Sammenslutning av europeiske tilsynsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC) (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1971 av 11. desember 2018 om opprettelse av sammenslutningen av europeiske tilsynsmyndigheter på området elektronisk kommunikasjon og støttekontoret (BEREC-kontoret), om endring av forordning (EU) 2015/2120 og om oppheving av forordning (EF) nr. 1211/2009

Regulation (EU) 2018/1971 of the European Parliament and of the Council of 11 December establishing the Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC) and the Agency for Support for BEREC (BEREC Office), amending Regulation (EU) 2015/2120 and repealing Regulation (EC) No 1211/2009

Del av:

Siste nytt

Høring om norsk gjennomføring av pristaksregulering igangsatt av Samferdselsdepartementet 11.12.2018. Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 17.12.2018

EUs nye BEREC-forordning vil senke maksimalprisene for internasjonale samtaler og SMS i EU fra 15. mai 2019. For å sikre at norske forbrukere får tilsvarende prisreduksjoner fra samme dato, kan forordningens pris­bestemmelser bli gjennomført i norsk rett i forkant av innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen. Det fremgår av Samferdselsdepartementets forslag til forskriftsendringer som nå er på høring. Endringene vil gjelde det norske forbrukere betaler for å ringe eller sende SMS fra Norge til et annet land i EU/EØS-området.
Den reviderte BEREC-forordningen ble publisert i EU-tidende 17. desember 2018. Av vedtaket går det fram at EØS/EFTA-landene i framtiden vil kunne delta i BERCs styringsorganer og arbeidsgrupper. På grunn av tidligere uklarhet om betingelsene for dette har Norge, Island og Liechtenstein ikke villet innlemme den opprinnelige BERC-forordningen i EØS-avtalen.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.5.2019)

Sammendrag av innhold
Europaparlamentet og rådet vedtok 11. desember 2018 ny forordning om opprettelse av Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC). Rettsakten inngikk i sin tid i den såkalte "connectivity package" som ble lagt frem av Kommisjonen i september 2016 og som i tillegg til en ny BEREC-forordning inneholdt et forslag til nytt felleseuropeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon (ekomkodeksen), en meddelelse om det europeiske gigabitsamfunn med tre nye bredbåndsmål, en handlingsplan for 5G og endringer i CEF-forordningen for å fremme internettilgang i lokalsamfunn.

BEREC ble opprettet i 2009, gjennom forordning nr. 1211/2009, som en såkalt "body", delvis forankret i privatrett og delvis i EU rett. I det nye forordningen styrkes BERECs rolle og BEREC tillegges en rekke nye oppgaver. BEREC skal sikre harmonisert anvendelse av de felleseuropeiske reglene for elektronisk kommunikasjon for derigjennom å bidra til utvikling av det indre marked. BEREC skal fremme utbredelsen og ibruktagen av høyhastighetsnett, konkurranse på tilbud av elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester og brukernes interesser.BERECs mandat utvides til også å omfatte frekvens- og nummerregulering.

Forordningen ble gjennom behandlingen i parlamentet og rådet endret på en rekke punkter. Parlamentet og rådet har blant annet ikke ønsket å gjøre BEREC om til et EU-byråd slik kommisjonen foreslo og heller ikke videreført flere av kommisjonens forslag når det gjelder organiseringen av BEREC. BEREC forblir dermed et uavhengig, rådgivende organ uten myndighet til å fatte beslutninger. BEREC får heller ikke rettslig status som egen juridisk person. Dette skiller organet fra typiske felleskapsbyråer som er opprettet på andre områder i EU.

Etter behandlingen i Rådet og Parlamentet kom det inn en endring av forordning 2015/2120 (TSM-forordningen). Artikkel 50 oppstiller nå en pristaksreguleringen av internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester innenfor EØS-området. Denne reguleringen innebærer at det innføres en maksimalpris for internasjonale anrop og SMS som originerer (starter opp) i medlemsstaten hvor forbrukerens tilbyder er etablert, og som terminerer (avsluttes) i et fast eller mobilnummer som inngår i den nasjonale nummerplanen i en annen medlemsstat. Denne maksimalprisreguleringen skal gjelde fra 15. mai 2019.

