Kapittel 2 introduserer et nytt element ved at det dersom produsenten ikke er etablert i det indre marked og varen ikke har en importør, så oppstilles det som et vilkår for at en vare skal kunne plasseres på markedet at en juridisk eller fysisk person skal opptre som en såkalt autorisert representant for varen i EU og ha informasjon om varens samsvar med harmonisert regelverk tilgjengelig for markedstilsynsmyndigheter. Denne representanten skal ha fått et skriftlig oppdrag fra produsenten om å påta seg denne oppgaven. Videre fremgår det at kontaktinformasjonen til den autoriserte representanten må være tilgjengelig. Det fremgår videre at denne informasjonen skal være tilgjengelig på produsentens hjemmeside eller på annet vis. Videre fremgår det at identiteten og kontaktinformasjonen til denne personen skal indikert eller fremgå av varen, dens pakning eller et medfølgende dokument.

Innføring av utvidet område for markedstilsynsmyndighetenes assistanse og informasjon til økonomiske aktører.

Det fremgår av artikkel 6 at det blir en utvidelse av ansvarsområdene til det eksisterende varekontaktpunktet i EØS-statene. Varekontaktpunktet skal i tillegg til informasjon om nasjonale krav på ikke-harmoniserte områder også gi informasjon til næringsdrivende om harmoniserte EØS-krav for varer. Varekontaktpunktet er i Norge plassert hos Nærings- og fiskeridepartementet.

Artikkel 7 og 8 er nyvinninger innenfor markedstilsyn og medfører at markedstilsynsmyndighetene har muligheter til å arbeide på en helt annen måte enn tidligere og på en måte som involverer de økonomiske aktørene i større grad enn før.

Artikkel 7 omhandler partnerskapsavtaler mellom markedstilsyn og næringsdrivende. Markedstilsynsmyndighetene kan tilby råd og veiledning til næringsdrivende om den harmoniserte lovgivningen på området aktøren operer i. Dette kan også markedstilsynsmyndigheten ta seg rimelig betalt for.

Artikkel 8 omhandler intensjonsavtaler (memorandum of understanding) mellom markedstilsynsmyndigheter og stakeholdere (f.eks næringsliv, næringslivsorganisasjoner eller forbrukerorganisasjoner). Bestemmelsen legger til rette for at markedstilsynsmyndighetene kan inngå i samarbeid med aktører som næringsliv, næringslivsorganisasjoner eller forbrukerorganisasjoner for å undersøke enkelte geografiske områder eller produktkategorier. Videre fremgår det at den informasjonen som nevnte aktører innhenter i dette samarbeidet kan markedstilsynsmyndigheten bruke i senere arbeid.

Av artikkel 9 fremgår det at Europakommisjonen skal utvikle og vedlikeholde en online portal der økonomiske aktører kan publisere frivillige tiltak som er iverksatt av dem knyttet til produkter som faller inn under produktsikkerhetsdirektivet.

Organisering av markedstilsyn og opprettelsen av et kontaktpunkt (single liason office)

Kapittel 4 oppstiller krav til hvordan medlemslandene skal organisere markedstilsynsarbeidet og oppstiller generelle prinsipper. Flere av bestemmelsene i dette kapitlet kjenner vi igjen fra den nåværende 765/2008, blant annet når det gjelder krav til at markedsføringsmyndighetene skal utforme prosedyrer for tilsynsarbeidet.

Artikkel 11 innfører et nytt element ved at hvert medlemsland skal utpeke et kontaktpunkt (single liason office) som skal være ansvarlig for å koordinere håndhevingen og markedstilsynsaktivitetene i landet.

Bestemmelsen oppstiller også et krav til at markedstilsynsmyndighetene og kontaktpunktet har de nødvendige ressurser for å kunne utføre sine oppgaver. Videre at der utførelsen av markedstilsyn er fordelt på flere aktører, skal det sørges for at disse samarbeider.

Artikkel 12 gir en nærmere beskrivelse av hvordan risikobasert tilsyn utføres, og er en nyvinning. Det er også nytt at oppgaven til tilsynsmyndighetene skal utføres med en større grad av transparens ved hjelp av ICSMS.

Det foreslås at plikten til å årlig oversende markedstilsynsprogrammer som i dag følger av forordning 765/2008 bortfaller og erstattes av artikkel 13 der det fremgår at markedstilsynsmyndighetene skal legge en markedstilsynsstrategi og at dette som et minimum skal skje hvert tredje år.

