BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.1.2024)

Sammendrag av innhold

Saken gjelder regulering av produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale. Forordningen er en ny grunnrettsakt som erstatter ti direktiv hvorav seks av dem er innlemmet i EØS-avtalen og fire ikke er det. De seks direktivene som i dag er en del av EØS-avtalen, og som erstattes av denne forordningen, er:

• 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster
• 66/402/EØF om handel med såkorn
• 2002/53/EU om godkjenning av plantesorter
• 2002/54/EU om handel med frø av bete
• 2002/55/EU om handel med grønnsaksfrø
• 2002/57/EU om handel med frø av olje- og fibervekster

De fire rettsaktene som erstattes av forordningen, og som ikke er en del av EØS-avtalen i dag, er:

• 68/193/EØF om handel med vegetativt planteformeringsmateriale av vin
• 2002/56/EU om handel med settepoteter
• 2008/72/EU om handel med vegetativt planteformeringsmateriale og planter av grønnsaker 
• 2008/90/EU om handel med vegetativt planteformeringsmateriale og fruktplanter

Forordningen regulerer ikke:

1. Formeringsmateriale av prydplanter (dagens direktiv som ikke er en del av EØS-avtalen, videreføres i EU)
2. Eksport til tredjeland (ikke en del av EØS-avtalen)
3. Omsetning mellom sluttbrukere dvs. mellom personer som erverver, overdrar eller bruker planteformeringsmateriale til formål utenom vedkommendes næringsvirksomhet
4. Planteformeringsmateriale som bare brukes til offisiell testing, foredling, kontroll, utstillinger og vitenskapelige formål
5. Skoglig formeringsmateriale

Samtidig som at EU-kommisjonen la fram forordningsutkastet om planteformeringsmateriale, la de fram utkast til forordninger om:

• skoglig formeringsmateriale.
• nye genomiske teknikker (NGT) for planter. Denne forordningen regulerer vilkår for godkjenning av planter foredlet fram ved bruk av nye genomiske teknikker, noe som må skje forut for godkjenning av nye plantesorter etter forordningen om planteformeringsmateriale.

Bakgrunn
EU anser iverksettelse av den nye forordningen som avgjørende for å oppnå bærekraftige matsystemer. Med nytt regelverk tilpasses bestemmelsene til utviklingen innen planteforedling som nye genomiske teknikker, utviklingen innen jord- og hagebruk, internasjonale standarder, miljø, klimautfordringer, biologisk mangfold og forbrukernes forventninger til bærekraft og kvalitet.

Formål
Målet med forordningen er å:

• Sikre planteformeringsmateriale med god kvalitet, mangfold og tilgjengelighet for profesjonelle og ikke-profesjonelle
• Sikre like konkurransevilkår
• Støtte innovasjon og konkurranseevne innen sektoren
• Bidra til bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser og biologisk mangfold i landbruket
• Bidra til bærekraftig landbruk, tilpasset dagens og framtidige klimatiske forhold
• Bidra til matsikkerhet

Virkeområde
Aktiviteter som reguleres, er prøving og godkjenning av nye plantesorter og produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale. Ved oppformering av planteformeringsmateriale stilles det krav til bruk av godkjent plantesort, kvalitet på utsæd og til hvordan oppformeringen (avl/dyrking) skal skje. Videre er det krav til høstet avling, sertifisering, pakking, merking og import. Kravene til produksjon gjelder bare produksjon som gjøres med sikte på markedsføring, ikke dyrking av f.eks. såkorn til eget bruk. 

Reguleringen innbefatter krav om fravær av planteskadegjørere som reduserer varens kvalitet, mens kravene om fravær av spesifiserte planteskadegjørere, såkalte regulerte ikke-karanteneskadegjørere (RNQP), er tatt ut av regelverket om planteformeringsmateriale og utgår fra grunnlaget for sertifiseringen. Tidligere bestemmelser og krav videreføres, men blir utelukkende regulert av plantehelseforordningen med tilhørende regelverk.

Forordningen regulerer også bruken eller selve dyrkingen av sorter som kan gi uønskede agronomiske effekter og hindre bærekraftig produksjon. Dette er herbicidtolerante sorter, som kan medføre utvikling av resistens hos ugras, men vil også kunne bli aktuelt for sorter med andre uønskede egenskaper. For denne type sorter skal det fastsettes dyrkingskrav i forbindelse med godkjenning av sorten. Dyrkingskravene skal stå oppført i nasjonal liste og EUs felles liste over godkjente plantesorter, og på merkingen av såvarepakningene i alle ledd fram til mat- og fôrproduksjon.

Planteformeringsmateriale er frø, plantedeler og planter som produseres for å produsere nye planter. Forordningen viser her til definisjonen i plantehelseforordningen. Forordningen regulerer imidlertid bare formeringsmateriale av plantearter som oppfyller to av følgende tre kriterier:

• de representerer et betydelig areal og en verdi
• de er avgjørende for matsikkerhet og fôrproduksjon
• det er handel med slikt materiale over landegrensene.

