Referanseverdiforordningen 2016 for finansielle instrumenter og kontrakter
Rapport lagt fram av Kommisjonen 14.7.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.7.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen skal medvirke til å gjenopprette tilliten til finansielle referanseverdier (benchmarks). En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater. Bestemmelsene tar sikte på å supplere Kommisjonens forslag, som Parlamentet og Rådet sluttet seg til i juni 2013, om å sidestille manipulering av referanseverdier med ulovlig markedsmanipulering og innføre strenge administrative sanksjoner.
Forordningen berører alle referanseverdier som anvendes som referanse for finansielle instrumenter eller verdipapirfond. Dette omfattes av forordningen:
• forbedre styringen av referanseverdi-prosessen og kontrollen med denne. Administratorer av referanseverdier skal ha tillatelse eller være registrert og overvåkes løpende på nasjonalt og europeisk nivå.
• kvaliteten av den grunnlagsdataene og de metodene som administratorene av referanseverdiene bruker, skal forbedres. Det stilles krav om bruk av tilstrekkelige og presise data ved fastsettelsen av referanseverdier, slik at de avspeiler de faktiske markedsforholdene eller de økonomiske realitetene som referanseverdien skal måle.
• sikre at bidragsytere leverer passende data og er omfattet av tilstrekkelig kontroll. Administratoren skal utarbeide en atferdskodeks (code of conduct) med nøye beskrivelse av de forpliktelsene bidragsyterne har når de leverer grunnlagsdata til en referanseverdi. Kodeksen skal også omhandle håndtering av interessekonflikter.
• sikre tilstrekkelig beskyttelse av forbrukere og investorer som bruker referanseverdiene, blant annet ved at det stilles krav om at bankene skal vurdere referanserentens egnethet for forbrukere, for eksempel når det inngås avtaler om lån. Grunnlaget som benyttes til å beregne referanseverdien, og selve referanseverdien skal gjøres mer gjennomsiktig.
• sikre at referanseverdier overvåkes og at de er levedyktige. Kritiske referanseindekser skal overvåkes av kollegier av ESMA og tilsynsmyndigheter under ledelse av tilsynsmyndigheten til administratoren av referanseverdien. I tilfelle manglende enighet i kollegiet kan ESMA treffe avgjørelse om bindende megling. Det stilles supplerende krav i forbindelse med kritiske referanseverdier, herunder at den relevante kompetente myndighet har myndighet til å kreve bidrag.
Sentralbanker som er medlem av det Europeiske System av Sentralbanker, er ikke omfattet av bestemmelsene, fordi de allerede har innført systemer som sikrer overensstemmelse med målene til forordningen.
Nærmere bestemmelser om referanseverdier for varereferanseverdier og rentesatser fins i bilagene. Referanseverdier basert på grunnlagsdata fra visse regulerte enheter fritas for enkelte forpliktelser for å unngå dobbeltregulering.
Rettslige konsekvenser
Referanseverdiforordningen krever lovendring. Referanseverdiforordningen skal gjennomføres ved inkorporasjon i gjeldende referanserentelov, ved henvisning fra loven til det aktuelle vedlegget i EØS-avtalen og rettsaktnummeret til forordningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen har konsekvenser for flere typer aktører, men det er relativt få foretak som omfattes. Aktører som administrerer referanseverdier, blir påført til dels omfattende byrder av forordningen. Bidragsytere som er foretak under tilsyn stilles også overfor en rekke krav etter forordningen. Finanstilsynet får nye oppgaver etter forordningen, blant annet i forbindelse med behandling av administratorers søknader om registrering eller godkjenning, tilsynsoppgaver og rapporteringsplikt.Det legges til grunn at kostnadene de nye oppgavene medfører vil kunne dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. .
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen er vedtatt og i kraft i EU. Det er til vurdering på EFTA-siden.