BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.6.2024)

Sammendrag av innhold

Den markedsstabiliserende reserven er etablert for å motvirke negative effekter av raske endringer i tilbud og etterspørsel etter kvoter. Den grunnleggende ideen er å beregne balansen mellom tilbud og etterspørsel (omtalt som "antall tilgjengelige kvoter") og flytte overskudd av klimakvoter midlertidig inn på en lukket reserve. Kvotene vil bli gjort tilgjengelig i markedet igjen når "antall tilgjengelige kvoter i markedet" kommer under et visst nivå. 

I henhold til dagens regelverk blir det satt inn kvoter på reserven såfremt "antall tilgjengelige kvoter i markedet" overstiger 833 millioner kvoter. Hovedregelen er at 12 prosent av de tilgjengelige kvotene og mimimum 100 millioner kvoter flyttes inn på reserven - dersom terskelverdien er overskredet. EU har midlertidig økt størrelsen på innskuddene. I perioden 2019 til 2024 skal 24 prosent av kvoteoverskuddet og minimum 200 millioner kvoter settes inn på reserven - gitt at terskelverdien på 833 millioner kvoter er overskredet. 

Rettsakten viderefører - helt frem til 2030 - unntaksregelen om at 24 prosent av de tilgjengelige kvotene (og minimum 200 millioner kvoter) skal settes inn på reserven, dersom terskelverdien på 833 millioner kvoter først overskrides. Bakgrunnen for endringen er at Kommisjonen har beregnet at et innskuddsnivå på 12 prosent ikke vil være tilstrekkelig til å ivareta reservens formål om å redusere overskuddet av kvoter og sikre markedsstabilitet. Kommisjonen ser for seg å gå tilbake til 12 prosents innskudd etter 2030. 

Endringene i beslutningen om den markedsstabiliserende reserven må ses i sammenheng med forsterkingen av kvotedirektivet, se direktiv (EU) 2023/959, som også gjør enkelte endringer i den markedsstabiliserende reserven. Årsaken til at endringen fra 12 til 24 prosent innskuddstakt inngår i en separat rettsakt, uavhengig av endringene i EU ETS, er ifølge Kommisjonen av hensyn til forutberegneligheten for kvotemarkedet. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Norge har deltatt i EUs kvotesystem siden 2008. EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) og reglene om den markedsstabiliserende reserven (beslutning (EU) 2015/1814) er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX om miljøsaker, se EØS-komitébeslutning nr. 165/2018. Endringer i rettsakter som allerede er innlemmet i EØS-avtalen regnes i utgangspunktet som EØS-relevante. 

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett. Beslutning (EU) 2015/1814, som denne rettsakten endrer, er heller ikke gjennomført i norsk rett. Bakgrunnen for dette er at den markedsstabiliserende reserven er et sentralisert regelverk som gjelder helheten av EUs kvotesystem. Rettsaktens konsekvenser for de årlige auksjonsvolumene fanges opp gjennom klimakvoteforskriftens § 8-1 som gjennomfører det sentraliserte auksjoneringssystemet i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Videreføring frem til 2030 av regelen om at 24 prosent av kvoteoverskuddet skal settes inn på kvotereserven vil føre til en tilsvarende reduksjon i antall kvoter som medlemsstatene kan auksjonere. Dette vil isolert sett redusere medlemsstatenes auksjonsinntekter. Kommisjonen forventer imidlertid at denne effekten vil bli kompensert gjennom en økt kvotepris og ved at antall kvoter i kvotesystemet økes som følge av inkluderingen av utslipp fra maritim sektor.   

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.  

Klima- og miljødepartementet har sendt Kommisjonens forslag til rettsakt på høring med frist 15. september 2021. Høringsinstansene som kommenterte forslaget til endringer i den markedsstabiliserende reserven var positive til Kommisjonens forslag om å øke innskuddene i reserven. 

Vurdering

Norge inngår allerede i det europeiske kvotesystemet, inkludert den markedsstabiliserende reserven. Endringer i regelverk som allerede er innlemmet i EØS-avtalen regnes i utgangspunktet som EØS-relevante.

Status

Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal den 25. april 2023. 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 8. desember 2023 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 335/2023.