BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.12.2021)

Sammendrag av innhold

Europaparlamentet og Rådet vedtok 11. desember 2018 ny forordning om opprettelse av Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC). 

BEREC ble opprettet i 2009 gjennom forordning nr. 1211/2009. BEREC er et uavhengig, rådgivende organ uten myndighet til å fatte beslutninger. BEREC har ikke rettslig status som egen juridisk person. Dette skiller organet fra typiske felleskapsbyråer som er opprettet på andre områder i EU.

I det nye forordningen styrkes BERECs rolle og BEREC tillegges en rekke nye oppgaver. BEREC skal sikre harmonisert anvendelse av de felleseuropeiske reglene for elektronisk kommunikasjon for å bidra til utvikling av det indre marked. BEREC skal fremme utbredelse og ibruktagen av høyhastighetsnett, konkurranse på tilbud av elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester og brukernes interesser. BERECs mandat utvides til også å omfatte enkelte deler av frekvens- og nummerforvaltningen.

BERECs oppgaver:

BEREC blir tillagt en rekke nye oppgaver i den nye forordningen. Av artikkel 4 fremgår det at BEREC blant annet skal:

• bistå og rådgi Kommisjonen, Parlamentet, Rådet eller nasjonale regulatører på forespørsel, eller etter eget initiativ om tekniske spørsmål innenfor sitt kompetanseområde,
• bistå og rådgi Kommisjonen på forespørsel eller etter eget initiativ når det gjelder forberedelse av regulatoriske forslag innenfor området elektronisk kommunikasjon,
• avgi uttalelser på en rekke områder, herunder tverrnasjonale konflikter, medlemsstatenes utkast til markedsregulering, mal for kontraktsammendrag, fastsetting av maksimale termineringspriser for fast- og mobiltelefoni,
• utarbeide retningslinjer blant annet når gjelder felles tilnærming for å møte tverrnasjonal sluttbrukeretterspørsel, felles kriterier for forvaltning av nummerressurser, QoS parameter, nettnøytralitet og internasjonal gjesting,
• utarbeide retningslinjer på forespørsel fra Kommisjonen, Parlamentet, Rådet eller nasjonale regulatører, eller etter eget initiativ når det gjelder regulatoriske spørsmål som omfatter en signifikant andel medlemsland eller som inneholder et tverrnasjonalt element,
• der det er relevant, delta i fagfellevurderings forum når det gjelder utkast til frekvenstildelingsprosedyrer,
• delta i spørsmål som gjelder markedsregulering og konkurranse relatert til radiospektrum, 
• foreta analyser av potensielle tverrnasjonale markeder og tverrnasjonal sluttbrukeretterspørsel, og 
• utarbeide og administrere et register over notifiserte tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester og et register over nummer som er tillatt for bruk over landegrenser.

BERECs rolle når det gjelder tilsynsmyndighetenes notifikasjon av utkast til markedsvedtak (markedsavgrensning, utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling (SMP) og pålegg av virkemidler) videreføres og styrkes noe. Tilsynsmyndighetenes notifikasjoner skal sendes til BEREC i tillegg til Kommisjonen (eller ESA for EØS/EFTA-landene) og andre tilsynsmyndigheter. Tilsynsmyndighetene må ta ”the utmost account of” Kommisjonens/ESAs og BERECs eventuelle kommentarer. Dersom Kommisjonen/ESA gir uttrykk for ”serious doubts” i forbindelse med utkast til markedsanalyse og/eller foreslåtte virkemidler, skal BEREC gi sine synspunkter vedrørende Kommisjonens innvendinger. Kommisjonen/ESA er da forpliktet til å ta ”the utmost account of” BEREC sine synspunkter i sin uttalelse.  

Organisering av BEREC:

Det fremgår av artikkel 6 at BEREC skal bestå av "Board of Regulators" (styret) og av arbeidsgrupper. Av artikkel 7 følger det videre at styret skal bestå av ett medlem (normalt lederen for de ulike tilsynsmyndighetene) fra hver av medlemsstatene i EU og at Kommisjonen skal delta i alle diskusjoner i Styret på relevant nivå og uten stemmerett. Styret skal ledes av en formann utnevnt av dets medlemmer for ett år av gangen. Avstemninger skal som hovedregel avgjøres med simpelt flertall. I et nærmere angitte saker kreves det to tredjedels flertall så som i saker der BEREC vedtar sin innstilling (”opinion”) vedrørende utkast til markedsanalyse og SMP-vedtak notifisert av tilsynsmyndighetene. Styret skal utføre BERECs oppgaver slik de fremgår av artikkel 4, i tillegg til enkelte andre oppgaver (f.eks. vedta BERECs årlige arbeidsprogram, godkjenne budsjettet til driften av BEREC-kontoret).

Når det gjelder deltakelse for tredjeland i BEREC, fremgår det av artikkel 35 nr. 2 at "BEREC skal være åben over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom". I fortalen punkt 34 heter det at BEREC bør "..være åbent over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom, navnlig EØS/EFTA-lande og kandidatlande.".

