Kjemisk tilstand under vanndirektivet: revisjon av listen over prioriterte stoffer med miljøkvalitetskrav (2013)
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/39/EU av 12. august 2013 om endring av direktiv 2000/60/EF og 2008/105/EF med hensyn til prioriterte stoffer på området vannpolitikk
Directive 2013/39/EU of the European Parliament and of the Council of 12 August 2013 amending Directives 2000/60/EC and 2008/105/EC as regards priority substances in the field of water policy
Høring med pressemelding om initiativet for planlagt revisjon igangsatt av Kommisjonen 26.7.2021 med frist 1.11.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.7.2015)
Listen over prioriterte stoffer, inkludert prioriterte farlige stoffer, og miljøkvalitetsstandardene som er satt for disse skal etter direktiv 2000/60/EC (vanndirektivet) revideres senest innen fire år etter ikrafttredelse og deretter hvert fjerde år. EU har i endringsdirektiv 2013/39/EF av 12. august 2013 (heretter kalt "direktivet") fastsatt endringer til vanndirektivet og datterdirektivet om miljøkvalitetsstandarder (2008/105/EF). Endringene omfatter i hovedsak revisjon av og tillegg til listen over prioriterte stoffer, inkludert prioriterte farlige stoffer, og miljøkvalitetsstandardene til disse. Videre er det fastsatt noen nye/endrete bestemmelser om overvåking, metodevalg, tidsfrister m.v.
For prioriterte stoffer er hovedmålet at utslipp skal reduseres gradvis, og bl.a. at miljøkvalitetsmål skal nås innen satte frister. Av de prioriterte stoffene er noen utpekt som prioriterte farlige stoffer. For disse er det i tillegg et mål om at utslipp skal stoppes eller fases ut innen 20 år. Det er visse unntaks- og avviksmuligheter for land både når det gjelder frister og miljømål.
De viktigste endringene i direktivet:
Hyppigheten av revisjon av listen over prioriterte stoffer (vanndirektivets art. 16(4)) endres fra hvert fjerde år til hvert sjette år.
Det er tatt inn to nye definisjoner: - "matriks" som angir del-element i vannmiljøet - det vil si enten vann, sediment eller biota- "biota takson" som angir en særlig akvatisk takson innen den taksonomiske kategorien "sub-phylum", "klasse" eller tilsvarende.
To av de "gamle" prioriterte stoffene har nå endret status til prioritert farlig stoff (DEHP og trifluralin). Det er satt nye og/eller strengere miljøkvalitetsstandarder for ca. halvparten av stoffene på prioritetslisten, inkludert noen nye miljøkvalitetsstandarder i biota.
Det er lagt til 12 nye stoffer på listen over prioriterte stoffer, og det er satt miljøkvalitetsstandarder for alle disse. Av de nye prioriterte stoffene har seks status som prioritert farlig stoff (dikofol, PFOS, quinoxyfen, dioksiner og dioksinlignende forbindelser, HBCDD, og heptaklor/heptaklorepoksid).
For de "gamle" prioriterte stoffene som har fått strengere/nye miljøkvalitetsstandarder, skal de reviderte standardene gjelde fra 22/12/2015, med målsetting om å oppnå god kjemisk tilstand i overflatevann for de gjeldende stoffene innen 22/12/2021 gjennom tiltak inkludert i forvaltningsplanene i 2015 (jf. ny art 3.1a(i)).
For de "nye" prioriterte stoffene skal miljøkvalitetsstandardene gjelde fra 22/12/2018, med målsetting om å oppnå god kjemisk tilstand i overflatevann for de gjeldende stoffene innen 22/12/2027 og å hindre forringelse av kjemisk status i overflatevann for disse stoffene. For dette formål skal landene innen 22/12/2018 etablere (og avgi til Kommisjonen) et supplerende overvåkingsprogram og et foreløpig tiltaksprogram for disse nye stoffene. Et endelig tiltaksprogram skal være fastsatt innen 22/12/2021 og skal iverksettes så snart som mulig etter dette og senest innen 22/12/2024 (jf. ny art 3.1a (ii)).
