Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1108 av 13. mars 2024 om endring av forordning (EU) nr. 748/2012 med hensyn til den opprinnelige luftdyktigheten til ubemannede luftfartøysystemer som er underlagt sertifisering, og delegert forordning (EU) 2019/945 med hensyn til ubemannede luftfartøysystemer og tredjelandsoperatører av ubemannede flysystemer
Sikkerhetsregler for droner: endringsbestemmelser
EØS-notat offentliggjort 6.12.2024
Tidligere
- Utkast til delegert kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 13.3.2024
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 23.5.2024
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2024)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2024/1108 utfyller grunnforordningen (EU) 2018/1139 med å etablere regler for sertifisering av ubemannede luftfartøysystemer (RMT.0230). Disse reglene tas inn i forordning (EU) 748/2012 og i forordning (EU) 2019/945.
Forordning (EU) 2024/1108 er del av en regelverkspakke som etablerer felleseuropeiske luftdyktighetsregler (sertifisering og vedlikehold) for ubemannede luftfartøysystemer.
Denne regelverkspakken representerer første trinn i etablering av felleseuropeiske regler for droner i såkalt "sertifisert kategori". De felleseuropeiske reglene for luftfart med ubemannede luftfartøyer er utarbeidet etter et risikobasert prinsipp. Reguleringen er tilpasset risikoen operasjonen utgjør for omgivelsene, fremfor skillet mellom privatflyging og kommersiell flyging som ellers finnes i reglene for annen luftfart. Sertifisert kategori vil gjelde operasjonene med høyest risiko. Reglene her vil komplettere reglene som alt er etablert om droner i "åpen" og i "spesifikk" kategori i forordningene 2019/945 og 2019/947.
Reglene i forordning (EU) 2024/1108 vil gjelde ubemannede luftfartøysystemer hvor sertifisering er påkrevd etter bestemmelsen i forordning 2019/945 artikkel 40. Avgjørende for kravet om sertifisering etter bestemmelsen er enten: (1) størrelsen på luftfartøyet, (2) bruken av det i seg selv (transport av personer eller farlig gods), eller (3) hvor operasjonen i spesifikk kategori innebærer høy risiko. Sertifisering av luftfartøyet er i disse tilfellene ansett nødvendig som riskoreduserende tiltak.
Reguleringen gjør her bruk av de allerede etablerte regelsettene om sertifisering av luftfartøyer. Dette er gjort gjennom at reglene om sertifisering av slike ubemannede luftfartøysystemer tas inn i forordning (EU) 748/2012, Part 21 som ellers inneholder regler for sertifisering av andre luftfartøy. De etablerte reglene om sertifisering gjøres altså gjeldende (bl.a. krav om at design og produksjon skal skje hos godkjente organisasjoner), men med nødvendige tilpasninger for særegenhetene ved sertifisering av ubemannede luftfartøysystemer. Dette gjelder særlig sertifiseringen av kontrollsystemet (CMU). En CMU skal kunne sertifiseres uavhengig av luftfartøyet ettersom den i seg selv ikke er del av luftfartøyet. Reglene etablerer derfor regler som tillater separate typesertifikat (TC) for fartøyet og for CMU.
Som nevnt over inneholder forordning (EU) 2019/945 bestemmelsene om når det er krav om sertifisering av ubemannede luftfartøysystem. Det gjøres derfor tilpasninger i denne forordningen slik at bestemmelsene henger sammen med de ovennevnte endringene av forordning (EU) 748/2012. Bl.a. introduseres definisjon av CMU og det tas inn nødvendige referanser til forordning (EU) 748/2012.
Merknader
Hjemmel i EF-traktaten
De nye reglene er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139 (ny EASA basisforordning), som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.
Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) 2024/1108 anses EØS relevant og må gjennomføres i Norge. Dette vil skje på forskriftsnivå.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene vil først og fremst få konsekvenser for EASA, og for organisasjoner som designer og produserer ubemannede luftfartøysystemer. Per i dag har vi få slike produsenter i Norge. Konsekvensene av reglene forventes å bli positive for slike produsenter. Overgangen til felleseuropeiske sertifiseringsregler vil erstatte behovet for å få slike fartøyer godkjent i hvert enkelt land de skal selges i, i alle fall i Europa. Reglene om sertifisering vil dermed kunne gi enklere tilgang til det europeiske markedet, og sannsynligvis lavere kostnader ifbm. godkjenning av slike produkter ettersom EASAs sertifisering erstatter ulike nasjonale godkjenninger.
Reglene om sertifisering av slike ubemannede luftfartøysystemer vil også åpne markedet for tjenester med droner. Dette vil gjelde operasjoner som medfører høyeste grad av risiko innen spesifikk kategori. Slike operasjoner utføres ikke i dag, men vil muliggjøres når droner som er sertifisert etter de nye reglene kommer på markedet.
Reglene ventes ikke å få vesentlige konsekvenser for Luftfartstilsynet, men reglene vil kunne medføre søknader fra operatører som ønsker å ta i bruk slike dronesystemer.
Sakkyndige instansers merknader
Vurdering
Forordning (EU) 2024/1108 anses som EØS-relevant og akseptabel.
Under EASAs arbeid med utformingen av reglene har Luftfartstilsynet deltatt i konsultasjonene og har støttet konseptet til regulering. Avveiingene som ligger til grunn for kravene om sertifisering, og løsningene som er valgt i forslaget til regler, virker også å treffe sikkerhetshensynene som må tas uten å overregulere. Dette gjelder også bestemmelsene i forordning (EU) 2024/1108, hvor valget om å følge den ellers gjeldende reguleringen om sertifisering av luftfartøyer må anses hensiktsmessig.
Status
Forordning (EU) 2024/1108 ble vedtatt av Europakommisjonen 13. mars 2024 og er del av en regelverkspakke på fem forordninger om sertifisering av ubemannede luftfartøysystemer og bruk av VTOL-fartøyer. Utkast til disse forordningene er utarbeidet av EASA og publisert som EASA opinion 03/2023.