BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.12.2024)

Sammendrag av innhold

Beslutning H14 av 21. juni 2023 er en publisering av rettledninger utarbeidet av Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger (AC) under covid-19-pandemien.

Utbruddet av covid-19 gjorde at mange medlemsstater vedtok sosiale distanseringstiltak som førte til en økning i fjernarbeid (hjemmekontor), og det ble nødvendig å komme til enighet om hvordan man skulle fortolke trygdeforordningen under slike forhold.

AC utarbeidet i første omgang, under påberopelse av force majeure, en rettledning for covid-19-pandemien samt et notat om anvendelsen av lovvalgsreglene i trygdeforordningen, som gjaldt fra 1. februar 2020. Dokumentene var ment som avklaringer for institusjonene i en vanskelig situasjon, og det var viktig at de var fleksible og kunne forlenges og endres ved behov. Dokumentene ble av den grunn ikke publisert av AC. Rettledningen ble forlenget i flere omganger, sist til og med 30. juni 2022. Fra 1. juli 2022 ble force majeure ikke lenger ansett som grunnlag for rettledningene, men man så behov for å vurdere fortolkningen av forordningens lovvalgsbestemmelser i lys av økningen av fjernarbeid. AC vedtok derfor en rettledning om fjernarbeid med virkning fra 1. juli 2022 for å tilrettelegge for en fleksibel tilnærming i fortolkningen av lovvalgsreglene ved fjernarbeid, og det var gitt overgangsregler for å ta hensyn til at rettledningen før og etter 1. juli 2022 ikke nødvendigvis ville gi samme resultat. Disse rettledningene og overgangsreglene gjaldt til og med 30. juni 2023. Med virkning fra og med 1. juli 2023 vedtok AC nye og modifiserte rettledninger for fjernarbeid.

Disse rettledningene ble som nevnt ikke publisert. Man har imidlertid i ettertid sett at det er nødvendig å offentliggjøre dem, for å legge til rette for en enhetlig anvendelse av EU-retten, sikre prinsippet om åpenhet og tilgjengelighet av informasjon til innbyggerne, skape rettssikkerhet dersom det oppstår konflikt rundt spørsmålet om lovvalg som forstått i lys av de daværende spesielle omstendighetene og for å sikre at dokumentene er sporbare i fremtiden. AC har derfor besluttet å offentliggjøre rettledningene ved beslutning H14.

Følgende dokumenter offentligjøres som vedlegg til beslutning H14: 

- Rettledningen om covid-19-pandemien gjeldende for perioden 1. februar 2020 til 30. juni 2022 (AC 074/20REV3), som vedlegg I

- Notatet om fortolkningen av anvendelsen av avdeling II i forordning (EF) nr. 883/2004 og artikkel 67 og 70 i forordning (EF) nr. 987/2009 under covid-19-pandemien (AC 075/20), som vedlegg II

- Rettledningen om fjernarbeid gjeldende for perioden 1. juli 2022 til 30. juni 2023 (AC 125/22REV3), som vedlegg III

- Rettledningen om fjernarbeid gjeldende fra 1. juli 2023 (AC 137/23), som vedlegg IV

Vedlegg I: Rettledning om covid-19-pandemien

AC notat, revidert versjon av 25.11.2021 (074/20REV3)

Rettledningen inneholder en ikke-uttømmende liste over identifiserte problemstillinger som følge av covid-19-pandemien, herunder endringer i arbeidsmønstre, grenserestriksjoner, etc. og mulige løsninger. 

Det fremgår av punkt 1 at de mulige løsningene er delt inn i to kategorier: løsninger etter gjeldende regler i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen og andre forslag som kan tas i betraktning fordi man er i en force majeure situasjon. Av punkt 2 fremgår at løsningene som er foreslått i rettledningen, skal anvendes for alle relevante tilfeller knyttet til covid-19-pandemien i perioden 1. februar 2020 til 30. juni 2022. AC kunne forlenge perioden dersom pandemien fortsetter.

Punkt 3 omhandler rapportering om endringer i medlemsstatenes lovgivning under covid-19-pandemien – både endringer som faller innenfor forordningenes virkeområde, og endringer som faller utenfor for å gi god og oppdatert informasjon til andre stater om tiltak innført som et resultat av covid-19. Punkt 4 omhandler generelle prinsipper som gjelder for alle saker, blant annet anvendelse av EESSI for utveksling av informasjon, håndtering av tilleggsinformasjon i enkeltsaker samt vurdering av force majeure.

Punkt 5 inneholder en oversikt over identifiserte problemstillinger og mulige løsninger etter sektor. Oversikten omfatter følgende kategorier:

A. Samarbeid og utveksling av data

Rettledningen understreker viktigheten av å vise fleksibilitet og å finne pragmatiske og adekvate løsninger som gir en balansert tilnærming mellom tilgang til trygdeytelser for enkeltpersoner og de vanskeligheter institusjonene står i. Rettledningen inneholder en omfattende oversikt knyttet til artikkel 2 ,3 og 5 i gjennomføringsforordningen samt for ytelser som er gitt for en spesifikk tidsperiode eller som krever ny dokumentasjon.