For stoffer som nå har fått fastsatt miljøkvalitetsstandarder for biota, skal disse brukes. For øvrig brukes de fastsatte miljøkvalitetsstandardene for vann. Land kan velge å bruke en miljøkvalitetsstandard for annen "matriks" (vann, sediment, biota) enn vann. Landene kan også velge å bruke en annen biota takson enn den som er fastsatt i miljøkvalitetsstandarden for biota. Slike fravik skal følge visse minimumskriterier, skal begrunnes, skal dokumenteres og skal gi minst like godt beskyttelsesnivå som de fastsatte miljøkvalitetsstandardene (jf. ny art.3.2, 3.3 og 3.5 (b)).
Det er fastsatt en ny bestemmelse om at der landene bruker en miljøkvalitetsstandard for biota eller sediment, skal de også overvåke i overflatevann og bruke miljøkvalitetsstandarden for maksimal tillatt konsentrasjon (der slike er fastsatt) i tilfeller der det er identifisert potensiell risiko for akutt eksponering til eller via vannmiljøet. Den potensielle risikoen kan være identifisert gjennom målte eller estimerte utslipp eller konsentrasjoner i miljøet. (jf. ny art. 3.3a).
Dersom det overvåkes i sediment og/eller biota skal dette gjøres årlig, med mindre man faglig kan forsvare andre (lengre) intervaller (jf. ny art. 3.4 og 3.5.(c)).
Den nye artikkel 3 stiller også krav til at landene i sine forvaltningsplaner skal presentere svakheter og kvaliteten ved analysemetodene som benyttes i forhold til kriterier satt i artikkel 4 i Direktiv 2009/90/EC (jf. ny art 3.5(a)).
Informasjon vedrørende forvaltningsplanene, inkludert resultater av tiltak og fremdriftsrapporter, skal gjøres lettere offentlig tilgjengelig gjennom publisering via en sentral elektronisk portal (jf. ny art 5a).
Innen 22/12/2014 skal det, hvis mulig, utvikles nye tekniske retningslinjer for overvåkingsstrategier og analysemetoder for stoffer, inkludert i biota. Dette som del av den pågående implementeringsprosessen under vanndirektivet. Dersom det for de enkelte stoffene ikke er blitt fastsatt slike tekniske retningslinjer innen 22/12/2014, vil fristene for å innføre de nye/reviderte miljøkvalitetsstandardene for disse stoffene forlenges med 3 år for "gamle" stoffer og med 6 år for "nye" stoffer (jf. ny art.3.8a og 3.8b).
Det er i en ny artikkel 7a fastsatt nye bestemmelser om koordinering. Dette gjelder for prioriterte stoffer som faller inn under virkeområdene for EUs reguleringer 1907/2006 (REACH), 1107/2009 (plantevernmidler), 528/2012 (biocider) eller direktiv 2010/75/EF (IPPC-direktivet (industriutslipp)). Kommisjonen skal - for disse stoffene - følge med på og vurdere om iverksatte tiltak på EU-nivå og i medlemslandene er tilstrekkelige til å nå de overordnete målene om oppnåelse av miljøkvalitetsstandardene for de prioriterte stoffene, og stans eller utfasing av utslipp for de prioriterte farlige stoffene i tråd med vanndirektivets artikler 4(1)a og 16(6). Dersom Kommisjonen ser behov for ytterligere tiltak på EU- eller landnivå for særlige stoffer omfattet av disse regelverkene, skal Kommisjonen sette i gang prosesser med sikte på revisjon av eller innstramming i reguleringen av stoffene eller produkter som inneholder stoffene. Kommisjonen og landene skal i denne sammenheng ta hensyn til risikovurderinger og nytte- og kostnadsanalyser, inkludert tilgjengelighet av alternativer.
I en ny artikkel 8a er det satt særbestemmelser for enkelte stoffer. Dette gjelder for:
a) stoffer som oppfører seg som allstedsnærværende persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (substances behaving like ubiquitous PBTs)
b) de "nye" stoffene på prioritetslisten
c)"gamle" stoffer på prioritetslisten som har fått strengere miljøkvalitetsstandarder.
