Kontrollprogram for rester av plantevernmidler i matvarer (2022-2024)
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/601 av 13. april 2021 om et samordnet flerårig kontrollprogram i Unionen for 2022, 2023 og 2024 for å sikre overholdelse av øvre grenseverdier for rester av plantevernmidler og for å vurdere forbrukernes eksponering for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/601 of 13 April 2021 concerning a coordinated multiannual control programme of the Union for 2022, 2023 and 2024 to ensure compliance with maximum residue levels of pesticides and to assess the consumer exposure to pesticide residues in and on food of plant and animal origin
Norsk forskrift kunngjort 17.12.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.10.2021)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 2021/601 etablerer et koordinert flerårig felles kontrollprogram for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse for årene 2022, 2023 og 2024. Kontrollprogrammet lister en rekke kombinasjoner av stoffer og produkter som skal kontrolleres. I vedlegg 2 punkt 5 i forordningen angis minimumskrav til antall prøver hvert medlemsland må kontrollere av hvert produkt.
Rettsaken gjelder fra 1. januar 2022 i EU, og den skal gjelde i Norge fra samme dato.
Norge har felles regelverk med EU for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer. Forordning 396/2005 (Plantevernmiddelrestforordningen) krever deltakelse i felles koordinert kontrollprogram. Flerårig koordinert kontrollprogram fastsettes av EU Kommisjonen på bakgrunn av faglige vurderinger fra EFSA (European Food Safety Authority). Mattilsynet oppfyller EUs krav om felles flerårig kontrollprogram som del av det årlige overvåkings- og kontrollprogram for rester av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Store EU medlemsland må kontrollere et høyere antall prøver av hvert produkt, men Norge vil ved foreslått tilpasningstekst som før forplikte seg til å analysere samme minimumsantall prøver som et flertall av EU-landene. Norge bidrar ved å delta i kontrollprogrammet med dokumentasjon til EFSA som gir grunnlag for å vurdere innholdet av plantevernmiddelrester i næringsmidlene som det spises mye av. Dette datagrunnlaget gir da et godt grunnlag for å kunne vurdere eksponering for rester av plantevernmidler for forbrukere i EU/EØS basert på innhold i viktige næringsmidler i kostholdet.
Kontrollprogrammet går ut på å analysere alle produktene i det felles koordinerte overvåkningsprogrammet. Dette innebærer at vi minimum må ta 12 vareslag (10 vegetabilske og 2 animalske) og 12 prøver av hvert vareslag. Det er en rullering av vareslaga over tre år, slik at programmet overvåker totalt 30 vegetabilske og 6 animalske produkter. I tillegg er det også krav om overvåkning av plantevernmiddelrester i barnemat og økologisk mat.
For vegetabilske produkter blir det fra 2022 ytterligere krav om å analysere for aklonifen, cyantraniliprole, metaflumizon og sulfoksaflor, men det blir ikke inkludert flere stoffer for animalske produkter.
Artikkel 2 i forordningen stiller krav om at partier som prøvetas skal velges tilfeldig og at prøveuttaket inkludert krav til antall enheter skal være i tråd med direktiv 2002/63/EC. Alle prøver inkludert prøver av barnemat og økologiske prøver skal analyseres for stoffer listet i vedlegg I med analyser som oppfyller restdefinisjonene for aktive stoffer i forordning 396/2005.
Forordningen vil når den trer i kraft oppheve forordning (EU) nr. 2020/585, men kravene i forordning 2020/585 skal fortsatt gjelde for prøver som kontrolleres i 2021.