Vedlegg 1 lister opp hvilke plantearter dette er. I vedlegg 1 er disse inndelt i arter til produksjon av jordbruksvekster, grønnsaker, frukt, vin og poteter.

Forordningen gjelder uavhengig av plantehelseforordningen (EU) 2016/2031, men alle partier skal oppfylle forordningens art. 36, 37, 40, 41, 42, 49, 53 og 54 om henholdsvis RNQP, importforbud fra tredjeland, ekvivalensbestemmelser, midlertidige tiltak mot nye skadegjørere, forbud mot introduksjon til beskytta soner og krav i beskytta soner. Dette er bestemmelser som ikke er EØS-relevante siden de enten gjelder plantehelse, omhandler handel med tredjeland eller handel innad i EU.

Kravene til produksjon av kategoriene prebasis (P), basis (B) og sertifisert (C) og vilkårene for omsetning, skal være i tråd med internasjonale standarder. Norge har også gjennom medlemskap i disse organisasjonen, et selvstendig ansvar for å følge standardene. EU-kommisjonen gis myndighet til i framtiden å fastsette delegerte rettsakter for å ivareta samsvar med standardene, nærmere bestemt «Rules and Regulations of the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) Schemes for the Varietal Certification or the Control of Seed Moving in International Trade (22) (‘OECD Seed Schemes’)”, settepotetstandardene til “United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)”, og «International Seed Testing Association (ISTA)» sine bestemmelser om prøvetaking og analyser av frø og såkorn.

Krav til virksomheter og krav til registrering
Virksomhetene skal være lokalisert i EU (EØS). Virksomhetene som produserer planteformeringsmateriale, har registreringsplikt. Forordningen viser til samme registreringsordning som den i henhold til plantehelseforordningen (EU) 2016/2031, noe som er nytt i forhold til tidligere.

Andre krav til virksomhetene er i stor grad en videreføring fra tidligere;

• være tilgjengelig for kompetent myndighet
• ha oversikt over kritiske punkter (risiko) i produksjonen eller omsetningen
• oppbevare en oversikt over hvilke kritiske punkter det er og kunne vise myndighetene
• ha tilgjengelig informasjon om alle lokaliteter der produksjonen foregår
• gjøre tiltak for å vedlikeholde kravet om formeringsmaterialets identitet
• holde identifiserbare partier separat fra hverandre
• ha kontrakter med tredjeparter tilgjengelige for myndighetene
• gi myndighetene tilgang til alle lokaliteter.

Som tidligere skal virksomhetene hvert år før produksjonsstart, sende oversikter over planlagt produksjon av kategoriene P, B og C. De skal også hvert år sende oversikter over produksjon som startet året før og skal fortsette inneværende år. Oversiktene skal inneholde opplysninger om art, sort og kategori (tilsiktet klasse) og eksakt geografiske plassering av hvor oppformeringen skal skje.

Virksomhetene har krav om sporbarhet i alle ledd dvs. de skal ha informasjon om hvem de har fått såvaren fra, hvem de selger såvaren til og så oppbevare denne informasjonen i tre år. Dette er delvis nytt i forhold til tidligere. Omsetning av såvarer til sluttbruker til ikke-kommersielle formål utenom næringsvirksomhet, er unntatt fra kravet.

Krav om godkjent sort og sertifisering
Forordningen viderefører kravet om at planteformeringsmateriale skal være av en godkjent sort, unntatt for:

• Rotstokker
• Heterogent materiale
• Planteformeringsmateriale til private utenom næringsvirksomhet
• Planteformeringsmateriale til bevaring av genressurser
• Såvarer som utveksles mellom bønder
• Foredlermateriale
• Planteformeringsmateriale som det er gitt tillatelse til å omsette når søknad om godkjenning av en sort er under saksbehandling
• Planteformeringsmateriale som det er gitt tillatelse til å omsette for å imøtekomme spesielle vanskeligheter

Forordningen viderefører også krav om at planteformeringsmateriale skal være av en kategori (prebasis (P), basis (B), sertifisert (C) eller kategori standard. For enkelte arter, er det bare tillatt å omsette planteformeringsmateriale av kategori P, B eller C, det vil si partiene skal være sertifisert av kompetent myndighet eller sertifisert under såkalt offentlig tilsyn. Vedlegg IV gir en oversikt over disse artene. Dette er i stor grad en videreføring av dagens regler.

