Behovet for statlig inngrep må dokumenteres. Det må kunne vises til hvilken markedssvikt støtten gis for å forbedre og at markedet selv ikke ville rettet opp i ubalansen. Typiske markedssvikter på forskning, utvikling og innovasjonsområdet er positive eksterne virkninger/knowledge spill-overs, ufullstendig og asymmetrisk informasjon og koordinasjon og nettverkssvikt.

Støttens egnethet

Statsstøtte er ikke det eneste virkemiddelet som medlemslandene kan bruke for å fremme forskning, utvikling og innovasjon. I mange tilfeller vil andre virkemidler være mer egnet. Det må vurderes om støtte er det mest egnede virkemiddelet for å øke forskning, utvikling og innovasjonsaktiviteter eller om det finnes andre, mindre konkurransevridene virkemidler.

Insentiveffekt

Kun støtte som har en insentiveffekt kan være forenlig med EØS-avtalen. Insentiveffekten kommer frem ved at støtten endrer støttemottakers adferd slik at mottaker deltar i nye, flere eller andre type aktiviteter enn det han ville gjort uten støtte. Støtten har ingen insentiveffekt hvis støttemottaker har startet arbeidet med forskning, utvikling og innovasjonsaktiviteten før søknad om støtte er sendt.

Proporsjonaliteten av støtten

For at støtten skal regnes som proporsjonal, må beløpet være begrenset til det minimum som er nødvendig for å utføre den støttede aktiviteten. Støtten kan derfor bare dekke en hvis andel av de støtteberettigede kostnadene. Retningslinjene lister opp hva som regnes som støtteberettigdekostnader for de forskjellige forskning, utvikling og innovasjonstiltakene samt de gjeldene maksimum støtteintensitetene.

Kumulasjon

Støtte til forskning, utvikling og innovasjonstiltak kan kumuleres med annen støtte så lenge den totale støtten ikke overstiger terskelverdiene i retningslinjene.

Unngåelse av utilbørlig negative virkninger på konkurransen og samhandelen

For at støtten kan regnes som forenlig må de positive sidene ved støtten utveie de negative virkningen på konkurransen og samhandelen. På forskning, utvikling og innovasjonsområdet er det størst sjanse for produktmarked vridninger samt lokasjonseffekter. Når det gjelder effektene på produktmarkedene kan støtte hindre belønning av de mest effektive produsentene. Det er også mulig at støtten vil skape markedsmakt og/eller vri dynamiske insentiver. Det må derfor vises at de negative virkningene av støtten utveies av de positive og at de negative virkningene vil være begrenset til minimum.

Transparens

Støtte gitt under retningslinjene skal være transparent, det vil si at informasjon om støtten skal publiseres på internett. Fra 1. juli 2016 skal informasjon om støtte gitt under retningslinjene publiseres i nasjonal register for offentlig støtte. Informasjonen skal omfatte en full beskrivelse av støtteordningen og gjennomføringsbestemmelsen eller juridisk hjemmel for individuell støtte, støttegiver og støttemottaker, type støtte, dato for tildelingen, typen støttemottaker (SMB eller stort foretak), regionen støttemottaker er lokalisert i og hvilken økonomisk sektor støttemottaker hovedsakelig operer i (NACE gruppenivå).

Evaluering

I enkelte tilfeller kan ESA kreve at ordninger må evalueres for å sikre at støtten ikke vrir konkurransen eller påvirker samhandelen. Dette vil gjelde ordninger med store budsjetter, ukjente trekk eller der hvor det er ventet betydningsfulle endringer i markedet, teknologi eller regulering. Evalueringen skal utføres av en uavhengig ekspert på basis av en alminnelig metode. Rapporten skal offentliggjøres.

Rapportering

Det skal rapporteres årlig til ESA på støtte gitt under retningslinjene.

Økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet

Retningslinjene gjelder kun for tiltak som regnes som statsstøtte under EØS-retten. På forskning, utvikling og innovasjonsområdet vil en del aktiviteter falle utenfor regelverket, mens mange vil være i grenseområdet mellom økonomisk og ikke- økonomisk aktivitet. Retningslinjene gir noe veiledning på hvilke aktiviteter dette vil gjelde samt hvordan disse skal vurderes.

Forskningsorganisasjoner og forskiningsinfrastrukturer vil i mange tilfeller drive med økonomisk og ikke økonomisk aktivitet. Støtte til ikke-økonomisk aktivitet faller ikke inn under statsstøtteregelverket. ESA mener at følgende aktiviteter hovedsakelig vil være ikke økonomiske:

Hovedaktivitetene til forskningsorganisasjoner og forskiningsinfrastrukturer, spesielt utdanning for mer og bedre faglært menneskelige ressurser, uavhengig forskning og utvikling for mer kunnskap og bedre forståelse, vid spredning av forsknings resultater på ikke-eksklusive og ikke-diskriminerende vilkår
Kunnskapsoverførsel aktiviteter, hvor de er utført enten av forskningsorganisasjoner eller forskningsinfrastrukturer eller sammen med eller på vegne av slike organisasjoner, og hvor alt overskudd i aktivitetene er reinvestert i primæraktivitetene til forskningsorganisasjonen eller forskningsinfrastrukturen.

I de tilfellene hvor forskningsorganisasjonen eller forskningsinfrastrukturen driver nesten eksklusivt med ikke-økonomisk aktivitet og den økonomiske aktiviteten er underliggende primær aktiviteten kan hele statsstøtten falle utenfor statsstøtteregelverket. Den økonomiske aktiviteten kan ikke overstige 20%.

Økonomisk aktivitet vil typisk være utleie av utstyr, lokaler, oppdragsforskning med mer. Forskningsorganisasjonen eller forskningsinfrastrukturen vil ikke regnes som mottaker av støtte hvis den kun opptrer som et mellomledd. Dette vil generelt være tilfelle:

Både støtten og fordelen av støtten er målbar og påviselig, og det finnes en egnet mekanisme som sikrer at både støtten og fordelen er overført til sluttbruker, for eksempel gjennom reduserte priser.
Ingen videre fordel er gitt til mellomleddet ettersom det enten er valgt gjennom en anbudsrunde eller støtten er tilgjengelig for alle foretak som oppfyller de nødvendige objektive vilkårene slik at kunder som sluttbrukere er berettiget til å kjøpe tilsvarende tjenester fra enhver relevant mellomledd.

De vanlige støttereglene gjelder for sluttbruker.

[Tabeller]

• Støtteberettigede kostnader

• Maksimale støtteintensiteter

[Red. anm.:for å se tabellene, bruk lenken til EØS-notatet]

Sakkyndige instansers merknader
Spesialutvalget for offentlig støtte har vært løpende informert om arbeidet med revisjon av retningslinjene for støtte til forskning, utvikling og innovasjon. Utkast til nye retningslinjer har vært diskutert i Spesialutvalget for offentlig støtte i forbindelse med Kommisjonens høring. Referansegruppen for offentlig støtte har også vært informert om revisjonen. Norge har inngitt skriftlig innspill til Kommisjonens høringer.