Krav til prøvetaking av landbruksplantearter og grønnsaksarter: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsdirektiv (EU) 2021/746 av 6. mai 2021 om endring av direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF med omsyn til protokollane for gransking av visse sortar av jordbruksvekstar og grønsaker, og om endring av direktiv 2003/90/EF med omsyn til visse botaniske namn på planter
Commission Implementing Directive (EU) 2021/746 of 6 May 2021 amending Directives 2003/90/EC and 2003/91/EC as regards the protocols for the examination of certain varieties of agricultural plant species and vegetable species, and amending Directive 2003/90/EC as regards certain botanical names of plants
EØS-komitebeslutning 29.4.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.5.2022)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder endring av kommisjonsdirektivene 2003/90/EF og 2003/91/EF om sortskjennetegn for henholdvis jordbruks- og hagebruksvekster. Nyhetsprøving (DUS-test) av en sort foregår i samsvar med egne retningslinjer. EUs organ for planteforedlerett (CPVO) utarbeider slike retningslinjer for stadig flere arter. For at retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med nyhetsprøving og sortslisteopptak i de enkelte medlemslandene, må dette fastsettes særskilt i et gjennomføringsdirektiv. For de arter der CPVO ikke har fastsatt slike retningslinjer, skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet av den internasjonale unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Når CPVO eller UPOV reviderer tidligere fastsatte retningslinjer, må kommisjonsdirektivene 2003/90/EF og 2003/91/EF endres slik at det i vedleggene til disse to rettsaktene vises til rett versjon av retningslinjene. I EU ble det i 2020 laget nye retningslinjer for åkerert, oljeraps, bomull, havre, timotei, sareptasennep, brokkoli, pepper, melon artisjokk, tomat, ert, spinat og tomatrotstokker. Siste frist for å ta i bruk de nye retningslinjene er 1. januar 2022.
Rettsakten gjelder også endring av de vitenskapelige navnene på stivsvingel, hvete, durumhvete, sorghum og sudangras.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Relevant regelverk i Norge er forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Det utføres ikke lenger nyhetsprøving eller DUS-test i Norge. Når Mattilsynet mottar søknader om godkjenning av nye sorter for opptak på norsk offisiell sortsliste, kjøper Mattilsynet nyhetsprøvingen fra andre land. Høring av rettsakten hos næringen anses som overflødig da endringene er uten allmenn, praktisk interesse. Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring av norsk regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få noen økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller næringen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder endring av kommisjonsdirektivene 2003/90/EF og 2003/91/EF om sortskjennetegn for henholdvis jordbruks- og hagebruksvekster. Nyhetsprøving (DUS-test) av en sort foregår i samsvar med egne retningslinjer. EUs organ for planteforedlerett (CPVO) utarbeider slike retningslinjer for stadig flere arter. For at retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med nyhetsprøving og sortslisteopptak i de enkelte medlemslandene, må dette fastsettes særskilt i et gjennomføringsdirektiv. For de arter der CPVO ikke har fastsatt slike retningslinjer, skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet av den internasjonale unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Når CPVO eller UPOV reviderer tidligere fastsatte retningslinjer, må kommisjonsdirektivene 2003/90/EF og 2003/91/EF endres slik at det i vedleggene til disse to rettsaktene vises til rett versjon av retningslinjene. I EU ble det i 2020 laget nye retningslinjer for åkerert, oljeraps, bomull, havre, timotei, sareptasennep, brokkoli, pepper, melon artisjokk, tomat, ert, spinat og tomatrotstokker. Siste frist for å ta i bruk de nye retningslinjene er 1. januar 2022.
Rettsakten gjelder også endring av de vitenskapelige navnene på stivsvingel, hvete, durumhvete, sorghum og sudangras.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Relevant regelverk i Norge er forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Det utføres ikke lenger nyhetsprøving eller DUS-test i Norge. Når Mattilsynet mottar søknader om godkjenning av nye sorter for opptak på norsk offisiell sortsliste, kjøper Mattilsynet nyhetsprøvingen fra andre land. Høring av rettsakten hos næringen anses som overflødig da endringene er uten allmenn, praktisk interesse. Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring av norsk regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få noen økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller næringen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.