Følgende er unntatt fra kravet om at planteformeringsmateriale skal være av en kategori:

• Heterogent materiale
• Planteformeringsmateriale til ikke-kommersielle formål utenom næringsvirksomhet
• Planteformeringsmateriale som omsettes i nettverk for bevaring av genressurser
• Såvarer som utveksles mellom bønder
• Foredlermateriale

Strengere nasjonale krav
Det enkelte land kan anmode EU-kommisjonen om tillatelse til å stille strengere nasjonale krav til produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale i eget land. Kravene skal være relatert til spesifikke produksjonsbetingelser og agroklimatiske behov i landet, og de skal sikre en forbedring av identiteten og kvaliteten på det aktuelle materialet. 

Krav til partier
Planteformeringsmateriale skal omsettes i homogene, identifiserbare, atskilte partier. Autoriserte personer kan blande partier av samme sort høstet samme år, eventuelt av ulike kategorier, og nytt parti vil være av den laveste kategorien som inngikk i blandepartiet. Partier kan deles i flere nye partier. Virksomheten skal ha oversikt over partienes opprinnelse.

Krav om kontrollfelt
Forordningen uttrykker klarere enn i gjeldende direktiv, at myndighetene skal ta ut prøver av såvarepartier og i vekstsesongen gjennomføre tester i felt (kontrollfelt) der utsædspartiet av en sort sås sammen med det offisielle referansematerialet av sorten. Testingen i felt gjøres for å sjekke:

• om kravene til neste kategori eller generasjon er oppfylt
• om plantene er av rett sort, har rett kvalitet og andre krav som skal være oppfylt før sertifisering

Også for standardfrø skal kompetent myndighet hvert år ta ut en viss andel prøver til kontrolldyrking for å sjekke sortsidentitet og -renhet.

Krav til merking og forsegling
Alle såvarepakninger av kategoriene prebasis, basis og sertifisert skal ha forsegling og merking gjort på en måte som gjør at åpning av pakningen vil synes. Forseglingen skal gjøres av myndighet eller autorisert virksomhet under offentlig tilsyn. Merkingen eller merkelappene skal lages av kompetent myndighet og ha et løpenummer bestemt av myndigheten. Merkelappene kan skrives ut av enten kompetent myndighet eller autorisert virksomhet og skal festes på utsiden av pakningene.

For kategorien standard, er det krav om leverandøretikett. Merkingen skal på basis av virksomhetenes egne kontroller, prøvetaking og analyser, garantere at kravene til kategori standard er overholdt.

Når partier deles, må det utstedes nye offisielle merkelapper eller leverandøretiketter. Også hvis partier slås sammen, må det utstedes nye lapper eller etiketter.

Autorisering av virksomheter til å sertifisere eller virksomheter/personer til visse kontroller
Det er nytt at myndighetene kan autorisere virksomheter til selv å ta ansvar for alle deloppgaver og -kontroller forut for selve sertifiseringen. Ordningen forutsetter en rekke forhold knyttet til kunnskap, kompetanse, internkontroll, sporbarhet mv. En autorisasjon kan trekkes tilbake hvis vilkårene ikke blir oppfylt. Autorisering av virksomheter til å utføre alle eller bare deler av kontrollene forut for sertifiseringen, forutsetter tilsyn fra kompetent myndighet;

• årlig revisjon av virksomheten som er et nytt krav i forhold til tidligere
• krav om at kompetent myndighet utfører tilsyn, prøvetaking og testing av en viss andel av produksjonsarealene og partiene for å sjekke overensstemmelse med kravene
• EU-kommisjonene gis myndighet til å fastsette gjennomføringsrettsakter om bl.a. minimumsandel som kompetent myndighet skal kontrollere.

Selve sertifiseringen eller kontrollen med at kravene er overholdt, skal gjøres av offentlig myndighet gjennom utstedelse av offisiell merking.

Planteforedlere eller søkere om godkjenning av en ny plantesort, kan autoriseres til å utføre hele eller deler av verdiprøvingen (VCU). Ordningen forutsetter tett oppfølging fra kompetent myndighet.

Unntak fra vilkårene for omsetning ved forsyningsvansker og i hastesaker
Nasjonal myndighet kan i større grad enn i dag, gjøre midlertidige unntak fra produksjons- og kvalitetskravene når det er nødvendig utfra bl.a. de klimatiske forholdene i enkelte år.

Heterogent formeringsmateriale
Heterogent materiale er definert til å være en gruppe planter innen et botanisk takson, av laveste kjente kategori eller rangering. Materialet kjennetegnes ved å ha felles fenotypiske karaktertrekk, med et høyt nivå av genetisk og fenotypisk diversitet mellom de individuelle reproduserbare plantene (er ikke en sort eller en blanding av sorter).

Den nye forordningen tar inn bestemmelser om produksjon og omsetning av heterogent materiale, og endrer også forordning (EU) 2018/848 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter (økologiforordningen). Det vil bli tillatt å produsere og omsette heterogent materiale uavhengig av om materialet er økologisk produsert eller ikke. Hittil har dette bare vært tillatt for økologisk produsert heterogent materiale.

