Revisjon av EUs finanstilsyn: endringer til Solvens II-, MiFID II- og hvitvaskingsdirektivene
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2177 av 18. desember 2019 om endring av direktiv 2009/138/EF om adgang til å starte og utøve virksomhet innen forsikring og gjenforsikring (Solvens II), direktiv 2014/65/EU om markeder for finansielle instrumenter og av direktiv (EU) 2015/849 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme
Directive (EU) 2019/2177 of the European Parliament and of the Council of 18 December 2019 amending Directive 2009/138/EC on the taking-up and pursuit of the business of Insurance and Reinsurance (Solvency II), Directive 2014/65/EU on markets in financial instruments and Directive (EU) 2015/849 on the prevention of the use of the financial system for the purposes of money-laundering or terrorist financing
Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 27.12.2019
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.5.2020)
Sammendrag av innhold
Endringsdirektivet innebærer endringer i Solvens II, AMLD IV og MiFID med hensyn til endringer i rollen og oppgavene til EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, ESMA og EIOPA) som ble vedtatt i ESAs review (Forordning (EU) 2019/2175).
- Direktivet omfatter endringer i MiFID II som blant annet innebærer at tilsyn med leverandærer av den nye tjenesten datarapporteringstjenester legges til ESMA.
- Direktivet omfatter endringer i Solvens II som blant annet innebærer at EIOPA får en større rolle i vurderingen av interne modeller for beregning av solvenskrav i forsikringsselskaper
- Direktivet omfatter endringer i AMLD IV som blant annet gjenspeiler den nye rollen EBA har fått i anti-hvitvaskingsarbeidet, i henhold til endringene til forordning 1093/2010 (EBA-regulation).
Nærmere om endringene til Solvens II
I artikkel 2 fastsettes det enkelte endringer i Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF). I beregningen av forsikringstekniske avsetninger kan forsikringsforetakene benytte en volatilitetsjustering i fastsettelsen av den risikofrie rentekurven. Volatilitetsjusteringen består av en valutakomponent og en landkomponent. Landkomponenten benyttes kun dersom den risikokorrigerte kredittmarginen i et land ("country spread") overstiger en terskelverdi på 100 basispunkter. Denne terskelverdien senkes nå til 85 basispunkter.
Etter godkjennelse av den nasjonale tilsynsmyndigheten, kan interne modeller benyttes til å beregne hele eller deler av solvenskapitalkravet. Det fastsettes nå at nasjonale tilsynsmyndigheter skal informere EIOPA om søknader om å benytte eller endre en intern modell. Det fastsettes videre at den europeiske tilsynsmyndigheten EIOPA kan yte teknisk assistanse til nasjonale tilsynsmyndigheter som er involvert i søknadsbehandlingen, dersom de ber om slik assistanse.
Det fastsettes bestemmelser for å styrke informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom tilsynsmyndigheter i oppfølgingen av forsikringsforetakenes grensekryssende virksomhet. Dette omfatter notifiseringskrav ved søknad om konsesjon for foretak som planlegger vesentlig grensekryssende virksomhet, samt ved svekket soliditet i slike foretak. I tillegg kan EIOPA opprette samarbeidsplattformer for utveksling av informasjon mellom berørte tilsynsmyndigheter.
Nærmere om endringene til MiFID II
Kompetanse til å gi autorisasjon til tilbydere av datarapporteringstjenester og tilsynet med disse overføres til ESMA. Bestemmelser om dette i MiFID II (Direktiv 2014/65/EU) slettes derfor.