BERECs oppgaver:

BEREC blir tillagt en rekke nye oppgaver i den nye forordningen. Av artikkel 4 fremgår det at BEREC blant annet skal:

• bistå og rådgi Kommisjonen, Parlamentet, Rådet eller nasjonale regulatører på forespørsel, eller etter eget initiativ om tekniske spørsmål innenfor sitt kompetanseområde

• bistå og rådgi Kommisjonen på forespørsel eller etter eget initiativ når det gjelder forberedelse av regulatoriske forslag innenfor området elektronisk kommunikasjon

• avgi uttalelser på en rekke områder, herunder grenseoverskridende konflikter, medlemsstatenes forslag til markedsregulering, mal for kontraktssammendrag, fastsetting av maksimale termineringspriser for fast- og mobiltelefoni

• utarbeide retningslinjer blant annet når gjelder felles tilnærming for å møte transnasjonal sluttbruker etterspørsel, felles kriterier for forvaltning av nummerressurser, QoS parameter, nettnøytralitet og internasjonal gjesting,

• utarbeide retningslinjer på forespørsel fra Kommisjonen, Parlamentet, Rådet eller nasjonale regulatører, eller etter eget initiativ når det gjelder regulatoriske spørsmål som omfatter en signifikant andel medlemsland eller som inneholder et grenseoverskridende element

• der det er relevant, delta i fagfellevurderings forum når det gjelder utkast til frekvenstildelingsprosedyrer

• delta i spørsmål som gjelder markedsregulering og konkurranse relatert til radiospektrum

• foreta analyser av potensielle trans-nasjonale markeder og trans-nasjonal sluttbruker etterspørsel

• utarbeide og administrere et register over notifiserte tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester og et register over nummer som er tillatt for bruk over landegrenser

BERECs rolle når det gjelder NRAenes notifikasjon av utkast til markedsvedtak (markedsavgrensning, utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling (SMP) og pålegg av virkemidler) er uforandret. NRAenes notifikasjoner skal sendes til BEREC i tillegg til Kommisjonen (eller ESA for EØS/EFTA-landene) og andre NRAer. NRAene må ta ”the utmost account of” Kommisjonens/ESAs og BERECs eventuelle kommentarer (fase 1). Dersom Kommisjonen/ESA gir uttrykk for ”serious doubts” i forbindelse med utkast til markedsanalyse og/eller foreslåtte virkemidler, skal BEREC gi sine synspunkter vedrørende Kommisjonens innvendinger. Kommisjonen/ESA er da forpliktet til å ta ”the utmost account of” BEREC sine synspunkter i sin uttalelse (fase 2).

Organisering av BEREC:

Det fremgår av artikkel 6 at BEREC skal bestå av "Board of Regulators" (styret) og av arbeidsgrupper. Av artikkel 7 følger det videre at styret skal bestå av ett medlem (normalt lederen for de ulike NRAene) fra hver av medlemsstatene i EU og at Kommisjonen skal delta i alle diskusjoner i Styret på relevant nivå og uten stemmerett. Styret skal ledes av en formann utnevnt av dets medlemmer for ett år av gangen. Avstemninger skal som hovedregel avgjøres med simpelt flertall. I en nærmere angitte saker kreves det to tredjedels flertall så som i saker der BEREC vedtar sin innstilling (”opinion”) vedrørende utkast til markedsanalyse og SMP-vedtak notifisert av NRAene. Styret skal utføre BERECs oppgaver slik de fremgår av artikkel 4, i tillegg til enkelte andre oppgaver (f.eks. vedta BERECs årlige arbeidsprogram, godkjenne budsjettet til driften av Støttekontoret).

Når det gjelder deltakelse for tredjeland i BEREC, fremgår det av artikkel 35 nr. 2 at "BEREC skal være åben over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom". I fortalen punkt 34 heter det at BEREC bør "..være åbent over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom, navnlig EØS/EFTA-lande og kandidatlande.".