Utveksling av såvarer mellom bønder («exchange in-kind»)
Nytt er at forordningen med formål å bidra til mangfold i jordbruket, legger til rette for utveksling eller bytting av såvarer bønder imellom. Det er ikke tillatt med noen form for markedsføring eller kommersielle mellomledd. Det stilles krav om at såvaren:

• er produsert i bondens egne lokaler
• er fra bondens egen avling
• ikke er en del av en kontrakt mellom en bonde og en profesjonell såvareforretning
• skal være praktisk talt frie for kvalitetsskadegjørere eller skader som reduserer kvaliteten
• skal ha tilfredsstillende spireevne

For å hindre at ordningen blir misbrukt, skal kompetent myndighet begrense omsetningen til små kvantum pr art og pr bonde. Mengden skal notifiseres EU og de andre medlemslandene årlig.

Omsetning av planteformeringsmateriale til enhver person som anskaffer og bruker planteformeringsmateriale til formål utenfor vedkommendes næringsvirksomhet
Forordningen innfører nye regler og omtaler klarere enn tidligere hva som kreves ved omsetning av såvarer til enhver bruk utenom næringsvirksomhet. Det blir ikke krav om godkjent sort, sertifisering, kategori såvare eller pakninger, men til:

• at virksomheten har en beskrivelse av sorten offentlig tilgjengelig og for myndighet. Beskrivelsen skal være basert på privat dokumentasjon.
• parti
• merking med «Seeds for final users – not officially certified»
• at frøene skal være frie for kvalitetsskadegjørere
• at frøene har tilfredsstillende spirekraft og spireevne

Virksomhetene får plikt til årlig å rapportere om aktiviteten til myndigheten.

Godkjenning av plantesorter
Ved godkjenning av plantesorter vil det fortsatt være krav om nyhetsprøving eller DUS-test for å se om sorten er skillbar fra tidligere godkjente sorter, ensartet og stabil over tid. DUS-testen skal utføres av offentlig instans, men fasiliteter hos foredler kan benyttes.

Verdiprøvingen for å sjekke sortens egnethet i ulike land og for ulike formål, utvides til også å skulle gjelde for grønnsaksvekster og frukt. Sorten skal representere en klar framgang i forhold til andre sorter, men til forskjell fra tidligere, stilles det også krav om at sorten skal være bærekraftig. Følgende kriterier av betydning for bærekraft er nevnt:

• Avling, inkludert avlingsstabilitet og liten bruk av innsatsvarer
• Toleranse eller resistens mot biotisk stress, inkludert sykdomsresistens
• Mer effektiv bruk av naturressurser som vann og næring
• Behovet for gjødsel og plantevernmidler
• Egenskaper av betydning for lagring, prosessering og distribusjon
• Kvalitet eller næringsinnhold

Relatert til kravet om bærekraftige sorter, skal det for herbicidtolerante sorter eller sorter med andre uønskede egenskaper, fastsettes dyrkingskrav i forbindelse med godkjenning av sorten. Dyrkingskravene vil stå oppført i nasjonal liste og EUs felles liste over godkjente plantesorter, og på merkingen av såvarepakningene.

Forordningen tar høyde for at det vil bli tatt i bruk nye plantesorter foredlet fram med nye genomiske teknikker (NGT). Etter at såkalte 1 NGT- og 2 NGT-linjer eller -sorter er henholdsvis notifisert eller godkjent etter forordningen om nye genomiske teknikker (NGT), må de søkes godkjent etter forordningen om planteformeringsmateriale for å kunne omsette formeringsmateriale av sorten. Ved søknad om sortsgodkjenning skal søker for 1 NGT-sorter og 2 NGT-sorter, opplyse om at disse er henholdsvis deklarert eller godkjent i henhold til NGT-forordningen. Videre gjennomfører forordningen merkekravene i NGT-forordningen når det gjelder opplysningene om at det for 1 NGT- eller 2 NGT-sorter, skal stå oppført informasjon om dette i sortslista og på merkingen av pakningene i alle ledd fram til mat- og fôrproduksjon. For 2 NGT-sorter er godkjenningens varighet koblet opp mot varigheten for godkjenningen etter NGT-forordningen.

Nytt er at verdiprøvingen vil kunne gjøres av planteforedler under offentlig tilsyn fra kompetent myndighet. Når det gjelder DUS-testen, skal denne i sin helhet fortsatt utføres av offentlig myndighet.

Bevaringsverdige sorter
Definisjonen av bevaringsverdig sort er ny og innbefatter både det som i dag er bevaringsverdig sort, tradisjonssort av grønnsaker og i tillegg nye lokaltilpassede sorter. Alle tidligere godkjente bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker, videreføres som bevaringsverdige sorter. Det er unntak fra både krav til DUS-test og verdiprøving for slike sorter, men det skal foreligge en beskrivelse av sorten og resultater fra forsøk e.l. Det er egne krav til produksjon av bevaringsverdige sorter.

