I arbeidsdokumentet foreslås det at virkeområdet for husholdningsvarmeovner videreføres, mens øvre grense for kommersielle varmeovner økes fra 120 kW til ≤ 300 kW. Eksempler på typer varmeovner som inngår i virkeområdet i arbeidsdokumentet:

• gasspeiser (åpen og lukket) og gassovner

• luftoppvarmingsprodukter

• rørovner og stråleovner

• elektriske varmeovner og elektrisk gulvvarme

Eksempler på forslag til endringer:

Artikkel 1 Formål og virkeområde
Blant de oppramsede unntakene tilføyes kokeutstyr, mens fjernstyrte ovner (slaver) ikke lenger skal høre med til unntakene.

Artikkel 2 Definisjoner
Det er gjort endringer av en rekke definisjoner.

Artikkel 6 Omgåelse og programvareoppdatering

Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at produktets energiforbruk ikke skal øke som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren. Denne artikkelen går igjen i alle nye og reviderte/endrede økodesign produktforordninger

Artikkel 8 Gjennomgåelse
I forslaget er det tilføyet fire nye forhold som skal gis en vurdering ved neste gjennomgang. Blant annet skal man vurdere hensiktsmessigheten av å:

• stille krav til røyk og lukt

• innlemme utendørsovner i virkeområdet, og

• å fastsette ytterligere ressurseffektivitetskrav i tråd med målet om en sirkulær økonomi

I tillegg skal man i gjennomgangen vurdere om levetiden for varmeovner har blitt redusert på grunn av introduksjonen av avanserte styringsenheter og om det kan være hensiktsmessig å stille krav om minimum levetid, og/eller tilgjengelighet av reservedeler og/eller krav om oppgradering av styringsenheter.

Vedlegg I Definisjoner som gjelder for vedlegg II-V

Det er tilføyd fem nye definisjoner ved punktene nr. 38-42.

Vedlegg II Krav til miljøvennlig utforming

Det er forslag til reviderte krav til energieffektivtet, utslipp og produktinformasjon, samt tilføyelse av ressurseffektivitetskrav i tråd med strategi for sirkulær økonomi.

Eksempler på endringer:

• Energieffektivitetskravene til elektriske varmeovner er noe skjerpet i tillegg til at det benyttes en revidert konverteringsfaktor (CC) lik 2,1 i beregningene av energieffektivitet. Kravene foreslås innført i to trinn.

• Grenseverdiene for utslipp videreføres, men det er gjort noen presiseringer av hvilke produkter kravene gjelder for.

• I produktinformasjonen skal det blant annet gå tydelig frem om en varmeovn selges sammen med styringsenheten som er nødvendig for at ovnen skal kunne fungere eller om den selges uten styringsenheten.

• Ressurseffektivitetskrav er tilføyd i et eget punkt 4. Kravene er knyttet til sirkulær økonomi, dvs tilgang på reservedeler, vedlikeholds- og reparasjonsinformasjon og informasjon om demontering for materialgjenvinning og resirkulering.

Forslag til virkningsdatoer for de nye kravene er henholdsvis ved ikrafttredelse av reviderte forordningen og 1. juni 2025.

Vedlegg III Målinger og beregninger
Det er gjort enkelte endringer av beregningsmetodikken.

Merknader

Rettsakten ligger under rammedirektiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) som er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når endringsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
NVE antar at kravene i utkast til revidert forordning ikke får vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, baserer antagelsen seg på at gjeldende forordning allerede er gjennomført i økodesignforskriften og at tilsyn med den endrede forordningen vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjetter. NVE antar at de reviderte kravene ikke vil ha vesentlige konsekvenser for produsenter og importører. For forbrukere, baserer NVE sin antagelse på konsekvensene for norske forbrukere ikke vil være ulike konsekvensene for EUs forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
NVE publiserte en nyhet om oppstart av studien den 31.10.2017. Den 05.8 2019, publiserte NVE en høring av arbeidsdokumentet utsendt i forbindelse med invitasjon til møte i samrådsforum 10. september 2019. NVE mottok ett høringsinnspill og det var fra Elvarme Norge. Elvarme Norge går i mot at begrepet "idle mode" (tomgang) med tilhørende krav, skal innføres i endringsforordningen for varmeovner. Elvarme Norge begrunner dette med at innføring av krav til "Idle mode" ikke resulterer i energieffektivisering. All elektrisk energi tilført under fyringssesongen, også den som brukes av termostat og kontrollsystem, vil bli omdannet til varme og bidra til ønsket termisk komfort i det rommet hvor produktet er plassert. Den 21.6 2022 publiserte NVE en ny høring av en oppdatert versjon av forrige arbeidsdokument som ble sendt på høring i 2019. NVE mottok ingen høringsinnspill.

Vurdering
Varmeovner er blant NVEs prioriterte produktgrupper fordi Norge skiller seg fra andre EU-land ved høy andel av elektrisitet til oppvarming.

Det kan bemerkes at det blant noen europeiske miljøorganisasjoner og medlemsland, synes å være en negativ holdning til bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming. Disse anser elektriske og fossilfyrte varmeovner for å være ineffektive og at de derfor bør fases ut. De mener at luft-luft varmepumper helt og fullt kan erstatte varmeovner.

Det pågår samtidig en revisjon av energimerkeforordningene for varmeovner og klimaanlegg (inkludert luft-luft varmepumper) og komfortvifter. Kommisjonen ønsker å slå sammen de to forordningene til en forordning og opprette separate energimerker for de ulike produktgruppene. Det separate energimerket skal vise de ulike oppvarmingsproduktene målt opp mot en og samme virkningsgradsskala med spennet 0%-330%. Dette skal visualisere at bla elektriske varmeovner ligger langt ned på skalaen, dvs at forbrukeren skal veiledes til å ikke velge disse produktene.

Andre opplysninger
Dette notatet er utarbeidet på grunnlag av arbeidsdokument sendt på skriftlig høring med frist 8. juli 2022.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Første versjon av arbeidsdokumentet ble diskutert i møte i samrådsforum 10. september 2019 og Kommisjonen sendte en oppdatert versjon av arbeidsdokumentet på skriftlig høring den 16. juni 2022 med frist for innspill fra medlemslandene den 8. juli. Det antas at behandling i forskriftskomiteen vil finne sted i høsten 2022/våren 2023.

Regelverksprosessen under økodesign følger prosedyren Regulatory with Scrutiny (art. 5a par. 1-5).