The Agency of Support for BEREC (Støttekontoret)

"the Agency of Support for BEREC" eller "the BEREC Office" (støttekontoret) skal avløse Office som ble etablert gjennom forordning 1211/2009. Støttekontoret er et fellesskapsorgan med status som juridisk person som skal yte faglig og administrativ bistand til BEREC (forberede saker). Støttekontoret har rettslig, administrativ og finansiell autonomi, og skal bestå av et forvaltningsstyre (Management Board, tidligere Managment Committee) og en direktør. I forvaltningsstyret sitter en representant per medlemsland (samme som i Board of Reguators) i tillegg til en representant fra Kommisjonen, alle med stemmerett. I henhold til artikkel 31 skal Støttekontoret ha det antall ansatte som anses nødvendig for å utføre oppgavene det er tillagt. I tillegg til dagens finansiering som dels skjer over fellesskapsbudsjettet og dels ved frivillige bidrag fra medlemsstatene og/eller fra deres NRAer, kan Støttekontoret i henhold til artikkel 25 nr.3 c, ta betalt for publikasjoner og andre tjenester Støttekontoret yter.

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningen er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).

Rettslige konsekvenser
Forordningen faller inn under rettsakter i ”gruppe 1” (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Ettersom det her er snakk om en forordning som får øyeblikkelig horisontal og vertikal direkte virkning i medlemsstatene, er det ikke krav om nærmere inkorporering i nasjonal rett for medlemsstatene. For Norges del, dersom rettsakten blir funnet EØS-relevant og akseptabel og blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den måtte inkorporeres (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett ved en gjennomføringsbestemmelse i forskrift, og selve forordningen, oversatt til norsk, vil bli tatt inn som vedlegg til denne.Forslaget vil trolig også medføre endringer på lov- eller forskriftsnivå, særlig hva angår prosedyrebestemmelser, når den samlede revisjonen av ekomregelverket (ekomkodeksen) skal innarbeides i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Av artikkel 25 nr. 3 d fremgår det at tredje land ved deltakelse i BEREC skal bidra finansielt til BERECs virksomhet. Dersom Norge blir medlem uten stemmerett i BEREC vil vi måtte bidra finansielt etter vanlig fordelingsnøkkel. For 2019, dersom Norge skulle bli medlem, vill vårt bidrag være på omlag NOK 1,2 million. Kostnader forbundet med en eventuell fremtidig deltakelse i BEREC, vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget isolert sett vurderes i utgangspunktet ikke å ha større bedriftsøkonomiske eller samfunnsøkonomiske konsekvenser, selv om økt harmonisering forventes å gi positive samfunnsøkonomiske gevinster.

Konstitusjonelt forbehold ved innlemmelse i EØS-avtalen
Forordningen nødvendiggjør lovendringer og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 andre ledd. Det vil bli tatt konstitusjonelt forbehold ved innlemmelsen i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Det ble orientert om forslag til revidert rammeverk for elektronisk kommunikasjon, herunder BEREC forordningen, på møte i SU kommunikasjoner 1. desember 2016. Rettsakten har imidlertid ennå ikke formelt blitt behandlet i SU kommunikasjoner.

Nkom og Samferdselsdepartementet avholdt 31. oktober 2016 et aktørmøte om det reviderte rammeverket, herunder forslag til BEREC forordning. Tilbyderne og andre berørte ble i møtet og i etterkant av møtet oppfordret til å komme med innspill til departementet til forslaget. Vi mottok imidlertid svært få kommentarer fra tilbyderne når det gjelder forslaget til ny BEREC-forordning.

Konklusjon
Forordningen anses EØS-relevant (forordningen står i nær sammenheng med ekomkodeksen som utgjør det regulatoriske rammeverket på området for elektronisk kommunikasjon, og som reviderer ekompakken fra 2002, endret i 2009 som allerede er innlemmet i EØS-avtalen). Forordningen anses i hovedsak som akseptabel, selv om det trolig vil være behov for enkelte materielle tilpasninger i forbindelse med innlemmelse i EØS-avtalen (se nærmere om dette nedenfor).

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Forordningen ble vedtatt 11. desember 2018 og ble publisert i Official Journal 17. desember. Forordningen trådte i kraft 20. desember 2018.

Forslaget er til vurdering i EØS/EFTA-landene som har startet arbeidet med å identifisere evnetuelt behov for tilpasningstekst og å utarbeide utakst til tilpaningstekst.