Nærmere om endringene til AMLD IV
Som følge av endringer i EBA-regulation hvor EBA gis en større rolle i anti-hvitvaskingsarbeidet, endres AMLD IV til å gjenspeile dette. Blant annet gis EBA myndighet til å utarbeide "Guidelines" om risikofaktorene som skal vurderes og tiltakene som skal iverksettes i situasjoner med forenklet og forsterket kundekontroll. Denne myndigheten gis de fra 1. januar 2020. Videre er det bestemmelser om hvordan EBA og medlemslandene skal forholde seg til tilfeller hvor tredjelands regelverk forhindrer implementeringen av regler og prosedyrer under hvitvaskingsdirektivet. I tillegg gis EBA myndighet til å utarbeide "Guidelines" adressert til nasjonale kompetente myndigheter, om karakteristikkene ved en risiko-basert tilnæring til tilsyn, og hvilke elementer et risiko-basert tilsyn består i. I tillegg pålegges medlemslandene informasjonsplikter overfor EBA.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Dersom forslaget vedtas i sin nåværende form må det vurderes om rettsakten vil innebære overføring av myndighet til overnasjonalt organ. Etter vedtak i EU og innlemmelse i EØS-avtalen, vil reglene kunne gjennomføres nasjonalt ved å endre det forestående norske regelverket for gjennomføring av MIFID II-direktivet, samt ved å endre Solvens II-forskriften, og sannsynligvis også finansforetakslovens bestemmelser om tilsyn med forsikringsselskaper.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det at tilsyn for leverandører av datarapporteringstjenester legges til ESMA (med vedtakskompetanse til EFTAs overvåkingsorgan), har ikke store konsekvenser for Finanstilsynet, da denne type tjeneste er ny og er i dag ikke underlagt tilsyn nasjonalt. Det vil ha konsekvenser for eventuell ny leverandør av tjenesten å bli underlagt tilsyn av ESMA/EFTAs overvåkingsorgan.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert forslaget. Finansdepartementet avga høringsuttalelse til Kommisjonen tidlig i prosessen. Høringsuttalelsen var basert på innspill fra Finanstilsynet. EFTA-landene har også avgitt felles høringsuttalelse til Kommisjonen i en tidlig fase.
Vurdering
EUs finanstilsyn ble etablert i 2010. I perioden 2010–2016 forhandlet EU- og EFTA-landene om å finne en løsning for hvordan rollen og oppgavene til EUs finanstilsyn kunne håndteres i EØS-avtalen. Stortinget ga sitt samtykke til løsning juni 2016. Samtykket ble gitt etter reglene i Grunnloven §115 om suverenitetsavståelse, med mer enn 3/4 flertall.
Med dette direktivet legges ytterligerekompetanse til EUs finanstilsyn. EØS-rettslige problemstillinger vil kunne være
• utvidet direkte tilsyn i ESMA av leverandører av datarapporteringstjenester
• EIOPAs styrkede innflytelse når det gjelder vurdering av interne modeller for beregning av solvens krav i forsikringsselskaper
• utvidet rolle for EBA i tilsynet med anti-hvitvasking
Det vil være behov for EØS-tilpasninger.
Status
Kommisjonens forlsag er til behandling i Rådet og EU-parlamentet.
Sammendrag av innhold
Endringsdirektivet innebærer endringer i Solvens II, AMLD IV og MiFID med hensyn til endringer i rollen og oppgavene til EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, ESMA og EIOPA) som ble vedtatt i ESAs review (Forordning (EU) 2019/2175).
- Direktivet omfatter endringer i MiFID II som blant annet innebærer at tilsyn med leverandærer av den nye tjenesten datarapporteringstjenester legges til ESMA.
- Direktivet omfatter endringer i Solvens II som blant annet innebærer at EIOPA får en større rolle i vurderingen av interne modeller for beregning av solvenskrav i forsikringsselskaper
- Direktivet omfatter endringer i AMLD IV som blant annet gjenspeiler den nye rollen EBA har fått i anti-hvitvaskingsarbeidet, i henhold til endringene til forordning 1093/2010 (EBA-regulation).
Nærmere om endringene til Solvens II
I artikkel 2 fastsettes det enkelte endringer i Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF). I beregningen av forsikringstekniske avsetninger kan forsikringsforetakene benytte en volatilitetsjustering i fastsettelsen av den risikofrie rentekurven. Volatilitetsjusteringen består av en valutakomponent og en landkomponent. Landkomponenten benyttes kun dersom den risikokorrigerte kredittmarginen i et land ("country spread") overstiger en terskelverdi på 100 basispunkter. Denne terskelverdien senkes nå til 85 basispunkter.
Etter godkjennelse av den nasjonale tilsynsmyndigheten, kan interne modeller benyttes til å beregne hele eller deler av solvenskapitalkravet. Det fastsettes nå at nasjonale tilsynsmyndigheter skal informere EIOPA om søknader om å benytte eller endre en intern modell. Det fastsettes videre at den europeiske tilsynsmyndigheten EIOPA kan yte teknisk assistanse til nasjonale tilsynsmyndigheter som er involvert i søknadsbehandlingen, dersom de ber om slik assistanse.
