Krav og administrative prosedyrer for flyplasser: erklæring fra ytere av oppstillingsplasstjenester
Norsk forskrift kunngjort 3.9.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
- EØS-komitebeslutningen trer i kraft 16.7.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.2.2021)
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer forordning (EU) nr. 139/2014 (flyplassforordningen). Flyplassforordningen stiller krav til utforming, driftstjenester og driftsorganisasjonen på flyplassen, som flyplassoperatøren er ansvarlig for, og i tillegg krav til ansvarlig myndighet (Luftfartstilsynet). Gjennom endringsforordningen om AMS (apron management services) innføres det nye og mer spesifkke krav til driftstjenester på flyoppstillingsplassen (apron). Dette er et område som ulike aktører (både fly og bakkepersonell) trafikkerer, og kompleksiteten derfor kan bli høy. Endringsforordningen adresserer derfor skader som har oppstått for personell, flyet eller annet utstyr på flyoppstillingsplassen. Sikkerhetsstyring på dette området forutsetter visse kvaliteter i driftsorganisasjonen, og det stilles derfor krav bl.a. til opplæring av personell.
Den sertifiserte flyplassoperatøren er ansvarlig for gjennomføringen av forordningen på sin flyplass, men kan sette driften ut til en egen organisasjon. En slik AMS-organisasjon oppnår tillatelse til drift gjennom en deklarasjon til Luftfartstilsynet. Forordningen trer i kraft etter sitt innhold fra 20. mars 2022.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Endringsforordningen om AMS er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139 som igjen har hjemmel i TFEU art. 100.
Flyplassforordningen 139/2014 er gjennomført i norsk rett i forskrift 25. august 2015 nr. 1000 om sertifisering av flyplassser (publisert som BSL E 3-1). Endringsforordningen kan tas inn i norsk rett gjennom endring av denne forskriften.
I påvente av EØS-gjennomføring, er det aktuelt med en nasjonal gjennomføring av forordningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
EASA har under utredningen av saken lagt til grunn at forordningen ikke vil ha betydelige økonomiske utslag for flyplassoperatører eller lufttrafikktjenesten.
For Luftfartstilsynet vil forordningen medføre noe økte kostnader som følge av opprettelsen systemet med deklarasjoner fra AMS-organisasjoner og tilsyn med driften. Luftfartstilsynet vil forsøke å begrense kostnadene gjennom digitaliseringstiltak på området. Luftfartstilsynet har spilt inn i budsjettinnspill for 2022 et behov for kr 1,5 millioner (digitalisering) for å dekke kostnadene for håndtering av deklarasjoner fra AMS-organisasjoner og tilsyn med driften.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ville normalt fulgt hurtigprosedyren, og behandles ikke i Spesialutvalget for Transport. Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.
Status
AMS-regelverket er en del av RMT.0485, som ble satt i gang allerede 20. juli 2012. Opinion 2013-24 ble levert til Kommisjonen 24. september 2014. Regelverket har lenge stått på vent, men enkelte overordnede regler ble gitt i den nye basisforordningen (forordning (EU) 2018/1139). På bakgrunn av senere behandlinger i EASA-komiteen ble AMS-regelverket så vedtatt 9. juni 2020.
Gjennom beslutning 2020/021/R fra desember 2020 har EASA vedtatt veiledningsmateriale til bestemmelsene.