Det skal ikke tas gebyr for behandling av søknader om godkjenning av bevaringsverdige sorter.

I fortalen viser forordningen til at reglene om bevaringsverdige plantesorter, skal bidra til formålet med den internasjonale plantetraktaten for mat og landbruk.

Økologiske plantesorter
Det blir egne regler for økologiske plantesorter, med et mindre strengt krav særlig til sortenes ensartethet.

Naturfrøblandinger
Naturfrøblandinger skal være naturlig knyttet til visse kildeområder. I direktivet som i dag regulerer naturfrøblandinger, blir det i definisjonen av kildeområde vist til habitatdirektivet. Denne henvisningen er i forordningsutkastets vedlegg V tatt bort. Ved utpeking av kildeområder, skal kompetent myndighet fortsatt innhente informasjon fra myndigheter og organisasjoner som er ansvarlige for plantegenetiske ressurser.

Virksomheter som skal produsere naturfrøblandinger, skal sende en søknad til myndigheten før produksjonen starter. Det kreves ikke lenger at myndighet uansett skal vekstkontrollere arealene en til flere ganger i løpet av vekstsesongen. Bestemmelsene i vedlegg V er ellers tilnærmet like de som i dag reguleres av direktiv 2010/60/EU.

Hjemler for fastsettelse av nye rettsakter
Mange av forordningens artikler hjemler at EU-kommisjonen kan fastsette gjennomføringsrettsakter i tråd med betingelsene i art. 75. Utkast til slike rettsakter med mer detaljerte bestemmelser og krav, skal legges fram for den faste komitéen.

Krav om rapportering
EU-kommisjonen lager maler for rapportering og krever at MS hvert femte år rapporterer om følgende:

1. mengde sertifisert og standard PRM fordelt på arter og spesifisert hvilke sorter som er spesielt egnet for økologisk produksjon
2. mengde omsatt heterogent materiale og arealer brukt til denne produksjon per år og art
3. antall virksomheter som omsetter til sluttbrukere dvs. personer som erverver eller bruker planteformeringsmateriale til formål utenom vedkommende sin næringsvirksomhet
4. antall genbanker, organisasjoner og nettverk med formål bevaring av PGR
5. mengde såvarer per art som utveksles i naturalia mellom bønder
6. mengde per art tillatt for testing og forsøk (jf. art. 31)
7. mengde per art med spireevne lavere enn 15 % under kravet, jf. art. 33(4)
8. mengde per art importert fra tredjeland, jf. art. 39
9. ilagte sanksjoner jf. art. 7
10. antall virksomheter

Endringer av andre rettsakter

• Forordningen endrer forordning nr. (EU) 2017/625 (kontrollforordningen) til også å omfatte planteformeringsmateriale. Det gjøres en tilføyelse om at ISTA-akkreditering av laboratorier som utfører analyser av frø og såvarer, kan benyttes.
• Forordningen endrer forordning nr. (EU) 2016/2031 (plantehelseforordningen).
• Forordningen endrer forordning nr. (EU) 2018/848 (økologiforordningen) når det gjelder bestemmelsene om heterogent planteformeringsmateriale.
• Forordningen opphever og erstatter direktivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 2002/53/EU, 2002/54/EU, 2002/55/EU, 2002/56/EU, 2002/57/EU, 2008/72/EU og 2008/90/EU.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Av gjeldende direktiv innlemmet i EØS-avtalen og som er foreslått opphevet og erstattet av den nye forordningen, er direktiv 2002/53/EU om godkjenning av plantesorter gjennomført i forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter. De fem andre direktivene er gjennomført i forskrift om såvarer.

Når rettsakten tas inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved fastsettelse av en ny forskrift som innbefatter tilnærmet samme virkeområde som gjeldende to forskrifter om henholdsvis såvarer og om prøving og godkjenning av plantesorter, og erstatte disse to.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten vil få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for myndigheter, næring og forbruker. De mest opplagte konsekvensene omtales i det følgende:

Utvikling av fagsystemer og datateknologiske løsninger
Med ny forskrift vil det bli behov for datateknologiske løsninger tilpasset de nye kravene til sortslisting, sertifisering og rapportering.

To modeller for sertifisering og merking
Slik sertifiseringen av såvarer foregår i Norge med bruk av autoriserte vekstkontrollører og prøvetakere, sorterer denne organiseringen under definisjonen «sertifisering under offentlig tilsyn». Dette til tross for at Mattilsynet utsteder den endelige sertifiseringen. En slik organisering forutsetter at Mattilsynet utfører en årlig revisjon av virksomheten for å sjekke ut visse, spesifiserte krav. Mattilsynets forpliktelse til en årlig revisjon, er nytt i forhold til tidlgiere. Videre vil det fortsatt være et krav at Mattilsynet skal utføre en viss andel etterkontroll av prøvetaking og vekstkontroll som utføres av autoriserte personer.

