De nye lovtekstene nærmer seg nå ferdigstilt. Kommisjonens opprinnelige forslag fra november 2016 har vært behandlet av Rådet, som la fram et revidert utkast i mai 2018, og av Parlamentet, som la fram sitt reviderte utkast i juni 2018. Høsten 2018 har det foregått såkalte trilogforhandlinger mellom disse tre partene. 30. november 2018 offentliggjorde disse at de hadde kommet til enighet på en rekke avgjørende, overordnede områder. Rådet bekreftet dette i Ecofin-møtet 4. desember 2018. Resultatet av trilogforhandlingene er reflektert i oversikten under.

De viktigste områdene som partene er enige om at skal tas inn eller endres i CRR, er:

Store engasjementer
Kapitalmålet er endret fra ansvarlig kapital til kjernekapital. EBA skal lage en anbefaling til Kommisjonen om rutiner ved budd på store engasjements-regelverket. EBA skal også lage en anbefaling om videreføring av unntak og nasjonale valg i regelverket.

Reduserte kapitalkrav for små- og mellomstore bedrifter
SMB-rabatten er utvidet i forhold til gjeldende EU-regelverk.Gjeldende rabatt på 24 prosent for SMB-engasjementer opp til 1,5 millioner euro, utvides til SMB-engasjementer opp til 2,5 millioner euro. Definisjonen av SMB som foretak med omsetning mindre enn 50 mill. euro, er ikke foreslått endret.

Infrastrukturfinansiering
Det foreslås å innføre en reduksjon i kapitalkravene for finansiering av infrastruktur på 25 prosent.

Uvektet kjernekapitaldekning/Leverage Ratio
EU vil innføre et fullharmonisert krav til uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent i pilar 1. Nasjonale tilsynsmyndigheter skal kunne sette høyere krav i pilar 2. Kapitalmålet er kjernekapital. I tråd med vedtaket i Baselkomiteen skal det kreves en ekstra leverage ratio-buffer for globalt systemviktige banker. Kommisjonen bes skrive en rapport om tilsvarende bufferkrav også skal ilegges nasjonalt systemviktige foretak.

Likviditet - Stabil finansiering, NSFR (Net Stable Funding Ratio)
Det foreslås et bindende NSFR-krav på 100 prosent uten overgangsregler. NSFR-kravet skal gjelde samlet for alle valutaer, men det skal også rapporteres enkeltvis i vesentlige valutaer. Nasjonale myndigheter kan i tillegg komme med restriksjoner på valutamismatch. Det er foreslått noen justeringer i forhold til Baselstandarden, blant annet når det gjelder behandling av likvide eiendeler og derivater. Hvis NSFR brytes, skal foretaket varsle tilsynsmyndighetene og sende en plan for oppfyllelse av kravet (samme praksis som for LCR - Liquidity Coverage Requirement).

For mindre, ikke-komplekse foretak, foreslås et forenklet krav (simplified Net Stable Funding Ratio, sNSFR). Dette kravet baserer seg på færre datapunkter, men skal være minst like konservativt kalibrert som NSFR.

Markedsrisiko
EU vil gjennomføre den nye standarden for beregning av markedsrisiko fra Baselkomiteen, som inkluderer store endringer i reglene for interne modeller og en ny standardmetode. Per desember 2018 er Basel-standarden under revisjon, men partene i EU er enige om å innføre den ferdige teksten når denne foreligger. Unntaksgrensene for foretak som kan bruke kredittrisikometoden foreslås utvidet. Det er også introdusert en grense for foretak med mellomstore handelsporteføljer. Disse kan fortsette å bruke eksisterende standardmetode for markedsrisiko. Det er foreslått overgangsregler med innfasing over tre år for de foretakene som må bruke den nye metoden.

