlemsstatene fra 31. desember 2026 (vedlegg IV). Dataene skal gjøres tilgjengelige i det nasjonale tilgangspunktet (NAP).

Forslaget gir Kommisjonen, i samsvar med artikkel 290 TEUF, mulighet til å vedta, etter en kostnads-nytteanalyse og konsekvensanalyse, delegerte rettsakter som endrer vedlegg III og IV om datainnsamling og levering av tjenester.

Direktivforslaget forventes å gi et betydelig bidrag til etableringen av det felles europeiske mobilitetsdatarommet forutsatt i den europeiske datastrategien (COM(2020) 66 final) ved å øke datatilgangen og forenkle datagjenbruk ved å standardisere datautveksling og harmonisere tilgang til data.

Kommisjonen planlegger å styrke rollen til European ITS Advisory Group, som inkluderer representanter for relevante ITS-interessenter fra offentlig og privat sektor. Disse interessentene gir råd til Kommisjonen om de forretningsmessige og tekniske aspektene ved implementering og distribusjon av ITS i EU.

Når det gjelder databeskyttelse og sikkerhet, viser direktivet til relevante rettsakter. Der personopplysninger er nødvendige for utvikling og bruk av ITS-løsninger er disse opplysningene dekket av EUs personvernregelverk (GDPR). Reise-, trafikk- eller veidata samlet inn gjennom forslaget kan inneholde personopplysninger. Ved behandling av personopplysningene som kreves for å nå målene i ITS-direktivet, vil det kreves nærmere regler, for eksempel om hvilke opplysninger som skal samles inn av hvem og til hvilke konkrete formål.


 

[1] I Norge: www.transportportal.no

[2] ref

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det forventes at det kan bli behov for å endre lover og forskrifter på ITS-området (ITS-loven og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven). SD vil komme tilbake til dette når forslaget er vedtatt i EU.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Direktivforslaget vil kunne medføre økte kostnader for offentlige og private dataeiere og vegmyndigheter (stat, fylkeskommune, kommune) og vegselskap, til å samle inn, behandle og utvikle data i henhold til direktivet. Dette avhenger imidlertid av direktivforslagets endelige utforming. Krav om å levere data og særlig kravet om å levere enkelte digitale tjenester for å øke trafikksikkerheten innen 2026 vil kreve særskilt innsats. Siden formålet med dette bl.a. er å øke trafikksikkerheten og effektiviteten i transportsystemet, vurderes direktivforslaget å kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster.

Sakkyndige instansers merknader

SD har mottatt inspill fra SVV. E SVVs 

Vurdering

Regjeringen er positivt innstilt til utvikling og økt implementering av ITS, der dette kan bidra til transportpolitisk måloppnåelse i Norge og i Europa. Direktivforslaget støtter opp under regjeringens politikk for utvikling og bruk av ITS/digitalisering, slik dette framkommer i Nasjonal Transportplan 2022 – 2033. Forslaget innebærer viktige grep for å øke deling av mobilitetsdata på veg og med andre transportformer og bidrar således til å fremme oppkobling, automatisering og utvikling av ulike ITS-tjenester som bidrar til å løse ulike utfordringer i transportsystemet.

Direktivet er utformet som et rammedirektiv, og det legges opp til aktiv deltakelse fra medlemslandene i utformingen av delegerte rettsaker, gjennom tett involvering av tematiske fageksperter i ulike arbeidsgrupper fra disse. Ut fra et subsidiaritetsperspektiv støtter regjeringen en slik tilnærming.

Kommisjonen mener det bør være obligatorisk å gjøre visse typer data og ITS-tjenester tilgjengelig. En mekanisme for oppdatering av disse listene er inkludert i forslaget, basert på økt konsultasjon av interessenter og formell forhåndsgodkjenning fra medlemsstatene. Regjeringen deler kommisjonens syn om at regler som gjelder for denne typen digitale mobilitetstjenester og tilhørende datadeling bør eksistere på EU-nivå og ikke nasjonalt nivå.

Gjeldende ITS-direktiv er innlemmet i EØS-avtalen. SDs foreløpige vurdering er at forslaget til revidert ITS-direktiv er EØS-relevant og akseptabelt.

Status

Samferdselsdepartementet har lagt ut informasjon på nettsidene våre om de ulike lov- og policyinitiativene innenfor EUs mobilitetspakke lansert i desember 2021, og bedt om innspill fra eksterne. Innspillene som har kommet har i svært liten grad berørt forslaget til revidert ITS-direktiv.

Direktivet er utformet som et rammedirektiv, og EU-kommisjonen legger opp til aktiv deltakelse fra medlemslandene i utformingen av delegerte rettsaker, gjennom tett involvering av tematiske fageksperter i ulike arbeidsgrupper. Jf. Samferdselsdepartementets EØS-arbeidsprogram for våren 2022, har departementet utnevnt eksperter til slike tematiske faggrupper som bistår EU-kommisjonen i å jobbe fram underlagsmateriale for kommende delegerte forordninger innenfor rammen av ITS-direktivet.

Det vil i det videre arbeidet, når delegerte rettsakter skal utformes, være viktig å drive medvirkningsarbeid inn mot EU-kommisjonen for å sikre at kost/nyttevurderinger ivaretas på en god måte, f.eks. knyttet til krav til datafangst på lavtrafikkert vegnett og strekninger.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
14.12.2021
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet