Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet. Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Det er artikkel 103-forbehold på denne rettsakten fordi det foreløpig mangler lovhjemmel for å gjennomføre dette regelverket. 

Sammendrag av innhold

EU har vedtatt Kommisjonsforordning nr. 2019/424 om fastsettelse av krav til miljøvennlig utforming av tjenere og datalagringsprodukter. Forordningen omhandler tjenere (servere) og datalagringsprodukter. Forordningen endrer Kommisjonsforordning nr. 617/2013 når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av datamaskiner og datatjenere. Forordningen ble vedtatt i EU 15. mars og publisert i Den europeiske unions tidende 18. mars. Forordningen er trådt i kraft i EU. 

Summen av besparelsene i strømforbruk i EU fra økodesignforordningen om tjenere og datalagringsutstyr er beregnet til 9 TWh/år i EU i 2030.

Utkastet til forordning foreslår økodesignkrav blant annet for energieffektivitet og for materialeffektivitet innført trinnvis.

Energikrav har to virkningsdatoer: 1. mars 2020 og 1. januar 2023.

Krav til materialeffektivitet har to virkningsdatoer: 1. mars 2020 og 1. mars 2021.

Krav til produktinformasjon har virkningsdato 1. mars 2020.

Eksempler på krav i forordningen: 

Energi

Minimumskrav til strømforsyningsenhetens (PSU) energieffektivitet og minimumskrav til effektfaktor og maksimalt tillatt effektbehov i hviletilstand. 

Materialeffektivitet

• Lodding, fastliming og forsegling må ikke hindre demontering for reparasjon eller gjenbruk av åtte angitte komponenter, for eksempel hovedkretskort, minnebrikke og prosessor.

• Med tanke på senere gjenvinning, skal produktet ha dokumentasjon som beskriver hvordan man ved demontering kan få tilgang til bestemte komponenter, hvilke sammenføyningsteknikker som er benyttet og hvilke verktøy som trengs til demonteringen.

Informasjon til tredje parter som sysler med vedlikehold, reparasjon, gjenbruk, resirkulering og oppgradering

• Innhold (vekt i gram) av bestemte kritiske råmaterialer som kobolt, neodymium.

I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 6 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere.

Generelt vil man i tiden fremover se at krav knyttet til produkters levetid, reparerbarhet og resirkulerbarhet vil fastsettes i økodesignforordninger for helt nye produkter og i revisjoner av eksisterende økodesign produktforordninger.

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). 

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 2019/424 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Summen av besparelsene i strømforbruk i EU fra økodesignforordningen om tjenere og datalagringsutstyr er beregnet til 9 TWh/år i EU i 2030.

For NVE, vil gjennomføringen av økodesignforordningen innebære økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

NVE vurderer at reglene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. 

Sakkyndige instansers merknader

NVE publiserte nyhet om oppstart av forberedende studium 05. september 2013.

NVE gjennomførte høring 26. januar 2017 av arbeidsdokument til Samrådsforum og høring 08. august 2018 av forslag til forordning til behandling i Forskriftskomiteen. Ingen høringsinnspill kom inn. 

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner. 

Vurdering

NVE har ikke mottatt innspill som tilsier at rettsakten ikke kan vurderes som akseptabel. NVE antar derfor at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 15. mars 2019.

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og NVE har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn posisjoner. 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (08.01.2019).