Kommisjonsforordning (EU) 2023/1029 av 25. mai 2023 om endring av vedlegg III og V i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til øvre grenseverdier for rester av fosmet i eller på visse produkter
Øvre grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser for fosmet
Norsk forskrift kunngjort 2.11.2023
Tidligere
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 19.9.2023
- EØS-komitebeslutning 27.10.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.9.2023)
Sammendrag av innhold
Forordningen gjelder endringer i grenseverdiene (MRL) på bakgrunn av en revurdering av eksisterende grenseverdier (artikkel 12, forordning 396/2005) og ny toksikologisk risikovurdering i forbindelse med en søknad om regodkjenning som aktivt stoff (plantevernmiddel). Det ble i 2022 besluttet at fosmet ikke kunne regodkjennes som plantevernmiddel i EU/EØS og at all bruk av stoffet i EU/EØS måtte opphøre senest innen 1. november 2022. I forbindelse med vurderingen av søknaden om regodkjenning identifiserte EFSA høy akutt og kronisk risiko for forbrukere, og EFSA konkluderte også med at det ikke kunne utføres en fullstendig risikovurdering fordi det manglet noe dokumentasjon om toksisitet ved nevroutvikling (developmental neurotoxicity) og toksikologisk dokumentasjon for metabolitter. Det ble også vurdert at stoffet har høy akutt giftighet for honningbier.
EFSA publiserte også en konklusjon som forklarer at risikovurderingen knyttet til inntak av fosmet ikke kunne ferdigstilles fordi dokumentasjon inkludert toksikologisk profil og gentoksisitet for metabolitten fosmet-oxon var ufullstendig, og EFSA kunne derfor ikke utelukke skadelige effekter for human helse ved de eksisterende grenseverdiene som endres i denne forordningen. Restdefinisjonen til det aktive stoffet endres fra “fosmet-oxon uttrykt som fosmet” til “fosmet”.
EFSA vurderte i forbindelse med revurdering av eksisterende MRL-er for fosmet (art.12) at det er helserisiko for forbruker knyttet til samtlige eksisterende grenseverdier som er fastsatt over kvantifiseringsgrensen, LOQ. Det er fastsatt grenseverdier i EU/EØS på bakgrunn av tidligere og godkjent bruk i EU/EØS og CODEX-grenseverdier for grapefrukt, appelsiner, sitroner, lime, mandariner/klementiner, kokosnøtter, epler, pærer, kvede, mispel, japansk mispel, aprikos, fersken/nektarin, spisedruer, vindruer, blåbær, tranebær, kumkvat og poteter som er fastsatt basert på bruk. Ingen av de eksisterende grenseverdiene for fosmet inkludert CODEX-grenseverdiene ble vurdert som trygge, og disse vil derfor fastsettes så lavt som mulig ved kvantifiseringsgrensen (LOQ). EU har informert CODEX-gruppen for plantevernmiddelrester (CCPR) om helsemessig bekymring for CODEX-grenseverdiene som er vurdert å ikke være trygge for forbruker.
Alle eksisterende grenseverdier for fosmet som er fastsatt i EU/EØS over stoffets analytiske kvantifiseringsgrense (LOQ) på bakgrunn av godkjent bruk i EU eller CODEX oppheves, og disse fastsettes så lavt som mulig ved den analytiske kvantifiseringsgrensen (LOQ). Grenseverdiene for stoffet flyttes samtidig til vedlegg V som brukes når alle grenseverdiene for et stoff er fastsatt ved kvantifiseringsgrensen (LOQ).
I plantevernmiddelrestforordningen er det en standard grenseverdi på 0,01 mg/kg som gjelder for plantevernmiddelrester der ingen annen grenseverdi (MRL) er fastsatt for å sikre forbrukerne (føre var). For fosmet ble det for flere produkter vurdert at en grenseverdi (MRL) på 0,01 mg/kg ikke gir et tilstrekkelig beskyttelsesnivå for europeiske (EU/EØS) forbrukere. For appelsiner, poteter, epler, pærer, ananas, meloner, vannmeloner, sukkerbeterøtter og melk (kumelk) ble det derfor fastsatt en lavere grenseverdi (MRL ved LOQ) på 0,005 mg/kg, som vurderes å være trygg for forbrukerne.
Forordningen fastsetter lavere grenseverdier, og det er derfor gitt noe tid (utsatt ikrafttredelse) fra forskriften trer i kraft til grenseverdiene endres i EU for å gi virksomheter og tredjeland mulighet til å tilpasse seg endringene. Det gis vanligvis 6 måneder “utsatt ikrafttredelse” som kommer i tillegg til at forordninger først trer i kraft 20 dager etter publisering på EUs Official journal for forordninger der noen grenseverdier fastsettes lavere, men fordi det er helsemessig bekymring knyttet til grenseverdier som endres, ble utsatt ikrafttredelse her fastsatt til kun 3 måneder for å kunne endre grenseverdiene raskere for å beskytte forbrukerne. De nye grenseverdiene gjelder fra 15. september 2023 i EU.
I Norge vil de nye grenseverdiene tidligst gjelde fra 15. september 2023, samme dato som i EU, eller fra datoen denne forordningen fastsettes i Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRL-er for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivået hvor det påvises en langtidsvirkning eller det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjonen av plantevernmiddel og produkt:
https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN
EFSA har vurdert at de nye grenseverdiene ikke medfører noen helserisiko for forbruker og at andre krav til dokumentasjon er oppfylt for å kunne fastsette disse grenseverdiene. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues (SCPAFF-PR).
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRL-ene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper, og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA-vurderingene støtter de nye MRL-ene som er fastsatt i denne forordningen.
Plantevernmiddelrestforordningen gir ikke mulighet for å gi overgangsordninger for produkter som allerede er på markedet i tilfeller der tidligere grenseverdier er vurdert å kunne medføre helserisiko for forbruker, og det var for fosmet ønske om å endre grenseverdiene så raskt som mulig for å beskytte europeiske (EU/EØS) forbrukere. Det finnes internasjonale CODEX-grenseverdier for fosmet, og det kan forventes å være en risiko for rester av fosmet over MRL i produkter importert fra land utenfor EU/EØS, spesielt kort tid etter at endringene trer i kraft. Endringene i MRL vil ikke ha noen direkte konsekvenser for norsk landbruk fordi fosmet ikke har vært godkjent brukt som plantevernmiddel i Norge.
Status
Rettsakten er fastsatt i EU og under vurdering i EØS-l ndene. De nye grenseverdiene gjelder i EU fra 15. september 2023 og i Norge tidligst fra samme dato som i EU.