Det blir opp til virksomhetene om de vil benytte seg av sertifisering under offentlig tilsyn eller ikke. Dette vil kunne innebære at Mattilsynet må være rustet til to ulike opplegg for å sertifisere inkludert merking;

1. hvis en virksomhet ønsker det, må Mattilsynet utføre alle kontroller (vekstkontroll, prøvetaking mv) som ligger til grunn for en sertifisering, og i tillegg merke alle pakninger
2. når en virksomhet søker om godkjenning kan vi autorisere/godkjenne virksomheten til selv å gjøre enkelte eller alle kontrollene selv med unntak av utstedelse av merkingen. Virksomheten vil kunne autoriseres til å gjennomføre selve merkingen etter at myndigheten har utstedt den.

Å ha et apparat som til enhver tid skal ta høyde for begge modellene, vil kreve store kostnader i form av personell osv. til å gjennomføre alle kontrollene inkludert vekstkontrollen som i dag gjøres av autorisert personell.

Gjennomføring av bestemmelsene om merking og løpenummer i henhold til forordningens krav, vil uavhengig av modell, medføre økte administrative oppgaver og kostnader. Dette blant annet fordi Mattilsynet i enda større grad enn i dag, vil ha behov for oversikt over virksomhetenes såvarepartier og hvordan partiet fordeles i pakninger.

Oversikter og rapportering av mengde såvarer utvekslet mellom bønder
Bestemmelsen som tillater utveksling av såvarer i naturalia mellom bønder, forutsetter at myndigheten skal begrense antall kg pr art og år som en bonde kan utveksle med en annen bonde. Myndigheten skal årlig rapportere til EU-kommisjonen og de andre landene om mengdene pr art som det er gitt tillatelse til. Disse bestemmelsene vil få både administrative og økonomiske konsekvenser.

Nye krav til verdiprøving av grønnsakssorter
I forbindelse med sortsgodkjenning innfører forordningen verdiprøving av også grønnsaker (og frukt og bær) for i større grad å påvirke til en bærekraftig produksjon. Dette er nytt og vil innebære kostnader for både virksomhet og myndigheter. Det har vært svært liten foredling på grønnsaker i Norge de senere årene, og Mattilsynet mottar få slike søknader. Forutsatt at norsk planteforedling fortsatt retter innsatsen mot andre arter enn de som nyttes som grønnsak, vil konsekvensen av det nye kravet likevel bli liten for norske aktører.

Omsetning til sluttbruker til ikke-kommersielle formål utenom næringsvirksomhet
Norge har tidligere (fom. 2020) gått langt i å tolke frø til hobbyformål ut av EU-direktivenes virkeområde. Forordningen er derfor bli en innstramming i forhold gjeldende norske regler og vil kunne medføre økte kostnader for virksomhetene. Virksomhetene får økte forpliktelser og krav å forholde seg til. Det blir bare tillatt å omsette slikt frø i porsjonspakninger, virksomhetene må ha en beskrivelse av de sortene de selger, frøene skal ha tilfredsstillende spireevne og være praktisk talt frie for planteskadegjørere og det blir krav til merking, forsegling mv.

For Mattilsynet blir det en ny oppgave i det å innhente omsetningsstatistikk mv. som medfører økte administrative konsekvenser.

Krav til rapportering til EU og andre land
Forordningen krever at kompetent myndighet rapporterer ulike opplysninger knyttet til blant annet mengde omsatt vare av ulike former for planteformeringsmateriale. Det vil kunne bli behov for å utvikle rapporteringssystemer som gjør det mulig å oppfylle kravet på en enkel og effektiv måte.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

I det følgende omtales enkelte forhold der foreslåtte bestemmelser vil kunne medføre endringer for norsk næring eller forvaltning:

Offisiell sertifisering eller autorisering av virksomheter til å sertifisere under offentlig tilsyn
Offisiell sertifisering er definert og ordlyden brukes bare når offentlig myndighet har gjort alle kontroller som skal ligge til grunn for sertifiseringen. Sertifisering under offentlig tilsyn er definert og innebærer at en, flere eller alle delene av kontrollene som ligger til grunn for sertifiseringen, utføres av autoriserte personer eller virksomheter. I henhold til disse definisjonene, faller dagens organisering i Norge inn under sertifisering under offentlig tilsyn. Dette fordi vekstkontrollen og prøvetakingen av såvarepartiene utføres av personer som etter opplæring og eksamen, er autorisert av Mattilsynet til å utføre disse oppgavene. I begge modellene er det myndighetens ansvar å sjekke overholdelse av kravene og å sertifisere/utstede merkingen,

Når det gjelder merkingen av partiene, har Norge praktisert dette på en måte som har gitt virksomhetene et stort ansvar. Det vil bli behov for å endre rutinene rundt merkingen av såvarer, kategoriene P, B og C og Mattilsynet vil måtte gjøre en større del i nært samarbeid med virksomhetene.  