Forordning 2021/601 gjelder fra 1. januar 2022 i EU og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fastsettelse av forskrift av X.X.2021 nr. XXX om felles koordinert kontrollprogram for 2022, 2023 og 2024 for rester av plantevernmidler i næringsmidler som fastsetter EU forordning 2021/601 i norsk regelverk vil samtidig oppheve forskrift av 4.5.2020 nr. 934 om felles koordinert kontrollprogram for 2021, 2022 og 2023 for rester av plantevernmidler i næringsmidler som implementerte EU forordning 2020/585. Forordning 2020/585 skal likevel fortsatt gjelde for prøver som analyseres som del av det offisielle kontrollprogrammet i 2021.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten innebærer visse endringer i kontrollprogrammet for 2022-2024. Mattilsynet mener at endringene rettsakten;
• Det er fortsatt krav om analyse av flere stoffer som krever spesialmetoder fordi noen av stoffene ikke inngår i søkespekteret til multimetodene. Denne utviklingen som har gitt økte analysekostnader for EU koordinert program gjør at det er mindre midler igjen til analyser knyttet til nasjonalt kontrollprogram.
• vil ikke få vesentlige administrative konsekvenser for hverken Mattilsynet eller analyse og laboratoriearbeidet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert hos Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten krever at man hovedsakelig skal analysere for alle matriksene (vareslag/pesticid) oppført i Vedlegg a og b. Enkelte ganger er det unntak for enkelte matrikser. Årsaken er som regel at matriksen er vanskelig og kostbar å analysere, og at det i tillegg er meget sjelden at man påviser stoffet i vareslaget som unntas.
Det har i de siste årene blitt inkludert flere stoffer i EU koordinert kontrollprogram som krever bruk av spesialmetoder for eksempel glyfosat, glufosinat-ammonium, fosetyl-Al. Dette har ført til stor økning av analysekostnadenene for prøver tilknyttet koordinert kontrollprogram.
Grunnen til at man ønsker å analysere glufosinat ammonium er at det har vært et mye brukt plantevernmiddel. Under revurdering av stoffet, kunne ny dokumentasjon ikke utelukke uønskede effekter med de bruksbetingelsene som var gitt. Stoffet ble derfor forbudt å bruke i EU/EØS landene. I flere land utenfor EU/EØS blir glufosinat ammonium som plantevernmiddel mot ugress, også i planteproduksjon som er genetisk manipulert. Til tross for at man påviser glufosinat ammonium i kun noen av vareslagene i kontrollprogrammet, er det et behov for at alle vareslagene i EUs felles koordinerte kontrollprogram blir analysert for glufosinat ammonium.
Fosetyl-Al er et av de plantevernmidlene som man oftest finner igjen, også i økologiske produkter. Undersøkelser gjør at myndighetene er usikre på om fosetyl-Al også kan finnes naturlig i vekster. Det har vært et sterkt ønske om å større klarhet i årsak til disse funnene og EU/MS har derfor valgt at man skal analysere alle vegetabilske vareslag for fosetyl-Al.
Rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.
Fordi Norge ikke er oppført på oversikten i forordningens vedlegg II over hvor mange prøver hvert EUs medlemsland minimum skal ta av det enkelte næringsmiddel, bør det utformes en tilpasningstekst som viser antall prøver Norge som et minimum må analysere. I forbindelse med BREXIT ble det gjort en justering av antall prøver som hvert enkelt medlemsland skal ta fordi prøver tatt av Storbritannia (UK) faller bort. Etter endringen har Sverige fått minimum antallet på 15 (før 12) prøver, mens blant annet Danmark og Finland fortsatt har et minimumsantall på 12 prøver av hvert produkt. Det er naturlig at Norge har samme minimumskrav som EU-land med omtrent like mange innbyggere. Mange EU land har nå krav om 12 prøver av hvert produkt og Norge bør fortsatt ha et minimumsantallet på 12 prøver av hvert produkt som tidligere.
Mattilsynet foreslår følgende tilpasningstekst til rettsakten (knyttet til tabell i vedlegg 2, punkt 5):
«The provisions of the Regulation shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaption: In annex II the following shall be added:
Minimum number of samples for Norway:
NO
12
Andre opplysninger
Forslag til teknisk tilpasningstekst som er beskrevet under "Vurdering". Ved fastsettelse av denne forordningen skal fo. 2020/585 oppheves, men den skal fortsatt gjelde for prøver som analyseres i 2021.
Rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten.
Status
Forordningen er vedtatt i EU og under vurdering i EØS-landene.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 2021/601 etablerer et koordinert flerårig felles kontrollprogram for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse for årene 2022, 2023 og 2024. Kontrollprogrammet lister en rekke kombinasjoner av stoffer og produkter som skal kontrolleres. I vedlegg 2 punkt 5 i forordningen angis minimumskrav til antall prøver hvert medlemsland må kontrollere av hvert produkt.
Rettsaken gjelder fra 1. januar 2022 i EU, og den skal gjelde i Norge fra samme dato.
Norge har felles regelverk med EU for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer. Forordning 396/2005 (Plantevernmiddelrestforordningen) krever deltakelse i felles koordinert kontrollprogram. Flerårig koordinert kontrollprogram fastsettes av EU Kommisjonen på bakgrunn av faglige vurderinger fra EFSA (European Food Safety Authority). Mattilsynet oppfyller EUs krav om felles flerårig kontrollprogram som del av det årlige overvåkings- og kontrollprogram for rester av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Store EU medlemsland må kontrollere et høyere antall prøver av hvert produkt, men Norge vil ved foreslått tilpasningstekst som før forplikte seg til å analysere samme minimumsantall prøver som et flertall av EU-landene. Norge bidrar ved å delta i kontrollprogrammet med dokumentasjon til EFSA som gir grunnlag for å vurdere innholdet av plantevernmiddelrester i næringsmidlene som det spises mye av. Dette datagrunnlaget gir da et godt grunnlag for å kunne vurdere eksponering for rester av plantevernmidler for forbrukere i EU/EØS basert på innhold i viktige næringsmidler i kostholdet.
Kontrollprogrammet går ut på å analysere alle produktene i det felles koordinerte overvåkningsprogrammet. Dette innebærer at vi minimum må ta 12 vareslag (10 vegetabilske og 2 animalske) og 12 prøver av hvert vareslag. Det er en rullering av vareslaga over tre år, slik at programmet overvåker totalt 30 vegetabilske og 6 animalske produkter. I tillegg er det også krav om overvåkning av plantevernmiddelrester i barnemat og økologisk mat.
For vegetabilske produkter blir det fra 2022 ytterligere krav om å analysere for aklonifen, cyantraniliprole, metaflumizon og sulfoksaflor, men det blir ikke inkludert flere stoffer for animalske produkter.
Artikkel 2 i forordningen stiller krav om at partier som prøvetas skal velges tilfeldig og at prøveuttaket inkludert krav til antall enheter skal være i tråd med direktiv 2002/63/EC. Alle prøver inkludert prøver av barnemat og økologiske prøver skal analyseres for stoffer listet i vedlegg I med analyser som oppfyller restdefinisjonene for aktive stoffer i forordning 396/2005.
Forordningen vil når den trer i kraft oppheve forordning (EU) nr. 2020/585, men kravene i forordning 2020/585 skal fortsatt gjelde for prøver som kontrolleres i 2021.
Forordning 2021/601 gjelder fra 1. januar 2022 i EU og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fastsettelse av forskrift av X.X.2021 nr. XXX om felles koordinert kontrollprogram for 2022, 2023 og 2024 for rester av plantevernmidler i næringsmidler som fastsetter EU forordning 2021/601 i norsk regelverk vil samtidig oppheve forskrift av 4.5.2020 nr. 934 om felles koordinert kontrollprogram for 2021, 2022 og 2023 for rester av plantevernmidler i næringsmidler som implementerte EU forordning 2020/585. Forordning 2020/585 skal likevel fortsatt gjelde for prøver som analyseres som del av det offisielle kontrollprogrammet i 2021.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten innebærer visse endringer i kontrollprogrammet for 2022-2024. Mattilsynet mener at endringene rettsakten;
• Det er fortsatt krav om analyse av flere stoffer som krever spesialmetoder fordi noen av stoffene ikke inngår i søkespekteret til multimetodene. Denne utviklingen som har gitt økte analysekostnader for EU koordinert program gjør at det er mindre midler igjen til analyser knyttet til nasjonalt kontrollprogram.