Ny standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR)
Baselkomiteens standard fra 2014 ønskes gjennomført. De fleste bestemmelsene er i tråd med Baselstandarden, men det er gitt omfattende unntaksbestemmelser. Metoden vil erstatte de gjeldende standardmetodene: standardisert metode (SM), opprinnelig engasjements-metode (OEM) og markedsverdimetoden (CEM). Engasjementsbeløpet vil da bli beregnet som [1,4 * (reinvesteringskostnad + potensiell fremtidig eksponering)]. Foretak med begrenset derivatvirksomhet kan benytte enten en forenklet versjon av den nye standardmetoden eller en noe justert opprinnelig engasjementsmetode.

Pilar 3 – offentliggjøring
EU vil gjennomføre endringer i offentliggjøringskravene i tråd med nye pilar 3-standarder fra Baselkomiteen og justeringer som tar hensyn til nye krav (TLAC, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetskrav). Det foreslås proporsjonalitetsbestemmelser ved å dele inn foretakene i tre kategorier avhengig av størrelse med ulik grad av krav til offentliggjøring.

Verdipapirforetak
EUs banktilsyn EBA har allerede anbefalt til Kommisjonen at det lages et eget kapitaldekningsregelverk for verdipapirforetak. Med unntak av systemviktige verdipapirforetak er derfor alle verdipapirforetak foreslått unntatt å følge kravene i CRR II. Kommisjonen la 21. desember 2017 fram forslag til forordning KOM(2017) 790 og direktiv KOM(2017) 791 med kapitalkrav mv. for verdipapirforetak.

Merknader
Kapitalkrav for banker mv er i Norge i dag regulert blant annet i finansforetaksloven og i kapitalkravsforskriften. Regelverket i Norge bygger i hovedsak på EUs regelverk for kapitalkrav i banker mv; CRR og Capital Requirements Directive IV (CRDIV), selv om disse to rettsaktene ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. CRR og CRDIV ventes innlemmet i EØS-avtalen i løpet av første halvår 2019.

CRR og CRDIV utfyller hverandre. Forslaget til forordning omtalt i dette notatet ("CRR II") og forslaget til direktiv KOM(2016) 854 ("CRD V") utfyller også hverandre. Se egne EØS-notater om CRR, CRDIV og CRDV.

Rettslige konsekvenser
Både den opprinnelige forordningen CRR (vedtatt i 2013), og denne foreslåtte endringen (CRR II), vil, når tatt inn i EØS-avtalen, gjennomføres ved inkorporasjon (dvs henvisning til EU-forordningene). Dersom det strekker ut i tid før CRR og CRR II kan tas inn i EØS-avtalen, vil man, i likhet med CRR, kunne vurdere å gjennomføre bestemmelsene i CRR II som norske forskrifter gjennom speiling av EUs regelverk inntil det foreligger en konkret EØS-forpliktelse.

Økonomiske og administrative konsekvenser
EU-forslaget til endrede regler vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for banker og andre finansforetak som omfattes av CRR. Forslagene vil kunne gi noe ulike utslag for ulike foretak basert blant annet på risikoprofil, men skal samlet sett bidra til finansiell stabilitet gjennom krav til ansvarlig kapital, likviditetskrav, regler for store engasjementer og offentliggjøring av informasjon. I tillegg søkes å oppnå visse lettelser (politisk tiltak) for bankene ved utlån til små- og mellomstore bedrifter og infrastrukturtiltak. Intensjonen er å lette tilgang til lån for bedriftene/tiltakene som omfattes.

Det er krevende å beregne konkrete konsekvenser av forslagene.

Sakkyndige instansers merknader

Det er gjennom troligforhandlingene oppnådd enighet på sentrale områder. De konkrete lovtekstene må fremdeles utarbeides og vedtas.

Andre opplysninger
Global standard for kapitalkrav for banker mv - Basel III

Status
Kommisjonen, Parlamentet og Rådet har kommet til enighet i trilogforhandlingene. Fremdeles gjenstår utforming av konkrete lovtekster og formelt vedtak. Dette er forventet gjennomført i 2018.

Pressemelding etter forhandlingene i november 2018: https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2018/12/04/banki...

COREPERs oppsummering fra november 2018: http://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-14448-2018-INIT/en/pdf