B.  Lovvalg

Rettledningen slår fast generelle prinsipper om fjernarbeid, som at fjernarbeid er et viktig tiltak for å forhindre spredning av covid-19 og at lovvalgsspørsmål ikke skal hindre dette. Rettledningen inneholder en omfattende oversikt over spørsmål som kan oppstå i tilknytning til lovvalgsbestemmelsene, herunder fjernarbeid og forlengelse av utsendelsesperioder.

C.  Ytelser ved arbeidsløshet

Rettledningen inneholder en oversikt over spørsmål i tilknytning til ytelser ved arbeidsløshet, herunder spørsmål knyttet til grensearbeidere, utstedelse av blanketter og eksport av ytelser.

D. Ytelser ved sykdom 

Rettledningen inneholder en oversikt over spørsmål i tilknytning til rett til helsetjenester, herunder utstedelse av blanketter, behov for nødvendig helsehjelp og planlagt behandling. Videre inneholder den rettledninger for spørsmål i tilknytning til kompensasjon for tapt arbeidsinntekt som følge av karantene mv.

Vedlegg II: Anvendelsen av avdeling II i trygdeforordningen og artikkel 67 og 70 i gjennomføringsforordningen under covid-19-pandemien

Notat fra sekretariatet av 15. mai 2020 (AC 075/20)

Det fremgår av notatet at flertallet av medlemsstatene har besluttet, enten unilateralt eller bilateralt, at plikten til fjernarbeid som en følge av covid-19 i bostedsstaten, ikke vil føre til en endring av lovvalg. I den sammenhengen er det stilt spørsmål ved fleksibiliteten ved anvendelsen av trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen, og det har vært bekymringer knyttet til endringer i lovvalg på grunn av fjernarbeid og vanskeligheter for de kompetente institusjonene med å overholde fristene for krav knyttet til refusjon av visse ytelser (blant annet ytelser ved arbeidsløshet).   

Notatet inneholder sekretariatets fortolkning av hvordan man skal håndtere ulike scenarier knyttet til anvendelsen av visse regler i forordningene under covid-19-pandemien.

I punkt II fastslås det at lovvalg i henhold til avdeling II i trygdeforordningen ikke skal endres på grunn av pandemien. Det vises til at restriksjonene og råd fra nasjonale myndigheter om å jobbe hjemmefra, har hindret mange fra å faktisk utføre sitt arbeid eller sin næringsvirksomhet i medlemsstaten hvor de vanligvis utøver sin aktivitet. Det vises videre til at pandemien også har ført til et skifte i arbeidssituasjonen for mange arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som normalt driver virksomhet i to eller flere medlemsstater, og at pandemien skapte en unntakstilstand der force majeure vil kunne påberopes.

I punkt III fastslås det at konklusjonen under punkt II forsterkes av den mulige anvendelsen av begrepet force majeure. Punkt IV inneholder praktiske eksempler på lovvalg (a) og behandling av krav om refusjon knyttet til helsetjenester og arbeidsløshetsytelser (b). 

Vedlegg III: Rettledning om fjernarbeid

Notat av 13. mai 2022, revidert 7. og 14. juni 2022 og 14. november 2022 (AC 125/22REV3)

Det vises til den tidligere vedtatte rettledningen fra AC om lovvalg ved fjernarbeid under covid-19-pandemien (inntatt i vedlegg II i beslutningen), som anbefalte at fjernarbeid i en annen medlemsstat enn den kompetente («vanlige») medlemsstaten, ikke skulle føre til endring av lovvalg på grunn av covid-19. Det er vist til at denne rettledningen suksessivt ble forlenget til 30. juni 2022 og var vedtatt på grunn av force majeure. Fra 1. juli 2022 vil ikke force majeure lenger være et gyldig rettslig grunnlag. 

Det vises til den tidligere vedtatte rettledningen fra AC om lovvalg ved fjernarbeid under covid-19-pandemien (inntatt i vedlegg II i beslutningen), som anbefalte at fjernarbeid i en annen medlemsstat enn den kompetente («vanlige») medlemsstaten, ikke skulle føre til endring av lovvalg på grunn av covid-19. Det er vist til at denne rettledningen suksessivt ble forlenget til 30. juni 2022 og var vedtatt på grunn av force majeure. Fra 1. juli 2022 vil ikke force majeure lenger være et gyldig rettslig grunnlag. 

Det påpekes at fjernarbeid økte betraktelig under pandemien, og at mange har fortsatt å arbeide på denne måten. Det er derfor nødvendig å vurdere hvordan gjeldende regelverk skal fortolkes, og om det er egnet med henblikk på en økt mengde fjernarbeid eller hybridarbeid under normale arbeidsforhold. Det er ønskelig å sikre en felles tolkning av trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen ved fjernarbeid i alle medlemsstater. Rettledningen gir en oversikt over fortolkning av det eksisterende regelverket ved fjernarbeid, og kan nødvendiggjøre en noe mer fleksibel tilnærming til vurderinger av lovvalg etter trygdeforordningen.