Det fastsettes bestemmelser for å styrke informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom tilsynsmyndigheter i oppfølgingen av forsikringsforetakenes grensekryssende virksomhet. Dette omfatter notifiseringskrav ved søknad om konsesjon for foretak som planlegger vesentlig grensekryssende virksomhet, samt ved svekket soliditet i slike foretak. I tillegg kan EIOPA opprette samarbeidsplattformer for utveksling av informasjon mellom berørte tilsynsmyndigheter.
Nærmere om endringene til MiFID II
Kompetanse til å gi autorisasjon til tilbydere av datarapporteringstjenester og tilsynet med disse overføres til ESMA. Bestemmelser om dette i MiFID II (Direktiv 2014/65/EU) slettes derfor.
Nærmere om endringene til AMLD IV
Som følge av endringer i EBA-regulation hvor EBA gis en større rolle i anti-hvitvaskingsarbeidet, endres AMLD IV til å gjenspeile dette. Blant annet gis EBA myndighet til å utarbeide "Guidelines" om risikofaktorene som skal vurderes og tiltakene som skal iverksettes i situasjoner med forenklet og forsterket kundekontroll. Denne myndigheten gis de fra 1. januar 2020. Videre er det bestemmelser om hvordan EBA og medlemslandene skal forholde seg til tilfeller hvor tredjelands regelverk forhindrer implementeringen av regler og prosedyrer under hvitvaskingsdirektivet. I tillegg gis EBA myndighet til å utarbeide "Guidelines" adressert til nasjonale kompetente myndigheter, om karakteristikkene ved en risiko-basert tilnæring til tilsyn, og hvilke elementer et risiko-basert tilsyn består i. I tillegg pålegges medlemslandene informasjonsplikter overfor EBA.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Dersom forslaget vedtas i sin nåværende form må det vurderes om rettsakten vil innebære overføring av myndighet til overnasjonalt organ. Etter vedtak i EU og innlemmelse i EØS-avtalen, vil reglene kunne gjennomføres nasjonalt ved å endre det forestående norske regelverket for gjennomføring av MIFID II-direktivet, samt ved å endre Solvens II-forskriften, og sannsynligvis også finansforetakslovens bestemmelser om tilsyn med forsikringsselskaper.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det at tilsyn for leverandører av datarapporteringstjenester legges til ESMA (med vedtakskompetanse til EFTAs overvåkingsorgan), har ikke store konsekvenser for Finanstilsynet, da denne type tjeneste er ny og er i dag ikke underlagt tilsyn nasjonalt. Det vil ha konsekvenser for eventuell ny leverandør av tjenesten å bli underlagt tilsyn av ESMA/EFTAs overvåkingsorgan.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert forslaget. Finansdepartementet avga høringsuttalelse til Kommisjonen tidlig i prosessen. Høringsuttalelsen var basert på innspill fra Finanstilsynet. EFTA-landene har også avgitt felles høringsuttalelse til Kommisjonen i en tidlig fase.
Vurdering
EUs finanstilsyn ble etablert i 2010. I perioden 2010–2016 forhandlet EU- og EFTA-landene om å finne en løsning for hvordan rollen og oppgavene til EUs finanstilsyn kunne håndteres i EØS-avtalen. Stortinget ga sitt samtykke til løsning juni 2016. Samtykket ble gitt etter reglene i Grunnloven §115 om suverenitetsavståelse, med mer enn 3/4 flertall.
Med dette direktivet legges ytterligerekompetanse til EUs finanstilsyn. EØS-rettslige problemstillinger vil kunne være
• utvidet direkte tilsyn i ESMA av leverandører av datarapporteringstjenester
• EIOPAs styrkede innflytelse når det gjelder vurdering av interne modeller for beregning av solvens krav i forsikringsselskaper
• utvidet rolle for EBA i tilsynet med anti-hvitvasking
Det vil være behov for EØS-tilpasninger.
Status
Kommisjonens forlsag er til behandling i Rådet og EU-parlamentet.