Direktivet åpner for at land kan velge å rapportere overvåkingsdata for disse separat fra resten av rapporteringen, slik at forbedringer i vannkvaliteten for andre stoffer ikke maskeres. Det åpnes også for at land kan velge en redusert overvåking for stoffer i gruppe a) over, under visse vilkår.
Det er sett et behov for å samle overvåkningsdata på stoffer som er nye i miljøet, og som er aktuelle for vurdering til listen over prioriterte stoffer. Kommisjonen vil derfor fastsette en vaktliste (watchlist) som vil inkludere et begrenset antall stoffer som landene vil bli pålagt å overvåke (jf. ny art. 8b). I første rekke vil vaktlisten begrenses til maksimalt 10 stoffer, som skal inkludere de medisinske/ farmasøytiske stoffene diclofenac, 17-beta-estradiol og 17-alfa-ethinylestradiol. Kommisjonen skal ta hensyn til bl.a. forskning, interessenter, landkarakteristika, bruksmønster og konsentrasjoner når Kommisjonen skal velge ut stoffer til vaktlisten. Første vaktliste skal være fastsatt innen 14/9/2014 og skal deretter revideres annethvert år. Et stoff kan ikke være på vaktlisten lenger enn 4 år. Landene skal overvåke stoffene på vaktlisten ved utvalgte representative overvåkningsstasjoner over en tidsperiode på minst 12 måneder. Første overvåkingsperiode starter 14/9/2015 eller seks måneder etter at vaktlisten er fastsatt (det seneste av disse to tidspunktene). For stoffer som legges til vaktlisten senere, skal landenes overvåking starte innen 6 måneder.Det er nærmere detaljer om minste antall overvåkingsstasjoner per land og overvåkingshyppighet i ny art. 8b.3, andre og tredje ledd, med visse tilpasningsmuligheter for landene i ny art 8b.3, fjerde ledd. Landene skal rapportere tilbake til Kommisjonen innen 14/12/2016 eller 21 måneder etter at vaktlisten er fastsatt (det seneste av disse to tidspunktene) og deretter årlig så lenge stoffet står på vaktlisten. For nye stoffer som legges til listen skal det rapporteres tilbake innen 21 måneder etter at stoffet er tatt inn på listen og deretter årlig. Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for arbeidet med vaktlisten.
I ny art. 8c er det satt bestemmelser om at Kommisjonen skal ha særlig oppmerksomhet på medisinske/farmasøytiske stoffer som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet. Vurderingene skal spesifikt inkludere de tre stoffene nevnt i den nye art. 8b (jf over), og basere seg på bl.a. Kommisjonens utredning fra 2013 om miljørisiko av medisinske produkter, og på folkehelsebehov og nytte-kostnadsanalyser. Kommisjonen skal vurdere mulighetene for at miljøvirkninger mer effektivt tas hensyn til i prosesser for å tillate omsetting av medisinske produkter (procedure for placing medicinal products on the market), og skal, hvis aktuelt, fremme forslag innen 14/9/2017 om gjennomføring av tiltak på EU- eller land-nivå for å redusere utslipp av farmasøytiske stoffer til vannmiljøet.
Avslutningsvis i direktivet er det nye bestemmelser om implementering og Kommisjonens adgang til å fastsette nye krav gjennom delegated acts. Det er også spesifisert at medlemslandene skal rapportere tilbake til Kommisjonen med detaljert "lovspeil" med konkrete teksthenvisninger for sin implementering av dette direktivet, noe som også er omtalt spesielt i fortalens pkt (34).
Gjeldende regelverk på området idag:
Dekkes av vannforskriften. Direktivet er implementert gjennom eforskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 25. juni 2015 nr. 805.
Sakkyndige instansers merknader:
Direktivforslaget/direktivet er behandlet i spesialutvalget for miljø, og Kommisjonens endelige direktivforslag ble presentert i spesialutvalget 15.11.2012 og 31.10.2013. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Forslaget har vært på høring med frist 19. februar 2015. Se høringssvarene for flere detaljer. Miljødirektoratet anbefalte enkelte mindre justeringer etter høringen.