Siden fortolkningen av det eksisterende regelverket kan føre til andre resultater enn de som ble avtalt i den tidligere rettledningen om covid-19, anses det tilrådelig med en kort overgangsperiode uten endring i lovvalg. Denne overgangsperioden er nødvendig for å unngå vanskeligheter for berørte personer og virksomheter, spesielt i forbindelse med fri bevegelighet for arbeidstakere.

Rettledningen inneholder definisjon av grensekryssende fjernarbeid i punkt I, regler om lovvalg for fjernarbeidere i punkt II, og regler om ikrafttredelse og overgangsregler i punkt III.

Det fremgår av punkt II at lex loci laboris-prinsippet nedfelt i artikkel 11 i trygdeforordningen må forbli det viktigste prinsippet for å avgjøre lovvalg for personer som utøver yrkesaktivitet, også ved fjernarbeid. Noen unntak er likevel mulig, og det vises til artikkel 12 og 13 i trygdeforordningen. Punkt II nr. 1 omhandler fortolkning av artikkel 12 knyttet til fjernarbeid, og punkt II nr. 2 gjelder fortolkning av artikkel 13 knyttet til fjernarbeid. Punktene inneholder eksempler på tilfeller med grensekryssende elementer som kan være dekket av artikkel 12 og 13. Punkt II nr. 3 gjelder vilkår for anvendelsen av artikkel 16 på avtaler om fjernarbeid. 

Det fremgår av punkt III at fortolkningen foreslått i rettledningen skal anvendes fra 1. juli 2022 og dekke enhver organisering av fjernarbeid fra den datoen. Av hensyn til beskyttelse av arbeidstakerne og tekniske og administrative hensyn i forbindelse med lovvalg, samt at utarbeidelse av artikkel 16-avtaler kan ta noe tid, er det fastsatt en overgangsperiode fra 30. juni 2022 til 30. juni 2023 da anvendelsen av avdeling II i trygdeforordningen ikke skal endres. 

Vedlegg IV: Rettledning om fjernarbeid gjeldende fra 1. juli 2023

Notat av 21. juni 2023 (AC 137/23)

Rettledningen er en oppdatering av rettledningen inntatt i vedlegg III i beslutningen, og inneholder tilsvarende bestemmelser som denne.

Det vises til ikrafttredelsen og overgangsreglene i den tidligere rettledningen. Overgangsperioden ble først fastsatt til å vare til 31. desember 2022 og senere forlenget til 30. juni 2023. I løpet av perioden 30. juni 2022 til 30. juni 2023 var det ingen endring i anvendelsen av avdeling II i trygdeforordningen. Dette omfattet saker som startet allerede før 1. juli 2022, samt de som startet etter denne datoen, for perioden frem til 30. juni 2023.

Fra 1. juli 2023, under normale arbeidsforhold, vil lovvalgsreglene i trygdeforordningen gjelde som før pandemien. Rettledningen viser hvordan man skal tolke gjeldende regelverk ved fjernarbeid, i lys av en ganske fleksibel tilnærming til vurdering av lovvalgsreglene. Rettledningen gjenspeiler diskusjonene om temaet grensekryssende fjernarbeid som fant sted i ad-hoc gruppen for fjernarbeid i AC mellom september 2022 og mars 2023.

Punkt I inneholder en definisjon av grensekryssende fjernarbeid, som er noe annerledes enn definisjonen i vedlegg III. Det er også gitt en ikke-uttømmende liste over eksempler som er ansett å falle innenfor rekkevidden av definisjonen. Punkt II omhandler lovvalg, og innholdet er i stor grad det samme som punkt II i rettledningen inntatt i vedlegg III. Punkt 3 gjelder vilkår for anvendelsen av artikkel 16 på avtaler om fjernarbeid, og innholdet er i hovedsak likt som punkt III i rettledningen i vedlegg III. I tillegg til det som fremkommer i vedlegg III, omtales en rammeavtale om fjernarbeid med hjemmel i artikkel 16. Flere medlemsstater besluttet å inngå en slik rammeavtale som trådte i kraft 1. juli 2023. Rammeavtalen åpner for å gjøre unntak fra trygdeforordningens lovvalgsregler i visse situasjoner. Norge er blant landene som har signert rammeavtalen (oversikt over alle landene på følgende lenke: Cross-border telework in the EU, the EEA and Switzerland | Federal Public Service - Social Security.

Det fremgår av punkt III at fortolkningen foreslått i rettledningen skal anvendes fra 1. juli 2023 og dekke enhver organisering av fjernarbeid fra den datoen. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Beslutningen ble vedtatt av Den administrative kommisjon 23. juni 2023 med hjemmel i forordning (EF) 883/2004 artikkel 72. Beslutningen vil ikke kreve endringer i norsk rett. Beslutninger fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som "avtalepartene skal ta tilbørlig hensyn til", jf. vedlegg VI til EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Beslutningen er en offentliggjøring av allerede gjeldende retningslinjer og vil ikke få økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel for Norges vedkommende.

Status

Rettsakten er for tiden til vurdering i EØS/EFTA-landene.