Kommisjonsforordning (EU) 2025/1305 av 2. juli 2025 om endring av vedlegg II, III og IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til øvre grenseverdier for rester av amidosulfuron, azoksystrobin, heksytiazoks, isoksaben, pikloram, propamokarb, natriumsølvtiosulfat og teflutrin i eller på visse produkter
Øvre grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: amidosulfuron, azoksystrobin, heksytiazoks, isoksaben, pikloram, propamokarb, natriumsølvtiosulfat og teflutrin
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 24.9.2025
Tidligere
- Utkast til kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering og publisert i EUs komitologiregister 21.3.2025
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 3.7.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.8.2025)
Sammendrag av innhold
Samtlige av de aktive stoffene amidosulfuron, azoksystrobin, heksytiazoks, isoksaben, pikloram, propamokarb, natriumsølvtiosulfat og teflutrin er godkjent som aktive stoffer i plantevernmiddel i EU/EØS, og det er fastsatt grenseverdier for disse stoffene i vedlegg II til forordning 396/2005. Av disse er ugressmidlene amidosulfuron og isoksaben samt soppmidlene azoksystrobin og propamokarb godkjent i Norge.
Endringene i denne forordningen skjer på bakgrunn av MRL-søknader i forbindelse med nye bruksområder for i EU/EØS og MRL-søknader i forbindelse med godkjent bruk i tredjeland og oppføring av et stoff på vedlegg IV til forordning 396/2005 som lister stoffer det er vurdert at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for.
For natriumsølvtiosulfat har det ikke tidligere vært fastsatt spesifikke MRL-er, og standardgrenseverdien på 0,01 mg/kg gjelder derfor nå. Ved denne forordningen oppføres natriumsølvtiosulfat på vedlegg IV over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for. I forbindelse med godkjenningen av natriumsølvtiosulfat som plantevernmiddel ble det gitt forutsetning om at stoffet kun skal brukes innendørs til ikke-spiselige vekster slik at det derfor ikke vil forventes rester i næringsmidler eller fôr. I tillegg er det ikke mulig å skille rester av sølv fra bruk av natriumsølvtiosulfat fra rester av sølv fra miljøet som forekommer i høyere nivåer. Stoffet degraderes raskt i miljøet til stoffer som også er naturlig forekommende. Fordi Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) ikke har identifisert noen helsefare for forbruker, oppføres natriumsølvtiosulfat på vedlegg IV til forordning 396/2005.
For azoksystrobin fastsettes det høyere grenseverdier for melon (6 mg/kg) og vannmelon (6 mg/kg) på bakgrunn av en søknad om importtoleranse-grenseverdier i forbindelse med godkjent bruk i Brasil.
For hexytiazoks fastsettes det grenseverdier over kvantifiseringsgrensen LOQ for bjørnebær (3 mg/kg) og bringebær (3 mg/kg) på bakgrunn av en importtoleranse-MRL-søknad i forbindelse med godkjent bruk i USA.
For propamokarb ble det søkt om endring av grenseverdiene for små reddikblader og reddiker. Ved forordning (EU) 2024/3196 ble produktklassifiseringen endret ved at små reddikblader ble oppført i del B av vedlegg I til forordning 396/2005 under samme produktkode som ruccola, som betyr at grenseverdier for ruccola også gjelder for små reddikblader. MRL for ruccola var lavere enn den foreslåtte grenseverdien for små reddikblader. Basert på EFSAs vurdering om at grenseverdien også er trygg med hensyn til inntaksdata for ruccola, fastsettes grenseverdien for ruccola – som også gjelder for små reddikblader – i tråd med EFSAs anbefaling. For reddiker fastsettes en MRL på 8 mg/kg og for ruccola fastsettes en MRL på 600 mg/kg på bakgrunn av restforsøk for små reddikblader fordi grenseverdien for ruccola også gjelder for små reddikblader.
For pikloram var det søkt om noen endringer i grenseverdier for animalske produkter, men grunnet manglende støtte fra EFSA etter deres vurderinger ble ikke de animalske grenseverdiene endret. På bakgrunn av EFSAs anbefaling endres restdefinisjon for planteprodukter og honning fra «pikloram» til «pikloram (fri og konjugert uttrykt som pikloram)» på bakgrunn av resultater fra metabolismeforsøk og at det er tilgjengelige analysemetoder.
For isoksaben ble det søkt om endring av grenseverdiene for tørkede bønner og tørkede erter ved ekstrapolering fra restforsøk for bønner uten belg. Fordi det kan ekstrapoleres mellom restforsøk for bønner (uten belg) til tørkede bønner og tørkede erter, var det ikke behov for en ny EFSA vurdering for å endre disse grenseverdiene. MRL for isoksaben i tørkede bønner og tørkede erter fastsettes ved same nivå som MRL for bønner (uten belg).
EFSA har tidligere vurdert restforsøk for en grenseverdi for teflutrin i gulrot, og denne vurderingen har blitt revurdert under artikkel 12-prosedyren (revurdering av eksisterende grenseverdier). For teflutrin endres grenseverdier for pepperrot, jordskokk, pastinakk, havrerot og rotpersille ved at det etter søknad fastsettes grenseverdier på bakgrunn av ekstrapolering fra den eksisterende grenseverdien for gulrot. En slik ekstrapolering er beskrevet i dokumentet «Technical Guidelines on the MRL setting procedure». Disse grenseverdi fastsettes på same nivå som for eksisterende grenseverdi for gulrot som tilhører samme produktgruppe i klassifiseringen i vedlegg I til forordning (EF) 396/2005.
For amidosulfuron har det nå blitt levert ny dokumentasjon (confirmatory data) som manglet ved en tidligere artikkel 12 revurdering av grenseverdiene for stoffet. Søker har nå levert mer dokumentasjon om analysemetoder for tørre produkter og fotnoter om manglende dokumentasjon slettes samtidig som grenseverdiene for korn (havre, hvete, rug og bygg) igjen får status som «permanente grenseverdier» og derfor flyttes fra vedlegg III til vedlegg II.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRL-er for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Basert på EFSAs vurderinger og vurdering av relevante krav listet i artikkel 14(2) i forordning (EF) nr. 396/2005 har Kommisjonen konkludert med at endringene i grenseverdier som skjer ved denne forordningen er akseptable. The European Food Safety Authority (EFSA) har vurdert at de nye grenseverdiene er trygge for europeiske forbrukere og at krav til dokumentasjon var oppfylt.De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRL-ene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper, og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRL-ene som er fastsatt i denne forordningen.
Fordi det ikke fastsettes noen lavere grenseverdier i forbindelse med implementering av denne forordningen, vil disse endringene ikke ha noen konsekvenser for eksisterende godkjenninger i Norge og EU.
De nye grenseverdiene gjelder allerede i EU (fra 20 dager etter kunngjøring av forordningen), og ved fastsettelse av denne forordningen i norsk regelverk vil de nye grenseverdiene gjelde umiddelbart.
Fastsettelse av enkelte grenseverdier basert på godkjent bruk i tredjeland vil kunne bidra til mindre utfordringer med overskridelser i forbindelse med import fra visse opprinnelsesland for de aktuelle produktene det fastsettes MRL (importtoleranse-MRL) for.
Status
Rettsakten er fastsatt i EU og er under vurdering i EØS-landene.