Kommisjonen har opprettet en referansegruppe/arbeidsgruppe for oppfølging av arbeidet med prioriterte stoffer under vanndirektivet. Norge ved Miljødirektoratet deltar i denne gruppen.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Listen over prioriterte stoffer, inkludert prioriterte farlige stoffer, og miljøkvalitetsstandardene som er satt for disse skal etter direktiv 2000/60/EC (vanndirektivet) revideres senest innen fire år etter ikrafttredelse og deretter hvert fjerde år. EU har i endringsdirektiv 2013/39/EF av 12. august 2013 (heretter kalt "direktivet") fastsatt endringer til vanndirektivet og datterdirektivet om miljøkvalitetsstandarder (2008/105/EF). Endringene omfatter i hovedsak revisjon av og tillegg til listen over prioriterte stoffer, inkludert prioriterte farlige stoffer, og miljøkvalitetsstandardene til disse. Videre er det fastsatt noen nye/endrete bestemmelser om overvåking, metodevalg, tidsfrister m.v.
For prioriterte stoffer er hovedmålet at utslipp skal reduseres gradvis, og bl.a. at miljøkvalitetsmål skal nås innen satte frister. Av de prioriterte stoffene er noen utpekt som prioriterte farlige stoffer. For disse er det i tillegg et mål om at utslipp skal stoppes eller fases ut innen 20 år. Det er visse unntaks- og avviksmuligheter for land både når det gjelder frister og miljømål.
De viktigste endringene i direktivet:
Hyppigheten av revisjon av listen over prioriterte stoffer (vanndirektivets art. 16(4)) endres fra hvert fjerde år til hvert sjette år.
Det er tatt inn to nye definisjoner: - "matriks" som angir del-element i vannmiljøet - det vil si enten vann, sediment eller biota- "biota takson" som angir en særlig akvatisk takson innen den taksonomiske kategorien "sub-phylum", "klasse" eller tilsvarende.
To av de "gamle" prioriterte stoffene har nå endret status til prioritert farlig stoff (DEHP og trifluralin). Det er satt nye og/eller strengere miljøkvalitetsstandarder for ca. halvparten av stoffene på prioritetslisten, inkludert noen nye miljøkvalitetsstandarder i biota.
Det er lagt til 12 nye stoffer på listen over prioriterte stoffer, og det er satt miljøkvalitetsstandarder for alle disse. Av de nye prioriterte stoffene har seks status som prioritert farlig stoff (dikofol, PFOS, quinoxyfen, dioksiner og dioksinlignende forbindelser, HBCDD, og heptaklor/heptaklorepoksid).
For de "gamle" prioriterte stoffene som har fått strengere/nye miljøkvalitetsstandarder, skal de reviderte standardene gjelde fra 22/12/2015, med målsetting om å oppnå god kjemisk tilstand i overflatevann for de gjeldende stoffene innen 22/12/2021 gjennom tiltak inkludert i forvaltningsplanene i 2015 (jf. ny art 3.1a(i)).
For de "nye" prioriterte stoffene skal miljøkvalitetsstandardene gjelde fra 22/12/2018, med målsetting om å oppnå god kjemisk tilstand i overflatevann for de gjeldende stoffene innen 22/12/2027 og å hindre forringelse av kjemisk status i overflatevann for disse stoffene. For dette formål skal landene innen 22/12/2018 etablere (og avgi til Kommisjonen) et supplerende overvåkingsprogram og et foreløpig tiltaksprogram for disse nye stoffene. Et endelig tiltaksprogram skal være fastsatt innen 22/12/2021 og skal iverksettes så snart som mulig etter dette og senest innen 22/12/2024 (jf. ny art 3.1a (ii)).