• vil ikke få vesentlige administrative konsekvenser for hverken Mattilsynet eller analyse og laboratoriearbeidet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert hos Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten krever at man hovedsakelig skal analysere for alle matriksene (vareslag/pesticid) oppført i Vedlegg a og b. Enkelte ganger er det unntak for enkelte matrikser. Årsaken er som regel at matriksen er vanskelig og kostbar å analysere, og at det i tillegg er meget sjelden at man påviser stoffet i vareslaget som unntas.
Det har i de siste årene blitt inkludert flere stoffer i EU koordinert kontrollprogram som krever bruk av spesialmetoder for eksempel glyfosat, glufosinat-ammonium, fosetyl-Al. Dette har ført til stor økning av analysekostnadenene for prøver tilknyttet koordinert kontrollprogram.
Grunnen til at man ønsker å analysere glufosinat ammonium er at det har vært et mye brukt plantevernmiddel. Under revurdering av stoffet, kunne ny dokumentasjon ikke utelukke uønskede effekter med de bruksbetingelsene som var gitt. Stoffet ble derfor forbudt å bruke i EU/EØS landene. I flere land utenfor EU/EØS blir glufosinat ammonium som plantevernmiddel mot ugress, også i planteproduksjon som er genetisk manipulert. Til tross for at man påviser glufosinat ammonium i kun noen av vareslagene i kontrollprogrammet, er det et behov for at alle vareslagene i EUs felles koordinerte kontrollprogram blir analysert for glufosinat ammonium.
Fosetyl-Al er et av de plantevernmidlene som man oftest finner igjen, også i økologiske produkter. Undersøkelser gjør at myndighetene er usikre på om fosetyl-Al også kan finnes naturlig i vekster. Det har vært et sterkt ønske om å større klarhet i årsak til disse funnene og EU/MS har derfor valgt at man skal analysere alle vegetabilske vareslag for fosetyl-Al.
Rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.
Fordi Norge ikke er oppført på oversikten i forordningens vedlegg II over hvor mange prøver hvert EUs medlemsland minimum skal ta av det enkelte næringsmiddel, bør det utformes en tilpasningstekst som viser antall prøver Norge som et minimum må analysere. I forbindelse med BREXIT ble det gjort en justering av antall prøver som hvert enkelt medlemsland skal ta fordi prøver tatt av Storbritannia (UK) faller bort. Etter endringen har Sverige fått minimum antallet på 15 (før 12) prøver, mens blant annet Danmark og Finland fortsatt har et minimumsantall på 12 prøver av hvert produkt. Det er naturlig at Norge har samme minimumskrav som EU-land med omtrent like mange innbyggere. Mange EU land har nå krav om 12 prøver av hvert produkt og Norge bør fortsatt ha et minimumsantallet på 12 prøver av hvert produkt som tidligere.
Mattilsynet foreslår følgende tilpasningstekst til rettsakten (knyttet til tabell i vedlegg 2, punkt 5):
«The provisions of the Regulation shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaption: In annex II the following shall be added:
Minimum number of samples for Norway:
NO
12
Andre opplysninger
Forslag til teknisk tilpasningstekst som er beskrevet under "Vurdering". Ved fastsettelse av denne forordningen skal fo. 2020/585 oppheves, men den skal fortsatt gjelde for prøver som analyseres i 2021.
Rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten.
Status
Forordningen er vedtatt i EU og under vurdering i EØS-landene.