The Agency of Support for BEREC (BEREC-kontoret) 

"the Agency of Support for BEREC" eller "the BEREC Office" (BEREC-kontoret) skal avløse Office som ble etablert gjennom forordning 1211/2009. Støttekontoret er et fellesskapsorgan med status som juridisk person som skal yte faglig og administrativ bistand til BEREC (forberede saker). BEREC-kontoret har rettslig, administrativ og finansiell autonomi, og skal bestå av et forvaltningsstyre (Management Board, tidligere Managment Committee) og en direktør. I forvaltningsstyret sitter en representant per medlemsland (samme som i Board of Reguators) i tillegg til en representant fra Kommisjonen, alle med stemmerett. I henhold til artikkel 31 skal BEREC-kontoret ha det antall ansatte som anses nødvendig for å utføre oppgavene det er tillagt. I tillegg til dagens finansiering som dels skjer over fellesskapsbudsjettet og dels ved frivillige bidrag fra medlemsstatene og/eller fra deres tilsynsmyndigheter, kan BEREC-kontoret i henhold til artikkel 25 nr. 3 c, ta betalt for publikasjoner og andre tjenester BEREC-kontoret yter.   

Forordningen inneholder også en endring av forordning 2015/2120 (TSM-forordningen). Artikkel 50 oppstiller nå en pristaksregulering av internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester innenfor EØS-området. Denne reguleringen innebærer at det innføres en maksimalpris for internasjonale anrop og SMS som originerer (starter opp) i medlemsstaten hvor forbrukerens tilbyder er etablert, og som terminerer (avsluttes) i et fast- eller mobilnummer som inngår i den nasjonale nummerplanen i en annen medlemsstat. Denne maksimalprisreguleringen trådte i kraft 15. mai 2019 for medlemsstatene. I Norge ble tilsvarende regler innført fra 1. juli 2019 gjennom en endring av ekomloven og ekomforskriften.

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningen er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).

Rettslige konsekvenser

Forordningen faller inn under rettsakter i ”gruppe 1” (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Ettersom det her er snakk om en forordning som får øyeblikkelig horisontal og vertikal direkte virkning i medlemsstatene, er det ikke krav om nærmere inkorporering i nasjonal rett for medlemsstatene. For Norges del vil den måtte inkorporeres (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett ved en gjennomføringsbestemmelse i forskrift, og selve forordningen, oversatt til norsk, vil bli tatt inn som vedlegg til denne. Forordningen vil videre også medføre endringer på lov- eller forskriftsnivå, særlig hva angår prosedyrebestemmelser, når den samlede revisjonen av ekomregelverket (ekomdirektivet) skal innarbeides i norsk rett.

Forordningen nødvendiggjør lovendringer og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 andre ledd. Det vil bli tatt konstitusjonelt forbehold ved innlemmelsen i EØS-avtalen. Ettersom innlemming av forordningen i EØS-avtalen og deltakelse i BEREC for Norge vil innebære en forpliktelse om finansielt bidrag fra Norge, må den legges frem for Stortinget på vanlig måte, jf. Grl. § 26 annet ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Av artikkel 25 nr. 3 d fremgår det at tredje land ved deltakelse i BEREC skal bidra finansielt til BERECs virksomhet. Dersom Norge blir medlem uten stemmerett i BEREC vil vi måtte bidra finansielt etter vanlig fordelingsnøkkel. For 2021 er Norges årlige bidrag estimert til i overkant av 182 000 euro i henhold til opplsniger innhentet fra EFTA-sekretariatet.

Forordningen isolert sett vurderes i utgangspunktet ikke å ha større bedriftsøkonomiske eller samfunnsøkonomiske konsekvenser, selv om økt harmonisering forventes å gi positive samfunnsøkonomiske gevinster.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble orientert om forslag til revidert rammeverk for elektronisk kommunikasjon, herunder BEREC forordningen, på møte i SU kommunikasjoner 1. desember 2016. EØS-foreløpig posisjonsnotat ble behandlet i møte i SU kommunikasjoner 14. september 2017. EØS-posisjonsnotat ble godkjent ved skriflig prossedyre i SU ommunikasjoner 30. oktober 2019.

Nkom og Samferdselsdepartementet avholdt 31. oktober 2016 et aktørmøte om det reviderte rammeverket, herunder forslag til BEREC forordning. Tilbyderne og andre berørte ble i møtet og i etterkant av møtet oppfordret til å komme med innspill til departementet til forslaget. Vi mottok imidlertid svært få kommentarer fra tilbyderne når det gjelder forslaget til ny BEREC-forordning.

Forordningen anses EØS-relevant (forordningen står i nær sammenheng med ekomdirektivet som utgjør det regulatoriske rammeverket på området for elektronisk kommunikasjon, og som reviderer ekompakken fra 2002, endret i 2009 som allerede er innlemmet i EØS-avtalen). Forordningen anses videre som akseptabel, med de tilpasninger EFTA-siden ber om i utkast til EØS-komiteebeslutning.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Forordningen ble vedtatt 11. desember 2018 og ble publisert i Official Journal 17. desember. Forordningen trådte i kraft 20. desember 2018. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 24. september 2021 med tilpasning. Samtlige EØS EFTA-land har tatt artikkel 103-forbehold. EØS-komitebeslutningen vil dermed ikke tre i kraft før alle tre har løftet sitt konstitusjonelle forbehold.