For stoffer som nå har fått fastsatt miljøkvalitetsstandarder for biota, skal disse brukes. For øvrig brukes de fastsatte miljøkvalitetsstandardene for vann. Land kan velge å bruke en miljøkvalitetsstandard for annen "matriks" (vann, sediment, biota) enn vann. Landene kan også velge å bruke en annen biota takson enn den som er fastsatt i miljøkvalitetsstandarden for biota. Slike fravik skal følge visse minimumskriterier, skal begrunnes, skal dokumenteres og skal gi minst like godt beskyttelsesnivå som de fastsatte miljøkvalitetsstandardene (jf. ny art.3.2, 3.3 og 3.5 (b)).
Det er fastsatt en ny bestemmelse om at der landene bruker en miljøkvalitetsstandard for biota eller sediment, skal de også overvåke i overflatevann og bruke miljøkvalitetsstandarden for maksimal tillatt konsentrasjon (der slike er fastsatt) i tilfeller der det er identifisert potensiell risiko for akutt eksponering til eller via vannmiljøet. Den potensielle risikoen kan være identifisert gjennom målte eller estimerte utslipp eller konsentrasjoner i miljøet. (jf. ny art. 3.3a).
Dersom det overvåkes i sediment og/eller biota skal dette gjøres årlig, med mindre man faglig kan forsvare andre (lengre) intervaller (jf. ny art. 3.4 og 3.5.(c)).
Den nye artikkel 3 stiller også krav til at landene i sine forvaltningsplaner skal presentere svakheter og kvaliteten ved analysemetodene som benyttes i forhold til kriterier satt i artikkel 4 i Direktiv 2009/90/EC (jf. ny art 3.5(a)).
Informasjon vedrørende forvaltningsplanene, inkludert resultater av tiltak og fremdriftsrapporter, skal gjøres lettere offentlig tilgjengelig gjennom publisering via en sentral elektronisk portal (jf. ny art 5a).
Innen 22/12/2014 skal det, hvis mulig, utvikles nye tekniske retningslinjer for overvåkingsstrategier og analysemetoder for stoffer, inkludert i biota. Dette som del av den pågående implementeringsprosessen under vanndirektivet. Dersom det for de enkelte stoffene ikke er blitt fastsatt slike tekniske retningslinjer innen 22/12/2014, vil fristene for å innføre de nye/reviderte miljøkvalitetsstandardene for disse stoffene forlenges med 3 år for "gamle" stoffer og med 6 år for "nye" stoffer (jf. ny art.3.8a og 3.8b).
Det er i en ny artikkel 7a fastsatt nye bestemmelser om koordinering. Dette gjelder for prioriterte stoffer som faller inn under virkeområdene for EUs reguleringer 1907/2006 (REACH), 1107/2009 (plantevernmidler), 528/2012 (biocider) eller direktiv 2010/75/EF (IPPC-direktivet (industriutslipp)). Kommisjonen skal - for disse stoffene - følge med på og vurdere om iverksatte tiltak på EU-nivå og i medlemslandene er tilstrekkelige til å nå de overordnete målene om oppnåelse av miljøkvalitetsstandardene for de prioriterte stoffene, og stans eller utfasing av utslipp for de prioriterte farlige stoffene i tråd med vanndirektivets artikler 4(1)a og 16(6). Dersom Kommisjonen ser behov for ytterligere tiltak på EU- eller landnivå for særlige stoffer omfattet av disse regelverkene, skal Kommisjonen sette i gang prosesser med sikte på revisjon av eller innstramming i reguleringen av stoffene eller produkter som inneholder stoffene. Kommisjonen og landene skal i denne sammenheng ta hensyn til risikovurderinger og nytte- og kostnadsanalyser, inkludert tilgjengelighet av alternativer.
I en ny artikkel 8a er det satt særbestemmelser for enkelte stoffer. Dette gjelder for:
a) stoffer som oppfører seg som allstedsnærværende persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (substances behaving like ubiquitous PBTs)
b) de "nye" stoffene på prioritetslisten
c)"gamle" stoffer på prioritetslisten som har fått strengere miljøkvalitetsstandarder.
Direktivet åpner for at land kan velge å rapportere overvåkingsdata for disse separat fra resten av rapporteringen, slik at forbedringer i vannkvaliteten for andre stoffer ikke maskeres. Det åpnes også for at land kan velge en redusert overvåking for stoffer i gruppe a) over, under visse vilkår.