Minimumskrav til markedstilsynsmyndighetenes myndighet og virkemidler.

Kapittel 5 oppstiller krav til hvilken myndighet og hvilke virkemidler markedstilsynsmyndighetene skal ha. I den nåværende forordningen fremgår dette kort i artikkel 18 nr 3 der det fremgår at markedstilsynsmyndighetene skal ha den myndighet og de ressurser som er "nødvendige". I forslagets artikkel 14 går man lengre ved at det oppstilles en rekke minimumskrav til markedstilsynsmyndighetenes myndighet, men det fremgår også at denne myndigheten kan utføres av andre for eksempel domstolene.

Minimumskravene som oppstilles er blant annet myndighet til å innhente informasjon fra de økonomiske aktørene, å foreta revisjoner, tilgang til dokumentasjon uavhengig av hvilket sted denne oppbevares, myndighet til å foreta inspeksjoner, myndighet til å ta vareprøver, videre å foreta kjøp av varer under falsk identitet samt å kunne ilegge straffetiltak.

Forslaget inneholder også en link til produktsikkerhetsdirektivet (2001/95/EU) som omhandler RAPEX.

Etablering av testfasiliteter på europeisk nivå.

I kapittel 5, artikkel 20 er det også en nyvinning da det foreslås å etablere testfasiliteter på europeisk nivå. Testfasilitetene skal også utføre produkttesting, men de skal også ha en meklerrolle hvis det måtte oppstå uenighet mellom markedstilsynsmyndigheter, økonomiske aktører og et teknisk kontrollorgan og de skal kunne gi råd til Kommisjonen og medlemslandene.

Videre oppstiller artikkel 21 at markedstilsynsmyndighetene kan ta seg betalt for arbeidet knyttet til aktører som ikke oppfyller kravene.

Krav til samarbeid mellom markedstilsynsaktører

Kapittel 6 oppstiller krav til samarbeid mellom markedstilsynsaktører i ulike EØS-stater. Det innføres en plikt til å dele informasjon, utføre undersøkelser og iverksette håndhevingstiltak på anmodning fra markedstilsynsmyndigheter i andre EØS-stater. Dette kapitlet tilfører nye oppgaver til markedstilsynsmyndighetene.

Styrket samarbeid mellom toll- og tilsynsmyndigheter

Kapittel 7 inneholder bestemmelser som oppstiller et styrket rammeverk for kontroll av produkter som kommer inn til det indre marked. Det styrker også utvekslingen av informasjon mellom markedstilsynsmyndigheter og tollmyndighetene

Etablering av et koordinerende nettverk (Union Product Compliance Network)

Kapittel 8 oppretter en koordinert håndheving av EUs vareregelverk gjennom et EØS-nettverk for markedstilsyn (Union Product Compliance Network).

Merknader
Rettsakten er hjemlet i traktatens artikkel 33, 114 og 207.

Rettslige konsekvenser
Dersom forslaget til ny forordning vedtas, vil den måtte gjennomføres i EØS-vareloven, hvor forordning (EF) 765/2008 nå er gjennomført. Forslaget skal erstatte artikkel 15-29 i gjeldende forordning. Endringen gjøres ved å henvise til ny forordning. Forordningsforslaget inneholder hjemler til å gi implementeringsrettsakter. Det bør derfor fastsettes forskriftshjemler i EØS-vareloven til å gi forskrifter som gjennomføre disse.

Regelverket om håndheving av markedstilsyn er fordelt utover en rekke sektorer, det vil bli en konkret vurdering hvilket behov det er for endring i dette regelverket.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Om Europakommisjonens forslag blir vedtatt uten endringer, vil det innebære noen økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige blant annet med hensyn til organisering.

Det antas at det vil ha en positiv effekt for næringslivet dersom forslaget innføres som foreslått ved at næringslivet i større grad sikres like konkurransevilkår. Det vil også ha en positiv effekt for forbrukerne ved at det sikrer trygge varer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i SU indre marked hvor alle departementer er medlemmer.

Vurdering
Utkastet vurderes som EØS relevant og det må vurderes nærmere om det er behov for tilpasning.

Status
Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.

Utkastet til rettsakt er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.