I henhold til forordningen ser det ut til at virksomhetene selv kan velge om deres produksjon skal være gjenstand for offisiell sertifisering eller sertifisering under offentlig tilsyn. Dette innebærer i så fall at kompetent myndighet eller Mattilsynet, må være rustet for begge modeller, dersom det er virksomheter som ikke vil gjøre noen av kontrollene selv. Det synes dyrt og uhensiktsmessig å måtte legge til rette for begge modeller.

Det er lite sannsynlig at alle deloperasjoner vil bli gjort av virksomhetene under offentlig tilsyn. Forpliktelsen til å kontrolldyrke utsædspartier sammen med referansemateriale av sorten, er sannsynligvis såpass vanskelig gjennomførbart i praksis og for kostnadskrevende til at virksomhetene selv vil være interessert i denne oppgaven.

Nasjonal myndighet til å gjøre unntak
Det er en fordel at nasjonal myndighet i større grad enn i dag, kan gjøre midlertidige unntak fra produksjons- og kvalitetskravene når det er nødvendig utfra bl.a. utfordrende værforhold enkelte år. Slike saker er ofte tidskritiske av hensyn til forsyningssituasjonen av såvarer. Endringen vil medføre mindre tidsbruk og ressurser på avklaringer som ellers må gjøres med EU-kommisjonen/ESA og de andre landene.

Verdiprøving
I forbindelse med sortsgodkjenning, innfører forordningen krav til verdiprøving av nye sorter innen alle vekstgruppene, ikke bare til jordbruksvekstene som i dag. Sorten skal representere en klar framgang i forhold til andre sorter, men til forskjell fra tidligere, stilles det også krav om at sorten skal være bærekraftig.

Mange av bærekraftkriteriene har også tidligere vært inne i den norske vurderingen av nye plantesorter, men da som resultat av en nasjonal prioritering og vektlegging av kriterier. Konsekvensen av de nye kravene vil derfor ikke bli så store for vurderingen av jordbruksvekstene, mens verdiprøving av grønnsakssortene vil være helt nytt.

Nytt er også at verdiprøvingen vil kunne gjøres av planteforedler eller søker under tilsyn fra (autorisert av) kompetent myndighet. Dette vil trolig gjøre at offentlig ressursbruk blir redusert og tidsløpet for behandling av en søknad om godkjenning, blir noe forkortet i forhold til om alt skal gjøres av myndigheten.

Bevaringsverdige sorter
Ny definisjon av bevaringsverdig sort vil innebære en forenkling av gjeldende bestemmelser i det at definisjonen favner om både dagens godkjente bevaringsverdige sorter og det som i dag er godkjent som tradisjonssorter av grønnsaker (også kalt amatørsorter). Med ikrafttredelse av forordningen, vil dagens godkjente bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker, bli bevaringsverdige sorter. 

Endringen i definisjon innebærer også en ny rettighet i det at også sorter som nylig er foredlet fram og tilpasset spesifikke lokale forhold, kan godkjennes som bevaringsverdige. Dette vil imøtekomme et behov fra de som driver økologisk produksjon og fra miljøer som er opptatt av mangfold.

Sorter spesielt egnet for økologisk produksjon
EU-kommisjonen delegeres myndighet til å fastsette en gjennomføringsrettsakt med spesielle krav til DUS-test for sorter spesielt tilpasset økologisk produksjon. Verdiprøvingen av slike sorter skal hvis mulig, gjennomføres under økologiske betingelser, alternativt under betingelser med liten bruk av innsatsvarer. Verdiprøvingen skal gi svar på om kriteriene av betydning for sortens bærekraft er oppfylt.

De nye bestemmelsene vil på sikt kunne gi økt tilgang til planteformeringsmateriale tilpasset økologisk produksjon.

Heterogent materiale
Endringen som gjør heterogent materiale tilgjengelig for bønder, uavhengig av om de driver økologisk eller ikke, vil kunne bidra til større mangfold i produksjonen.

Naturfrøblandinger
Bestemmelsene om naturfrøblandinger innebærer en forenkling i forhold til dagens krav. Aktuelle virksomheter kan etter søknad autoriseres til å produsere naturfrøblandinger før produksjonen av blandingene tar til, og kravet om at hver enkelt blanding skal godkjennes, faller bort. For direkte innsamlede naturfrøblandinger blir det ikke lenger et absolutt krav at myndigheten skal utføre visuelle inspeksjoner av innsamlingsstedet med passende mellomrom i vekstsesongen, for å sikre at blandingen oppfyller kravene til en naturfrøblanding. Dette blir opp til myndigheten å avgjøre.