Det er sett et behov for å samle overvåkningsdata på stoffer som er nye i miljøet, og som er aktuelle for vurdering til listen over prioriterte stoffer. Kommisjonen vil derfor fastsette en vaktliste (watchlist) som vil inkludere et begrenset antall stoffer som landene vil bli pålagt å overvåke (jf. ny art. 8b). I første rekke vil vaktlisten begrenses til maksimalt 10 stoffer, som skal inkludere de medisinske/ farmasøytiske stoffene diclofenac, 17-beta-estradiol og 17-alfa-ethinylestradiol. Kommisjonen skal ta hensyn til bl.a. forskning, interessenter, landkarakteristika, bruksmønster og konsentrasjoner når Kommisjonen skal velge ut stoffer til vaktlisten. Første vaktliste skal være fastsatt innen 14/9/2014 og skal deretter revideres annethvert år. Et stoff kan ikke være på vaktlisten lenger enn 4 år. Landene skal overvåke stoffene på vaktlisten ved utvalgte representative overvåkningsstasjoner over en tidsperiode på minst 12 måneder. Første overvåkingsperiode starter 14/9/2015 eller seks måneder etter at vaktlisten er fastsatt (det seneste av disse to tidspunktene). For stoffer som legges til vaktlisten senere, skal landenes overvåking starte innen 6 måneder.Det er nærmere detaljer om minste antall overvåkingsstasjoner per land og overvåkingshyppighet i ny art. 8b.3, andre og tredje ledd, med visse tilpasningsmuligheter for landene i ny art 8b.3, fjerde ledd. Landene skal rapportere tilbake til Kommisjonen innen 14/12/2016 eller 21 måneder etter at vaktlisten er fastsatt (det seneste av disse to tidspunktene) og deretter årlig så lenge stoffet står på vaktlisten. For nye stoffer som legges til listen skal det rapporteres tilbake innen 21 måneder etter at stoffet er tatt inn på listen og deretter årlig. Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for arbeidet med vaktlisten.
I ny art. 8c er det satt bestemmelser om at Kommisjonen skal ha særlig oppmerksomhet på medisinske/farmasøytiske stoffer som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet. Vurderingene skal spesifikt inkludere de tre stoffene nevnt i den nye art. 8b (jf over), og basere seg på bl.a. Kommisjonens utredning fra 2013 om miljørisiko av medisinske produkter, og på folkehelsebehov og nytte-kostnadsanalyser. Kommisjonen skal vurdere mulighetene for at miljøvirkninger mer effektivt tas hensyn til i prosesser for å tillate omsetting av medisinske produkter (procedure for placing medicinal products on the market), og skal, hvis aktuelt, fremme forslag innen 14/9/2017 om gjennomføring av tiltak på EU- eller land-nivå for å redusere utslipp av farmasøytiske stoffer til vannmiljøet.
Avslutningsvis i direktivet er det nye bestemmelser om implementering og Kommisjonens adgang til å fastsette nye krav gjennom delegated acts. Det er også spesifisert at medlemslandene skal rapportere tilbake til Kommisjonen med detaljert "lovspeil" med konkrete teksthenvisninger for sin implementering av dette direktivet, noe som også er omtalt spesielt i fortalens pkt (34).
Gjeldende regelverk på området idag:
Dekkes av vannforskriften. Direktivet er implementert gjennom eforskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 25. juni 2015 nr. 805.
Sakkyndige instansers merknader:
Direktivforslaget/direktivet er behandlet i spesialutvalget for miljø, og Kommisjonens endelige direktivforslag ble presentert i spesialutvalget 15.11.2012 og 31.10.2013. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Forslaget har vært på høring med frist 19. februar 2015. Se høringssvarene for flere detaljer. Miljødirektoratet anbefalte enkelte mindre justeringer etter høringen.
Kommisjonen har opprettet en referansegruppe/arbeidsgruppe for oppfølging av arbeidet med prioriterte stoffer under vanndirektivet. Norge ved Miljødirektoratet deltar i denne gruppen.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.