Kommunikasjonsverndirektivet: endringsbestemmelser om midlertidig unntak fra visse bestemmelser i forbindelse med bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nettet
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 30.7.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2021)
Sammendrag av innhold
Rådet og Europaparlamentet vedtok 14. juli 2021 en forordning om midlertidig unntak fra kommunikasjonsverndirektivet for å bekjempe seksuelt misbruk av barn på internett. Regelverket skal sikre at tilbydere av webbaserte tjenester slik som e-post, chat og meldingstjenester, kan videreføre praksis med frivillig å avdekke, fjerne og rapportere materiale med seksuelt misbruk av barn på nettet.
Bakgrunnen for vedtakelsen av den nye forordningen er at kommunikasjonsverndirektivets anvendelsesområde ble endret da ekomdirektivet (Europaparlaments- og Rådsdirektiv (EU) 2018/1972 av 11. desember 2018 om fastsettelse av et europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon) trådte i kraft i EU i desember 2020, og omfatter nå også de webbaserte tjenestene (nummeruavhengige elektroniske person-til-person kommunikasjonstjenester).
Endringen i anvendelsesområdet innebar at tiltak som enkelte tilbydere av webbaserte tjenester har iverksatt for å kunne avdekke, fjerne og rapportere materiale med seksuelt misbruk av barn på nettet, ikke lenger var i tråd med kommunikasjonsverndirektivet artikkel 5 (1) om taushetsplikt og artikkel 6 (1) om sletteplikt. Gjennom vedtakelsen av den nye midlertidige forordningen, gjøres det et unntak fra disse bestemmelsene, slik at tilbydere kan fortsette arbeidet med å bekjempe seksuelt misbruk av barn og bruke anti-grooming-teknologier.
Forordningen inneholder også bestemmelser som skal sikre person- og kommunikasjonsvernet. Den har et smalt omfang begrenset til å la nåværende frivillige aktiviteter fortsette. For å sikre at personvern på nettet blir respektert, krever forordningen også at behandlingen står i et rimelig forhold til formålet og at den er begrenset til innholdsdata og relatert trafikkdata som er strengt nødvendige for formålet. Teknologiene som anvendes til formålet skal gripe minst mulig inn i privatlivets fred. I tillegg skal dataene ikke lagres lenger enn det som er strengt nødvendig, og under ingen omstendigheter lenger enn 12 måneder fra datoen for oppdagelsen av det antatte misbruket.
Det er også en forutsetning at leverandørene har innført egnede prosedyrer og klagemekanismer for å sikre at brukerne kan klage innen en rimelig tidsfrist, og få mulighet til å fremlegge sine synspunkter. Personvernforordningen (GDPR) vil også fortsette å gjelde.
Forordningen skal gjelde inntil 3. august 2024, eller til nytt regelverk – som Kommisjonen nå arbeider med – er på plass.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen kan ikke innlemmes i EØS-avtalen og tre i kraft før ekomdirektivet er en del av EØS-avtalen. Ekomdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 24. september 2021, men EØS-komitebeslutningen vil først tre i kraft når de tre EFTA-landene hever sitt konstitusjonelle forbehold.
Forordningen bør gjennomføres og vedtas som forskrift til ny ekomlov som gjennomfører ekomdirektivet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 2. juli 2021 et forslag til ny ekomlov på høring. I § 3-2 og § 3-3 i lovutkastet foreslås det egne forskriftshjemler om unntak fra taushetsplikt og sletteplikt for behandling av personopplysninger og andre data ved levering av nummeruavhengige person-til-person kommunikasjonstjenester, med formål å gjennomføre den nye forordningen. Høringsfristen gikk ut 15. oktober 2021.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter eller private aktører.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal vurderes i spesialutvalget for kommunikasjoner der berørte departementer er representert.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel og departementet anbefaler at rettsakten blir tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.
Status
Forordningen ble vedtatt av Rådet og Europarlamentet 14. juli 2021 og trådte i kraft 2. august 2021. Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA-landene.