Praktisk talt fri for planteskadegjørere som reduserer kvaliteten – vanskelig å forholde seg til
Definisjonen av «praktisk talt fri for planteskadegjørere», sier at varen skal være helt fri for eller kan ha en tilstedeværelse av kvalitetsskadegjørere som er så lav at den ikke reduserer varens kvalitet. Dette har vært et krav for noen vekstgrupper også tidligere, men utvides nå til å være et generelt krav som gjelder alt planteformeringsmateriale som ligger innenfor virkeområdet. Med en så klar definisjon som ligger i foroprdningsutkastet, kan det være utfordrende for både myndigheter og næringen å forholde seg til. Dette skyldes blant annet at skadegjørere ofte ikke er synlige på et tidlig stadium og det ikke er krav om f.eks. sykdomsanalyser.  

Bønders rettigheter
Gjeldende bestemmelse i norsk forskrift om såvarer som tillater ikke-kommersiell utveksling også mellom bønder, er relatert til bønders rettigheter. Dette er en nasjonal bestemmelse. Med ny forordning, vil denne bestemmelsen bortfalle og erstattes av en bestemmelse som under visse vilkår tillater utveksling av såvarer (exchange in-kind betweem farmers). Formålet med utvekslingen skal være å bidra til større diversitet i jordbruket. Varen skal være praktisk talt fri for kvalitetsskadegjørere, ha tilfredsstillende spireevne og ikke være av en sort som er rettsbeskyttet.

Myndigheten skal begrense mengden pr. art og år som en bonde kan utveksle med andre bønder. Det går ikke fram hvilke kriterier som skal ligge til grunn for myndighetenes begrensninger. Det er også uklart hvordan en slik ordning er tenkt gjennomført og administrert. Hvert land skal årlig sende en rapport til EU-kommisjonen og de andre landene, om mengde pr år og bonde som tillates utvekslet mellom bønder. Denne rapporteringen synes uhensiktsmessig og krevende.

Omsetning av såvarer til og mellom genbanker o.l. med formål å bevare plantegenetiske ressurser, er unntatt fra de fleste av gjeldende krav i forskrift om såvarer. Det er forutsatt at genbanker, organisasjoner og nettverk har et register med beskrivelser av deres planteformeringsmateriale. VIdere skal prøver av materialet som blir bevart av genbanker, organisasjoner og nettverk være tilgjengelig for myndighet etter behov. Ved omsetning skal planteformeringsmateriale være praktisk talt fritt for kvalitetsskadegjørere og i tillegg ha tilfredsstillende spireevne. Genbanker, organisasjoner og nettverk skal raportere til kompetent myndighet om bruk av ordningen.

Det er bare tillatt å omsette planteformeringsmateriale fra genbanker, organisasjoner og nettverk til sluttbrukere som skal bruke såvaren til ikke-kommersielle formål. Slik bestemmelsen er utformet, kan det synes som at materiale fra genbanker ikke blir tilgjengelig for bønder som ønsker å oppformere dette til egen produksjon. Dette blir i så fall en innstramming i forhold til gjeldende norske bestemmelser.

Omsetning til sluttbruker til ikke-kommersielle formål utenom næringsvirksomhet
Norge har tidligere (fom. 2020) gått langt i å tolke frø til hobbyformål ut av EU-direktivenes virkeområde. Forordningen vil derfor bli en innstramming i forhold gjeldende regler. Frø til hobbybruk skal i henhold til forordningen bare omsettes i porsjonspakninger, virksomhetene må ha en beskrivelse av de sortene de markedsfører, frøene skal ha tilfredsstillende spireevne og være praktisk talt frie for planteskadegjørere. Det blir krav til merking, forsegling mv. For Mattilsynet blir det en ny oppgave i det å innhente omsetningsstatistikk mv. 

Strengere nasjonale krav
Nasjonal myndighet til å fastsette strengere krav til egen produksjon som omsettes på eget territorium, er mer begrenset enn dagens praksis. I forskrift om såvarer har Norge videreført krav fra før EØS-avtalen trådte i kraft. Også senere har det blitt innført nasjonale krav, sist forbud mot forekomst av hønsehirsefrø i norskproduserte såvarer. Dette er blitt gjort uten først å ha anmodet ESA/EU eller vurdert om kravene er relatert til spesifikke produksjonsbetingelser og agroklimatiske behov i landet.

Kontrollforordningen
Kontrollforordningen inneholder bestemmelser om gebyrer som også vil bli gjeldende for sertifisering av såvarer.

Norge vil kunne ha deltakere på kurs avholdt med hjemmel i kontrollforordningen, innen spesielle temaer knyttet til forvaltning av regelverket. Dette er positivt, særlig fordi fagmiljøet i Norge er så vidt lite.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.